Kartene som var farlig gode for svenskene
Historiens slør løftes omkring kartleggingen av Norskekysten for 318 år siden: Sjøkartdirektør Jens Sørensens kart var så gode at de ble ansett som en sikkerhetsrisiko, så de ble gjemt og glemt i en skuff.
Den historiske utviklingen med sjøkart over norske farvann fra slutten av 1700-tallet er godt dokumentert blant annet av Bjørn Geirr Harsson i bokverket «Med kart skal landet bygges» (Kartverket, 2016).
Den eldre historien har derimot vært stort sett glemt, skjult i historiens tåke.
Historiske kart i arkivet
I 2015 avdekket arkivforsker Torbjørn Ødegaard viktige dokumenter i danske arkiver som omhandlet den første statlige sjømåling av Norskekysten noensinne. Det dreide seg om Kgl. Søkorts Directeur Jens Sørensens sjømåling av strekningen fra Gøteborg til Oslo og videre til Arendal i årene 1705 og 1706.
Til alt hell viste det seg at Kartverket hadde Sørensens håndtegnede kart liggende i arkivene. Forhistorien var nemlig både dramatisk og tragisk, noe Ødegaard nå kan dokumentere sammen med forfatter og tidligere hydrograf i Kartverket, Atle Midthassel.
Hvem var Jens Sørensen?
Jens Sørensen var en iherdig og til dels vanskelig person. Han ble født 1646 i Sølvitsborg (Sölvesborg ti mil nordøst for Ystad i dagens Sverige), som den gang lå i den danske provinsen Blekinge.
I sine tidlige år seilte han på sin fars skip i Østersjøen, og ble senere skipper og handelsmann på egne fartøy. Dette ga ham erfaring som navigatør, og han noterte egne observasjoner og støttet disse med kartskisser.
Fra egen erfaring visste han altså hva sjøfolk i praksis trengte. Med sin farvannskunnskap, sine notater og kartskisser så han en mulighet for å lage sjøkart til beste for sjøfarten. En selvlært hydrograf var født!
Ba kongen om støtte
Å drive sjømåling er dyrt, noe Sørensen også fikk erfare. Stadig kamp om penger endte med at han til slutt måtte gå direkte til topps, til kongen selv. Men det ga også en mulighet til å bevise hvor fortreffelige hans kart var.
Det første kartet han tegnet, «Blekinges skjærgård», ble avlevert i 1684 til kong Christian V, sammen med en anbefaling av sine egne ferdigheter. Det hadde den ønskede effekt:
Sørensen fikk kongens velsignelse til å sjømåle og utgi sjøkart over alle danske farvann. Resultatet ble en serie kart «hvis præcision var uden sidestykke indtil den systematiske og omfattende opmåling af landet foretaget af Videnskabernes Selskab i slutningen af 1700-tallet».
Gjemte sjøkartene
Imidlertid var Admiralitetet i København Sørensens formelle oppdragsgiver, på vegne av kong Christian V.
Den dansk-norske flåten var Danmarks sikkerhetsgaranti i den kommende krigen mot svenskekongen Carl XII. Nøyaktige sjøkart over Norskekysten måtte for all del ikke komme den antatte motparten til nytte.
Sørensens detaljerte sjøkart var så gode at de ble betraktet som en sikkerhetsrisiko. Admiralitetet stemplet dem som hemmelige, la dem «i skuffen» – hvor de ble liggende.
Sløret hadde senket seg. Kartene var simpelthen for gode til å bli utgitt.
Og i det ligger tragedien: Kartene kom ikke skipsfarten til nytte. Norges første sjøkartdirektør Jens Sørensen døde fattig, uten anerkjennelse for sitt arbeid.
Sjøkartfaglig analyse av Sørensens metode
I bøkene «Sjøkartdirektør Jens Sørensens metode» og «Sjøkartdirektør Jens Sørensens norske reiser i 1705 og 1706» løftes denne spennende delen av dansk og norsk sjøkarthistorie frem i lyset igjen. Ødegaard og Midthassel har gravd dypere i det omfattende grunnlagsmaterialet som består av Sørensens håndtegnede hydrografiske grunnlagskart, ferdig uttegnede sjøkart, hans sjømålingsjournaler med observasjoner dag for dag, og skipsjournalen for sjømålingsfartøyet «Sophie Hedewig».
Som hydrograf har Midthassel i tillegg fått en spennende anledning til å analysere den sjøkartfaglige metoden som Sørensen benyttet for over 300 år siden. Med boka «Sjøkartdirektør Jens Sørensens metode» synliggjør han de skuldrene dagens sjøkartleggere står på.
Forfatteren minner også om at det overordnede målet til Kartverket som sjøkartmyndighet – sikker navigasjon – startet med sjøkartdirektør Jens Sørensens sjøkartlegging for over 300 år siden.
Sjøkartdirektør Jens Sørensens metode
En sjøkartfaglig utdypning av sjøkartene og de hydrografiske journalene fra norgesreisene i 1705 og 1706. Les boka (pdf 6,76 MB).
Bokas tre hoveddeler
I første del av boka belyses Jens Sørensens hydrografiske metode:
- Gjennom hans syn på kartprojeksjon og kartmålestokk.
- Hvordan Sørensen bestemte retning og avstand til viktige punkter i oppbygging av kartbildet.
- Hvilke prinsipper han anvendte for tegning av kystkonturen.
- Hvordan han loddet dybder og hvilket fartøysmateriell han sannsynligvis hadde til disposisjon.
Andre halvdel av boka beskriver utførelsen av selve sjømålingen basert på Sørensens sjømålingsjournal dag for dag, resultatet av feltarbeidet nedfelt i de hydrografiske grunnlagskartene og en analyse av det resulterende kartbildet hans.
Tredje og siste del av boka er en sjøkartfaglig analyse av de ni sjøkartene Sørensen tegnet på basis av feltarbeidet.
Hydrograf, tegner og forfatter
Atle Midthassel ble ansatt i 1966 som hydrograf i Norges Sjøkartverk, det som nå er Kartverkets sjødivisjon. Den gang ble sjøkartlegging gjort etter metoder som var uendret i mange årtier:
Sjømålingen foregikk fra åpen båt med optiske metoder (kvintant) og øyemål. Selv om ekkolodd var introdusert, var loddeline og blylodd i full bruk.
Dette har gjort at Midthassel kunne sette seg inn i Jens Sørensens metode. For etter dette har det skjedd en eksplosiv teknologisk utvikling som har gjort Kartverket ledende i verdenssammenheng.
– Jeg føler meg privilegert ved å trekke opp de historiske linjene for gamle og nye hydrografer samt andre nysgjerrige, sier Atle Midthassel etter nærmere 40 år i Kartverket.
E-posten er sendt