Flyfoto av Søre Vaulen med terrengmodell av havnbunn redigert inn i bildet. Fotomontasje.
TERRENGMODELL: Terrengmodell av havbunn er redigert inn i Søre Vaulen i Herøy kommune på Sunnmøre. Foto: Eiliv Leren. Dybdemodell: Kartverket
Siste oppdatering

Pilotprosjekt avsluttet og satsingsforslag levert

Det treårige pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» hadde som mål å utvikle og gjennomføre en helhetlig marin kartlegging i kystområdene. Til tross for at vi ikke fikk finansiering i 2024, er det levert et nytt satsingsforlag for 2025.

– Gjennom hele prosjektet har Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet fått verdifull innsikt. Dette har bidratt til å øke vår samlede kunnskap og kompetanse innen marin kartlegging, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal i Kartverket.

«Marine grunnkart i kystsonen» knyttet til seg referansegrupper i pilotområdene Stavanger kommune, Ålesund og Giske kommuner og Skjervøy og Kvænangen kommuner. Produkter er videreutviklet ved hjelp av innspill fra brukerne.

Produktene som er utviklet viste betydelig merverdi i de utpekte pilotområdene. Disse bidragene inkluderte produkter til bruk i kystsoneplanlegging, næringsvirksomhet og vern til fordel for lokalsamfunn og andre interessenter.

Les flere brukerhistorier på prosjektsiden til «Marine grunnkart i kystsonen» og se webinar hvor folk i offentlig og privat næringsliv som har brukt marine grunnkart i sitt arbeid deler sine erfaringer.

Fortsetter dialogen

Midlene pilotprosjektet fikk tildelt er brukt opp. Det betyr at det ikke er rom for å kartlegge i regi av «Marine grunnkart i kystsonen» i 2024.

– Vi vil fortsatt ha dialog med politikere, næringsliv og andre, ute på deres arenaer. Sammen med de mange gode ambassadørene vi har fått hos brukerne, vil vi fortsette med å spre informasjon om hvor godt marine grunnkart i kystsonen dekker behov for kunnskap i kystsonen, forteller Hodnesdal.

Håper på et nasjonalt program

Kartverket mottok tre millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett 2023. Disse midlene er brukt til å kartlegge hva som skal til teknologisk og organisatorisk for å sørge for at vi er i stand til å raskt bygge nødvendig infrastruktur, hvis det tildeles midler til et nasjonalt kartleggingsprogram fra 2025.

– Vi håper at dette er begynnelsen på et nasjonalt program som kan gi et løft og dekke hele kystsonen vår. For å dra nytte av ny teknologi og effektivisere datafangst og videre behandling av dataene er det viktig med langsiktighet i midlene som kommer, sa sjødirektør Birte Noer Borrevik i Kartverket da Regjeringen tildelte de ekstra midlene til pilotprosjektet.

Til tross for det midlertidige tilbakeslaget i finansieringen for 2024, er Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet fortsatt forpliktet til prosjektets mål. Det fremlagte satsingsforslaget for 2025 understreker den fortsatte betydningen og effekten av initiativet «Marine grunnkart i kystsonen».

– Resultatene og erfaringene fra pilotprosjektet peker ut kursen framover og har lagt et solid grunnlag for prosjektet fremtidige suksess. For å unngå å utvikle kysten i blinde er vi avhengig av grunnleggende marine data, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal.

En bærekraftig miljø- og ressursforvaltning av kystsonen er komplisert. Håndtering av arealplanlegging, naturvern og utbygging, i kombinasjon med næringer som fiske, oppdrett, mineralutvinning og turisme, innebærer et stort behov for gode og lett tilgjengelige data.

Stenger kartklient

I forbindelse med prosjektet ble det laget en demo kartvisning av «Marine grunnkart i kystsonen», hvor kart fra prosjektet ble publisert. Denne kartklienten vil bli stengt i april. 

Alle dataene er fortsatt tilgjengelig på Geonorge.no, det nasjonale nettstedet for kartdata og annen stedfestet informasjon, samt i portaler som bruker disse tjenestene, som for eksempel «Temakart Rogaland».

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.

Prosjektet har en total kostnadsramme på til sammen 84,6 millioner kroner over tre år, fra 2020–2022.

Produkter som blir laget fra pilotområdene:

  • Dybdedata og terrengmodeller
  • Bunnreflektivitet/ data som beskriver bunnens hardhet (backscatter)
  • Geologiske kart som sedimentkart og landskapskart
  • Kart over bunnfelling, gravbarhet, ankringsforhold
  • Kart over kjemisk miljøtilstand (forurensing av tungmetaller og organiske miljøgifter)
  • Naturtyper i henhold til naturtyper i Norge
  • Sårbare og verdifulle habitater
  • Modeller av strøm, bølger, saltholdighet og temperatur

Kontakt

XPPT