Siste oppdatering

Trygger skipsfarten med Marine grunnkart i kystsonen

Ny teknologi med laserdata fra Marine grunnkart i kystsonen gjør det enklere for Kystverket å sette ut sjømerker og sikre farleder for sjøfarende.

– Dette er svært lovende og kan gi en raskere oppmåling av grunne farvann som kan være farlige for skipsfarten, sier seniorrådgiver Jan Erik Dyb i Kystverket

Sikker seilas og effektiv drift 

Seniorrådgiveren er klar på at de nye dataene i marine grunnkart vil gi en stor effektivisering- og kvalitetsgevinst i Kystverkets håndtering av installasjoner og sjømerker langs kysten.  

– Planleggingen på land blir bedre, og fartøyene slipper å lete etter den beste plasseringen. Samtidig blir sjøsikkerheten også bedre med mer optimal plassering av sjømerker, sier Dyb. 

Sjømerke installeres til sjøs. En mann står på installasjonen mens to menn hjelper til fra gummibåt. Deler av skip ses i forgrunnen. Foto: Kystverket
SJØMERKE: Fyr, lykter og sjømerker danner et komplett system for sikker navigasjon langs kysten. Illustrasjonsfoto: Kystverket

Unøyaktig datagrunnlag 

Hvert år setter Kystverket ut et stort antall marine installasjoner i sjøen, som sjømerker og lyslykter. Disse hjelper sjøfarende å navigere. Kystverket har brukt navigasjonskart til dette arbeidet, men mye av datagrunnlaget i disse kartene er basert på gamle oppmålinger med unøyaktig lokalisering av grunner. 

– Vi har brukt mye tid og kan risikere at det er feilutsetting, sier Dyb. 

I tillegg er høyoppløselige dybdedata vanskelig tilgjengelig siden dette er graderte data. For å finne egnet plassering av sjømerker har Kystverket etter beste evne planlagt på land først og deretter brukt sjøkikkert, søkestang og kartplotter ute på fartøyene. Dette er tidkrevende og har begrenset nøyaktighet. 

Nye laserdata – helt opp til kystlinjen 

Derfor har Kystverket den siste tiden testet ut nye laserdata fra testområdet Fjøløy og Klosterøy i Stavanger. Laserdataene er samlet inn med fly i pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen.

Testområdet viser veldig gode resultater med høy detaljgrad på en meter oppløsning, helt ned til 15 meters dyp.  

De marine grunnkartene herfra kan også brukes til å vise egnede løp for sjøkabler. Dette er gull verdt for Kystverket, da de grunneste områdene ofte ikke er prioritert eller praktisk mulig å måle inn med dagens teknologi som er ekkolodd fra båt.  

– Testen i Fjøløy var vellykket og vi vil nå ta i bruk laserdata ved installering av et sjømerke nord for Stavanger, sier Dyb.

Søknaden for avgradering av data for dette området er godkjent av Forsvaret. 

Fakta Marine grunnkart i kystsonen

  • Pilotprosjektet Marine grunnkart i kystsonen (2020-2022) er et samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU.
  • Tre pilotområder langs norskekysten: Stavanger, Ålesund og Giske, Kvænangen og Skjervøy 
  • Handler om innsamling, forvaltning og distribusjon av data  
  • Samarbeidspartnerne tester også ut ulike typer ny teknologi og raskere kartleggingsmetoder, blant annet i Fjøløy og Klosterøy testfelt i Stavanger 
  • Fra territorialgrensen og inn til norskekysten er dybdedata med tettere oppløsning enn 50 meter mellom punktene gradert, men området i Fjøløy og Klosterøy er avgradert av Forsvaret ut 2022.

Les mer

Nye dybdedata i kystsonen i Stavanger

De grunneste sjøområdene i Stavanger er kartlagt med ny teknologi. Nå har vi en sømløs overgang mellom sjø- og landdata som gir helhetlige terrengmodeller av landskapet i kommunen. For første gang i Norge kan dette lages for et så stort område.

Se kart

De marine grunnkartene finner du i demo kartvisning av Marine grunnkart i kystsonen. Kartene publiseres etterhvert som de produseres.

Del