Arbeid om bord på FF Seisma. Foto: Geir Mogen
FELTARBEID: På feltarbeidet ved Ålesund med FF «Seisma» sommeren 2020. Foto: Geir Mogen
Siste oppdatering

Nye sjøbunnskart i Ålesund og Giske

Etter ett års intensiv kartlegging foreligger det nå nye kart over sjøbunnen i Ålesund og Giske. Kartene skal bidra til å styrke de blå næringene på Sunnmøre.

Skrevet av NGU

Kartleggingen er gjort i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen», et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undesøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet.

- Prosjektet skal bidra til å utvikle små og store norske kystsamfunn. For å unngå å utvikle kysten i blinde er vi avhengig av grunnleggende kunnskap og marine data, fastslår NGUs prosjektleder Reidulv Bøe.

I løpet av det siste året har forskere kartlagt et område på 380 kvadratkilometer i kommunene Ålesund og Giske. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og HI har gjort geologisk og biologisk datainnsamling og kartlegging.

Kartene som nå er utgitt inkluderer kornstørrelsen av bunnsedimenter, sedimentasjonsmiljø, landformer, bunnfellingsområder og gravbarhet. I tillegg er det utgitt kart over tungmetaller og organiske miljøgifter.

Svært detaljert

- Kartet over bunnsedimentene viser kornstørrelsen og utbredelsen til alle sedimentene på sjøbunnen. Kartet er svært detaljert og samtidig utgangspunkt for avledede temakart over gravbarhet og bunnfellingsområder, forteller forsker Frank Jakobsen ved NGU.

Sjøbunnen i Ålesund og Giske er stort sett grunnere enn 200 meter. Bunntypene på yttersida er dominert av grus, stein og blokk, i tillegg til eksponert fjell i de grunneste områdene. De dypere områdene kjennetegnes av sand. På innsida av øyene er det hovedsakelig sand som dominerer, med noen unntak i de aller grunneste områdene, hvor det er kartlagt en blanding mellom sand, grus, stein og blokk.

I de aller dypeste områdene viser kartet noen slamdominerte bassenger.

Erosjon og avsetning

Kartet over sedimentasjonsmiljø er framstilt med utgangspunkt i kartet over bunnsedimentenes kornstørrelse. Det viser hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan vi kan lese strømforholdene på havbunnen.

- Områder med avsetning av finkornete sedimenter, som slam og sandholdig slam, finnes først og fremst i de dype områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av høydedrag og i områder der strømstyrken avtar, forklarer Reidulv Bøe.

Strøm- og bølgeerosjon dominerer i de grunneste områdene, men også her er det avsatt mer finkornete sedimenter i forsenkninger. Der bunnstrømmene er, eller har vært, sterke ligger det ofte igjen et utvaskingslag av sandholdig grus, stein og blokk på havbunnen.

- Kornstørrelsen til sedimentene indikerer styrken på bunnstrømmene; slam viser svake strømmer, mens mer grovkornete sedimenter eller erosjon tyder på sterkere strømmer, sier Bøe.

Spor etter istiden

Kartet over landformer viser hvilke geologiske prosesser som har dannet de forskjellige strukturene og formene på bunnen. NGU-forsker Nicole Baeten forteller at det kan være morenerygger dannet av isbreene som lå i området for 12-13 000 år siden, eller sandbølger dannet av havstrømmer, som frakter sand langs sjøbunnen akkurat som vinden danner snøskavler på land.

- Vi har også kartlagt undersjøiske ras, der skredkantene og rasmassene vises tydelig på sjøbunnen, sier Baeten.

Lett å grave

Kartet over gravbarhet beskriver bunntypens stabilitet og motstandsstyrke ved graving.

- Det er lettest å grave i ensartet bløt bunn, grovere sedimenter er mindre gravbare, mens fast fjell ikke kan graves i. Slike kart har betydning ved blant annet legging av rør og kabler som skal graves ned på sjøbunnen, sier Frank Jakobsen.

Han forteller også at kartet over bunnfellingsområder domineres av slam, hovedsakelig med partikler av silt og leir.

- Dette er områder der strømstyrken ved bunnen er så lav at små partikler ikke vil transporteres vekk, men uforstyrret bli samlet opp. Det kan for eksempel ha betydning ved plassering av havbruksanlegg. Områdene danner geologiske arkiv som også kan brukes til å kartlegge forurensning over tid eller endringer i klima, sier Jakobsen.

