Marine grunnkart i kystsonen

Marine grunnkart bidrar med nøkkelkunnskap når Stavanger kommune planlegger hvordan de skal utvikle, bruke og beskytte sine sjøområder fram til 2040.

Tareskogen på havbunnen er en viktig ressurs for naturlig lagring av karbon og planetens evne til å kjøle seg ned. Marine grunnkart kan brukes for redde tareskogen fra å bli spist opp av kråkeboller, som ødelegger dens livsgrunnlag.

Da Grieg Seafood skulle søke om utvidelse av en lokalitet, brukte de Marine grunnkart i kystsonen for å identifisere områder som bør undersøkes nærmere.

Styrmann Truls Bjørkestøl i Seløy Undervannsservice AS i Herøy i Nordland har lang erfaring i å legge sjøkabler og forankre oppdrettsanlegg. Konsekvensene er store når plasseringen er feil.

– Vi har behov for kunnskap for å få til en bærekraftig utvikling av sjømatnæringene, og marine grunnkart er viktig for en bærekraftig forvaltning, sier fylkespolitiker Solveig Ege Tengesdal (KrF) i Rogaland.

– Areal er kjempeviktig for fiskeri- og havbruksnæringen, og vi må vite hvilke områder som er egnet. Marine grunnkart i kystsonen gir god kunnskap om areal, sier Jon Arne Grøttum direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Ny teknologi med laserdata fra Marine grunnkart i kystsonen gjør det enklere for Kystverket å sette ut sjømerker og sikre farleder for sjøfarende.

Ny kunnskap fra Marine grunnkart i kystsonen førte til at det ble oppdaget at det kan være koraller nær en ubrukt oppdrettslokalitet i Stavanger.

Yrkesfisker Atle Geir Teige har tatt i bruk marine grunnkart for å finne nye felt for fangst av sjøkreps. 63-åringen fra Herøy kommune i Møre og Romsdal er svært fornøyd med kartene over sedimentene på bunnen.

Marine grunnkart gjør det enklere å se på miljøpåvirkningen rundt anlegg for lakseoppdrett. – Med slike kart er det mulig å finne enda bedre plasseringer for prøvetakingsstasjoner, mener Statsforvalteren i Rogaland.

Presis informasjon om sandbunn og dybde er nyttig for forsker Roger Kvalsund når han kartlegger hvor fisken tobis lever. Tobis er lundefuglens livrett.

Marine grunnkart er til stor hjelp for fisker Karl Kristian Storøy fra Herøy på Sunnmøre. – Kartene er enkle, nøyaktige og intuitive å bruke, sier 34-åringen.

– Marine grunnkart i kystsonen har gitt oss i Stavanger et mye bedre grunnlag når vi skal behandle søknader etter forurensingsloven. Søkere kan spare tid og penger fordi de ikke trenger å hente inn nye opplysninger. Vi finner nødvendig informasjon i kartlagene fra prosjektet, sier seniorrådgiver Kirsten Redmond Kristiansen hos Statsforvalteren i Rogaland.

Detaljert dybdeinformasjon fra Kartverket ble brukt og testet med suksess da verdens største løftefartøy Sleipnir seilte inn til Haugesund i april 2020.

– Det er svært viktig å ha framdrift på kartleggingen av kyst- og havområdene og å nyttiggjøre data som kommer ut fra dette arbeidet, sa kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i Stortinget 30. mai.

Bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i norske havområder krever mer kunnskap og kartlegging. Det var tema som ble løftet fram på regjeringens havkonferanse i Bergen denne uka.

SV-politikere fremmer forslag om å sette fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjorder og kystområder innenfor grunnlinja. Høringsfrist for skriftlige innspill i saken er 26. april.

Nå kan fiskere også i Troms sondere terrenget på havbunnen før de slipper trålen ned. Marine grunnkart i kystsonen har laget kart som viser hvor det er sårbare områder med for eksempel svamphager, koraller og sjøfjærbunn.

