Siste oppdatering

Nye marine grunnkart fra Skjervøy og Kvænangen

Nye marine grunnkart fra Skjervøy og Kvænangen er publisert. Først ute var Kartverket med dybdekart. Nå kommer de geologiske og kjemiske kartene, som bidrar til å styrke forvaltning og næringsutvikling i Troms.

Kartleggingen er gjort i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen», et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undesøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet.

- Prosjektet skal bidra til faktabasert utvikling av norske kystsamfunn, der beslutninger kan tas på grunnlag av kunnskap istedenfor gjetning om hva som finnes under havoverflaten, fastslår NGUs prosjektleder Reidulv Bøe.

I løpet av det siste året har forskere kartlagt et område på 450 kvadratkilometer i kommunene Skjervøy og Kvænangen. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og HI har gjennomført geologisk, kjemisk og biologisk datainnsamling og kartlegging.

Kartene som nå er utgitt inkluderer bunnsedimenter (kornstørrelsen), bunnfellingsområder og gravbarhet. I tillegg er det utgitt kart over tungmetaller og organiske miljøgifter, som viser miljøstatusen på bunnen.

Bunnsedimenter kornstørrelse Skjervøy-Kvænangen hele området.JPG
BUNNSEDIMENTER: Kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra Skjervøy og Kvænangen. Kartleggingsområdet er avgrenset med blå linjer. Bakgrunnskartet er en skyggelagt terrengmodell der de kraftigste blåfargene viser de dypeste områdene.

Detaljert kart

- Kartet som nå er utgitt viser kornstørrelsen til bunnsedimentene og hvordan disse fordeler seg på sjøbunnen. Kartet viser også hvor det stikker ut fjell, uten sedimentoverdekning. Kartet er svært detaljert og samtidig utgangspunkt for avledede temakart over gravbarhet og bunnfellingsområder, forteller forsker Sigrid Elvenes ved NGU.

Sjøbunnen i kartleggingsområdet i Skjervøy og Kvænangen er svært variert og kupert, med vanndyp ned mot 350 m. I de dypeste områdene sør for Rødøya, øst for Spildra, i nordlige del av Reisafjorden og i Rotsundet består sedimentene av slam og sandholdig slam. I grunnere områder dominerer sand, grus, stein og blokk i forskjellige blandingsforhold, i tillegg til eksponert fjell i de grunneste områdene.

Sandbunn, og sedimenter med høyt sandinnhold finner vi spesielt i Lauksundet og på midlere vanndyp på strekningen Skjervøya-Haukøya-Spildra. Vi antar at dette skyldes sterke havstrømmer og eksponering mot storhavet i nord, noe som gjør at mer finkornete sedimenter vaskes ned mot dypere områder av strøm og bølger, mens sand og grovere sedimenter ligger igjen på grunnere vann.

Utsnitt av kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra Rotsundet.
ROTSUNDET: Utsnitt av kartet over bunnsedimenter (kornstørrelse) fra Rotsundet.

Lett å grave

Kartet over gravbarhet beskriver bunntypens stabilitet og motstandsstyrke ved graving.

- Det er lettest å grave i bløt, slamholdig bunn, grovere sedimenter er mindre gravbare, mens fast fjell ikke kan graves i. Slike kart benyttes ved blant annet legging av rør og kabler på havbunnen, sier Elvenes.

Hun forteller også at kartet over bunnfellingsområder viser områder på havbunnen som domineres av slam med hovedsakelig partikler av silt og leir.

- Dette er områder der strømstyrken ved bunnen er så lav at små partikler avsettes og danner finkornete sedimenter. Dette er viktig informasjon blant annet for kommuner som planlegger avløpsledninger og avløpsanlegg, og når en skal bestemme hvor havbruksanlegg bør plasseres. Bunnfellingsområder danner geologiske arkiv der en kan hente kjerneprøver av sedimenter for å kartlegge forurensning over tid, eller endringer i klima, sier Elvenes.

Bunnfellingsområder Skjervøy-Kvænangen.JPG
BUNNFELLINGSOMRÅDER: Utsnitt av kartet over bunnfellingsområder (blå) fra Skjervøy og Kvænangen. Kartleggingsområdet er avgrenset med blå linjer. Bakgrunnskartet er en skyggelagt terrengmodell der de kraftigste blåfargene viser de dypeste områdene.
Utsnitt av kartet over gravbarhet fra området rundt Skjervøya.
GRAVBARHET: Utsnitt av kartet over gravbarhet fra området rundt Skjervøya.

