Tareskog i havet. Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet
TARE: Stortare (Laminaria hyperborea) er vår viktigste marine makroalge. Tang og tare kan brukes som råstoff i alt fra mat og fôr til emballasje, i tillegg binder de CO2 mens de vokser. Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet
Siste oppdatering

Vil dyrke blå skog med marine grunnkart

– Gode data fra marine grunnkart i kystsonen forenkler prosessen vår. Det er betryggende og vi sparer tid og kostnader, sier daglig leder og gründer Petter Marius Synnes i Nordi Ocean.

Med base i Møre og Romsdal representerer Nordi Ocean en ny og bærekraftig næringsvei. Dyrking av tang og tare er et satsingsområde i sjømatnæringen. Selskapet til Petter Marius Synnes satser stort og fokuserer fra Mørekysten og nordover.

Tareoppdrett

Petter Marius Synnes er glad for å ha base i Giske kommune. Fordi området her har vært en del av pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen, har Synnes et fortrinn.

Her har nemlig Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet laget helt nye og detaljerte kart, marine grunnkart, som viser alt fra dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, strøm, saltinnhold med mer. Med andre ord, alt Synnes trenger når han skal dyrke tare.

– Vi er privilegert som er i pilotområdet i Giske. Jeg håper denne kartleggingen kan videreføres langs hele kystsonen, sier Synnes.

Nordi Ocean har allerede har sett seg ut seks–sju interessante lokaliteter i Kirkenes, men skulle gjerne sett at marine grunnkart også fantes der.

Nyttig kunnskap

Før Nordi Ocean tok i bruk marine grunnkart ble det lett mye prøving og feiling ved forankring av ploganker ved etablering av anlegg. Et ploganker dras over et visst areal før det får feste, og kan skade sjøbunnen.

– Nå bruker vi skrubolter etter skruankerprinsippet som settes ned direkte fra båt, sier Petter Marius Synnes.

Til dette arbeidet bruker de marine grunnkart som viser sedimentkornstørrelse.

– Dette sparer både tid og kostnader, sier Synnes.

Petter Marius Synnes med hav i bakgrunnen. Foto: Nordi Ocean
GRÜNDER: Petter Marius Synnes er administrerende direktør i Nordi Ocean. Foto: Nordi Ocean

I tillegg til kart over bunnforholdene er også kunnskap om den sårbare naturen viktig:

– Vi får krav om å kartlegge sårbare habitater før vi setter i gang produksjon, sier Synnes.

Måling av strøm, salt og vanntemperatur er også viktig informasjon ved taredyrking.

Store arealbehov

Når Nordi Ocean søker et område er det på 30–50 meters dyp, og de ønsker ikke konflikt med lakseoppdrett. Marine grunnkart gjør det mulig å drive vekselbruk.

– Hvis en konsesjon for laks ikke er i drift, kan vi komme inn med tare, sier Synnes.

Taredyrking krever store areal og tilrettelegging i disse.

– Vi må være så presise som mulig når vi søker areal. Vi vil ikke være der vi ender opp med konflikter. Vi er en næring for framtiden, sier Synnes.

Politisk satsingsområde

Tang og tare er også et politisk satsingsområde. Under regjeringens Havkonferanse 17. april 2023 ble det understreket at regjeringen vil satse på blå skog både hjemme i norske havområder, og ute i verden som del av norsk utviklingspolitikk.

– Blå skog bidrar til et levende hav, samtidig som den gir muligheter for nye og viktige næringsveier, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide på Havkonferansen.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur
XPPT