En moderne og innovativ etat i 250 år

Kartverkets historie er like fascinerende og spennende som den er lang, framholder kartverkssjef Johnny Welle:

– Siden starten med kartlegging av norske grenser mot Sverige for 250 år siden, har vi stått på skuldrene til våre forfedre. Vi har beholdt deres ambisjoner og innovative visjoner om stadig å fornye oss og bruke ny teknologi.

Kartleggingen av landet har gått fra målebordsmetoden til fjernanalyse og satellittobservasjon, samtidig som Kartverket har utvidet porteføljen med sjøkartlegging, tinglysing og matrikkel.

– Vi er faktisk unike i global sammenheng, med en sammensatt portefølje av både sjø, land og eiendomsinformasjon, sier Welle.

Geopolitisk mandat

Det var ikke et rett og flatt land den dansk-tyske generalen Wilhelm von Huth fikk i oppdrag å måle opp i 1773. Med vår beliggenhet på toppen av Europa fra 58° til 71° nord, og med et landskap preget av høye fjell, dype daler og lange fjorder, ble det en svært krevende oppgave.

Norge var i union med Danmark fram til 1814. Det politiske forholdet til nabolandet Sverige ble svært anspent da Gustav 3. ble konge i Sverige i 1771.

Den dansk-norske kongen ønsket derfor å forberede seg i tilfelle krig. Wilhelm Von Huth foreslo å kartlegge norske områder mot grensen til Sverige. 14. desember 1773 ble Norges Grændsers Opmaaling etablert.

Fra militær kartlegging til økonomisk kartverk

Kartleggingen på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet ble først og fremst gjort ut fra militære behov. Det ble starten på 250 år med nær relasjon mellom Kartverket og Forsvaret, og innebar at de fleste kartene før 1850 er oppmålt og tegnet av yngre offiserer.

Som grunnlag for kartleggingen ble det etablert et nettverk av trigonometriske punkter på fjelltopper. Førstegangsbestigningene av flere topper i Rondane og Jotunheimen ble dermed gjort av unge oppmålingsoffiserer.

Etter Napoleonskrigene endret de sikkerhetspolitiske forholdene i Norden seg vesentlig. Norge kom i union med Sverige, og Danmark var ikke noen stor militær trussel for den nye unionen. Det gjorde at kartlegging for sivile formål ble mer vektlagt.

Kartleggingen av Norge

Omskiftingene medførte også endringer i ledelsen av den geografiske oppmålingen. Christopher Hansteen var professor i astronomi og anvendt matematikk ved Universitet i Christiania, og er en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Han ble direktør for Kartverkets forgjenger Norges Geografiske Oppmåling fra 1817, og sto sentralt i Norges utvikling innen oppmåling og kartlegging:

Mot slutten av Hansteens periode, la NGO en plan for å fullføre kartleggingen av hele Norge. Det skulle likevel ta over hundre år før Norge hadde én kartserie som dekket hele landet. Det skjedde da den topografiske kartserien M711 (Norge 1:50 000) – påbegynt i 1952 – endelig ble fullført i 1988.

– I fjor ferdigstilte vi nok en kartlegging av hele landet, nemlig nasjonal detaljert høydemodell. Denne gangen brukte vi tiden fra 2016, altså radikalt mye kortere tid enn 100 år. Da P.A. Munch tegnet sitt Norgeskart på 1860-tallet, drev han både med kartografi og kunst. Nå er grunnlaget for kartet en digital tvilling av hele Norge, sier direktør Knut K. Bjørgaas for landdivisjonen i Kartverket.

Rivende teknologiutvikling

– Geodesien har hele tiden vært en del av Kartverkets grunnstamme, og har en like sterk posisjon i dag. Det har vært en rivende utvikling i både metoder og teknologi, fra basismålinger og bruk av teodolitt til satellittgeodesi, permanente GNSS-stasjoner og posisjonstjenester, sier direktør Per Erik Opseth fra geodesidivisjonen.

Geodesien har hele tiden ligget i front innen teknologi og arbeidsmetoder. Som landets første etat tok Kartverket GPS i praktisk bruk i 1985-86. Fra 1991 ble all etablering av grunnlagsnett utført med satellittbaserte metoder. Fra slutten av 1990-årene begynte Kartverket å etablere permanente GNSS-stasjoner.

– Nøyaktig posisjon er viktig når nye tjenester og produkter utvikles, og får stadig nye bruksområder. I dag brukes teknologien vår også til posisjonsbestemmelse for automatisert transport som selvkjørende biler. Kartverket har ligget i front teknologisk, og det skal vi fortsette med, sier Opseth.

Fra rikskartverk til sjøkartverk – og tilbake igjen

– Den første offisielle oppmålingen av Norskekysten fant sted i 1705-06, lenge før Norske Grændsers Opmaaling ble etablert. Det var Jens Sørensen, kongelig sjøkartdirektør for Danmark og Norge, som kartla kysten fra Svinesund til Arendal, forteller direktør Birte Noer Borrevik i sjødivisjonen.

Norges geografiske oppmåling var fra starten et rikskartverk med seksjoner for landkartlegging, hydrografi (sjømåling) og geodesi. Første kart som ble trykket og gitt ut, var et sjøkart over Trondheimsfjorden i 1835, mens første trykte landkart først kom 10 år senere. Sjøkartverket ble skilt fra NGO i 1932, men etatene ble gjenforent i 1986. Den rivende teknologiutviklingen kan også sees på sjøsiden.

– Vi har gått fra målinger med håndlodd til å bruke ekkolodd med multistråle, som gir flatedekkende målinger med mange punkt per kvadratmeter. I år får Kartverkets båt Hydrograf nytt ekkolodd med en rekkevidde på over 2000 meter. Vi har hatt gode resultater med grønn laser-teknologi for å kartlegge dybde på grunt vann. Vi har også testet ubemannede overflatefartøy styrt fra Irland og droner med grønn laser, sier Borrevik. Nå ser hun frem til en sammenhengende terrengmodell mellom sjø og land.

– Teknologien ser så lovende ut at en sømløs overgang fra havdyp til fjelltopper kan bli en realitet i nær framtid, sier direktør Borrevik.

Med røtter tilbake til vikingtiden

Eiendomsdivisjonen er det yngste medlemmet i Kartverkets familie.

– Røttene våre strekker seg likevel helt tilbake til vikingtiden. Da ble rettigheter lest opp på tinget, sier direktør Hannah Cook i eiendomsdivisjonen.

Selv om rettsvern og tinglysing har en lang historie, ble eiendomsretten først formalisert i Norge rundt 1665 da matrikkelen ble opprettet. I 1738 ble det opprettet et realregister med alfabetisk oppføring etter gårdenes navn. Det var i 1838 at eiendommer ble oppført med navn, gårdsnummer og bruksnummer, nesten slik vi kjenner det i dag. Men først med matrikkelloven i 2010 fikk vi en nasjonal matrikkeldatabase.

Fra lov om tinglysing i 1935 til tinglysingsreformen av 2002 har arbeidet gått fra en manuell til en mer heldigital arbeidsflyt. Tinglysingen ble etablert på Kartverket i perioden 2004-2007, da tinglysingsfunksjonen i landets 87 tingretter en etter en ble overført til Hønefoss.

Dagens eiendomsregister har en sentral funksjon for sivil beredskap, stabile finans- og eiendomsmarkeder og ikke minst for bærekraftige plan- og byggesaksprosesser.