Lite forurensing og gode miljøforhold

Resultatene fra kartleggingen av tungmetaller viser gode miljøforhold på havbunnen, ofte med naturlige bakgrunnsverdier av tungmetaller.

- Verdiene ligger stort sett i den beste tilstandsklassen i Miljødirektoratets klassifikasjon av forurensede sedimenter, forteller forsker Jochen Knies ved NGU. Bare nikkel skiller seg ut med verdier klassifisert som moderat forurensing på tre stasjoner. I tre sedimentbasseng har vi også undersøkt om tilførselen av tungmetaller har økt over tid. Konsentrasjonene av noen tungmetaller viser en økende trend frem til år 2013, og deretter synkende eller stabile verdier mot nåtid. Konsentrasjonen for alle elementer er på bakgrunnsnivå, og kan regnes som et naturlig signal knyttet til erosjon av jordsmonn og bergarter.

Arsen.JPG
ARSEN: Konsentrasjon av arsen i overflatesedimenter på sjøbunnen i Skjervøy og Kvænangen. Det er generelt lave konsentrasjoner. Kartleggingsområdet er avgrenset med blå linjer. Bakgrunnskartet er en skyggelagt terrengmodell der de kraftigste blåfargene viser de dypeste områdene. Prøvestasjonene er plassert i bunnfellingsområder (blåfiolett farge).

Forsker Stepan Boitsov ved Havforskningsinstituttet forklarer at tungmetaller og organiske miljøgifter oftest binder seg til finkornete sedimenter, og avsettes sammen med disse.

- Analyser av organiske miljøgifter viser relativt lave nivåer av totalt hydrokarboninnhold (THC), og ellers lave nivåer av hydrokarboner (PAH). Nivåer av PAH16 ligger i tilstandsklasse bakgrunn (naturlige bakgrunnsverdier), mens benzo[a]pyren ligger i tilstandsklasse bakgrunn og god. Menneskeskapte organiske miljøgifter ligger lavt eller meget lavt for PCB, klorerte pesticider og nesten alle bromerte flammehemmere (PBDE). Alle disse miljøgiftene ligger i tilstandsklasse bakgrunn for forbindelser som det er etablert tilstandsklasser for. Av PBDE er det kun BDE-209 som er forhøyet, ved to lokaliteter i Rotsundet. Nye miljøgifter (PFAS) er funnet i lave nivåer i alle prøver, og ligger i tilstandsklasse god for PFOA og tilstandsklasse moderat for PFOS.

Benzo(a)pyren.JPG
BENZO(A)PYREN: Nivåer av den organiske miljøgiften benzo(a)pyren i overflatesedimenter på havbunnen i Skjervøy og Kvænangen. Det er generelt lave konsentrasjoner. Kartleggingsområdet er avgrenset med blå linjer. Bakgrunnskartet er en skyggelagt terrengmodell der de kraftigste blåfargene viser de dypeste områdene.

Rapport

Resultatene av de nye miljøundersøkelsene er publisert som kart på prosjektets nettsider og i en nylig utgitt NGU-rapport:

NGU-rapport 2022.016 
Sedimentasjonsmiljø og historisk utvikling i forurensningsstatus i sjøområdene i kommunene Skjervøy og Kvænangen (pdf 15,3 MB).

NGU arbeider videre med kart over ankringsforhold, sedimentasjonsmiljø, landformer og dannelsen av bunnsedimenter, som blir publisert til høsten.

Havforskningsinstituttet vil publisere kart over oseanografi, biologi og naturtyper.

Alle kart fra Skjervøy og Kvænangen skal være klare i løpet av 2022.

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på tilsammen 84,6 millioner kroner over tre år.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Les mer

Et hav av muligheter

Prosjektet Marine grunnkart i kystsonen skal bidra til en bærekraftig utvikling av kystsamfunnene våre, og til styrking av de marine og maritime næringene. Les mer om pilotprosjektet.

Se kart

De marine grunnkartene finner du i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen. Kartene publiseres etterhvert som de produseres.

Geonorge

De marine grunnkartene er tilgjengelige via geonorge.no. I kartkatalogen kan du søke etter, se på og laste ned norske offentlige kartdata.

Del