Skjervøy og Kvænangen i Troms og Finnmark er det siste området som nå er ferdig kartlagt i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen. Nå ønsker prosjektet kontakt med flere lokale brukere i nord.

Kronikk: Vi ønsker ikke lenger å gjette på hva som finnes under havoverflaten. Vi skal vite. Vårt arbeid skal bidra til faktabasert utvikling av norske kystsamfunn.

Et nasjonalt program for Marine grunnkart i kystsonen ligger ikke inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Men arbeidet med pilotprosjektet har gitt en modell som kan videreføres til en senere større satsing.

Terrengmodeller av testområdet Fjøløy og Klosterøy i Stavanger er tilgjengelig på høydedata.no. Samme kartleggingsteknologi er testet på øygrupper utenfor Bodø. Disse terrengmodellene er også tilgjengelig.

– Målet med kartene er at vi skal få mer kunnskap om hva som finnes hvor.

Først kommer fargerik tareskog, deretter en bakke med rosa stein og til slutt dukker bløtbunnen opp – alle med hver sine innbyggere og noen som reiser fram og tilbake.

Nye marine grunnkart fra Skjervøy og Kvænangen er publisert. Først ute var Kartverket med dybdekart. Nå kommer de geologiske og kjemiske kartene, som bidrar til å styrke forvaltning og næringsutvikling i Troms.

Vi tester ut ny teknologi for datainnsamling. Dette inkluderer ubemannede fartøy i lufta og på sjøen, ulike sensorer som Lidar, ekkolodd og hyperspektralt kamera. Vi delte erfaringer vi har gjort så langt på et webinar i mars. Se opptak av webinaret.

Erfaringar frå folk i offentleg og privat næringsliv som har brukt marine grunnkart i sitt arbeid blei presentert på eit webinar i februar. Opptak er no tilgjengeleg.

De grunneste sjøområdene i Stavanger er kartlagt med ny teknologi. Nå har vi en sømløs overgang mellom sjø- og landdata som gir helhetlige terrengmodeller av landskapet i kommunen. For første gang i Norge kan dette lages for et så stort område.

Produktene som lages for de tre pilotområdene i Marine grunnkart i kystsonen ble presentert på et webinar i januar. Opptak er nå tilgjengelig.

Det er vanskelig å ta gode politiske beslutninger og å sikre en bærekraftig forvaltning av kystsonen uten solid informasjon om dybdeforhold, geologi, biologi og forurensning på sjøbunnen. Mange avgjørelser blir tatt på et svakt kunnskapsgrunnlag.

​Fredag 12. november leverte Kartverket, Noregs geologiske undersøking og Havforskingsinstituttet eit forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre Marine grunnkart i kystsona som eit nasjonalt program frå 2023.

Sårbare naturtyper som svamphager og sjøfjærbunn er dokumentert på havbunnen i Stavanger kommune. Dette er naturtyper som tåler lite menneskelig påvirkning. Nå er områdene dokumentert på digitale kart.

Etter ett års intensiv kartlegging foreligger det nå nye kart over sjøbunnen i Ålesund og Giske. Kartene skal bidra til å styrke de blå næringene på Sunnmøre.

Med god erfaring fra kartlegging i kystområdene ved Stavanger og Ålesund i 2020, starter vi nå arbeidet i farvannene ved Kvænangen og Skjervøy i Troms og Finnmark fylke. Vi skal bidra til å styrke marine og maritime næringer.

Sjøbunnen i Stavanger er lite forurenset. En kartlegging av tungmetaller viser gode miljøforhold. Noen få steder er det registrert moderat forurensning av arsen og sink.

De første marine grunnkartene fra nye Stavanger kommune er på beddingen. Først ute var Kartverket med kart over dybde, og nå kommer de første geologiske kartene.

Startskuddet har gått for kartleggingen av kystsonen i Ålesund og Giske kommuner på Sunnmøre.

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen skal bidra til en bærekraftig utvikling av kystsamfunnene våre, og til styrking av de marine og maritime næringene.

Skal man ha vekst på kysten må man begynne fra bunnen. Nye marine grunnkart blir et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling langs kysten vår.