Alesund-og-Giske-bunnsedimenter-kornfordeling-Alternativ_16x9.jpg
Utsnitt av kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra Ålesund og Giske.
Sedimentasjonsmiljø-Alesund-og-Giske_4x3.jpg
Utsnitt av kartet over sedimentasjonsmiljø fra Ålesund og Giske.
Landformer-Alesund-og-Giske_4x3.jpg
Utsnitt av kartet over landformer fra Ålesund og Giske.
Utsnitt av kartet over bunnfellingsområder (blåfiolett farge) fra Ålesund og Giske.
Utsnitt av kartet over bunnfellingsområder (blåfiolett farge) fra Ålesund og Giske.
Utsnitt av kartet over gravbarhet fra Ålesund og Giske.
Utsnitt av kartet over gravbarhet fra Ålesund og Giske.

Lite forurensing

Resultatene fra kartleggingen av tungmetaller viser gode miljøforhold på sjøbunnen, ofte med naturlige bakgrunnsverdier av tungmetaller.

- Verdiene ligger stort sett i den beste tilstandsklassen i Miljødirektoratets klassifikasjon av forurensede sedimenter, forteller forsker Jochen Knies ved NGU.

Utsnitt fra kart som viser konsentrasjon av tungmetallet kadmium i overflatesedimenter på sjøbunnen i Ålesund og Giske.
Konsentrasjon av tungmetallet kadmium i overflatesedimenter på sjøbunnen i Ålesund og Giske. Det er generelt lave konsentrasjoner.

Forsker Stephan Boitsov ved Havforskningsinstituttet forklarer at tungmetaller og organiske miljøgifter oftest binder seg til finkornete sedimenter, og avsettes sammen med disse.

- Naturlig forekommende hydrokarboner (PAH) ligger enten på bakgrunnsnivå, eller lett forhøyet i lave nivåer, klassifisert som «god tilstand». Menneskeskapte organiske miljøgifter, som PFAS og PCB, er kun funnet i lave nivåer, mens klorerte pesticider - DDT og andre - knapt er funnet i det hele tatt. Det er funnet noe forhøyet nivå av én av bromerte flammehemmere av type PBDE som ble analysert, BDE-209, ved noen lokaliteter i nærheten av Ålesund. Dette er i tråd med det som er kjent fra før om moderat lokal forurensning med denne miljøgiften akkurat her, sier Boitsov.

Kart viser summerte nivåer av den organiske miljøgiften PAH i overflatesedimenter i på sjøbunnen i Ålesund og Giske.
Summerte nivåer av den organiske miljøgiften PAH i overflatesedimenter i på sjøbunnen i Ålesund og Giske.

Resultatene av de nye miljøundersøkelsene er publisert som kart på prosjektets nettsider og i en nylig utgitt NGU-rapport:

08.06.2021

NGU-rapport 2021.018

Sedimentasjonsmiljø og historisk utvikling i forurensningsstatus i sjøområdene i kommunene Ålesund og Giske (pdf 16 MB)

NGU arbeider videre med kart over ankringsforhold og dannelsen av bunnsedimenter, som blir publisert til høsten. Havforskningsinstituttet vil publisere kart over oseanografi, biologi og naturtyper. Planen er at alle kart fra Ålesund og Giske skal være klare i løpet av 2021.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på tilsammen 84,6 millioner kroner over tre år.

Produkter som skal lages i pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Kontaktpersoner:    

  • Frank Jakobsen, frank.jakobsen@ngu.no
  • Jochen Knies, jochen.knies@ngu.no
  • Stepan Boitsov, stepan.boitsov@hi.no
  • Nicole Baeten, nicole.baete@ngu.no
  • Sigrid Elvenes, sigrid.elvenes@ngu.no
  • Reidulv Bøe, reidulv.boe@ngu.no
  • Aave Lepland, aave.lepland@ngu.no

Les mer

Et hav av muligheter

Prosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» skal bidra til en bærekraftig utvikling av kystsamfunnene våre, og til styrking av de marine og maritime næringene. Les mer om pilotprosjektet.

Se kart

De marine grunnkartene finner du i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen. Kartene publiseres etterhvert som de produseres.

Geonorge

De marine grunnkartene er tilgjengelige via geonorge.no. I kartkatalogen kan du søke etter, se på og laste ned norske offentlige kartdata.

Del