Siste oppdatering

Rigger for vårflom med kartdata

I flere kommuner har man både stål- og steinsatt seg etter flommen Hans for å være klare til å ta imot årets vårflom. Kartverkets data og de geografiske fellesløsningene brukes flittig i dette arbeidet.

Følg flommen

Vil du følge med på flomvarslene for ulike deler av landet og de enkelte vassdrag? Sjekk Varsom.no!

Gravemaskinene jobber som ivrige edderkopper med lange armer for å plastre ferdig fyllingene i Randselvas yttersving. Ved Holttangen midt i Hønefoss sentrum var det på nippet til å gå galt da uværet Hans ramma Hønefoss med en heftig kalddusj.

– Elva grov seg ikke ut i svingen; den grov seg ned. I et område på 10 x 20 meter ble elva brått 3-4 meter dypere, forklarer geolog Marius Karlsen i Ringerike kommune mens han kikker opp elveskrenten på motsatt side.

Geolog Marius Karlsen i Ringerike kommune foran flomsikring i Randselva. Foto: Åsgeir Størdal/ Kartverket
STRAKS FERDIG: Gravemaskinene har bygd pirer ut i elva for å sende masse over til den andre sida. Nå er de i ferd med å sluttføre erosjonssikringen. (Foto: Åsgeir Størdal)

På toppen ligger seks hus som ble evakuert i august i fjor. I fire av husene fikk eierne flytte hjem til påske, men ikke alle. Det må fortsatt vurderes av geolog hvorvidt det er trygt å bo i de to siste.

Fellesløsningene flittig brukt

Det var hektisk virksomhet da Hans herja på det verste. Både hos Ringerike kommune og i nødetatene var Kartverkets data og fellesløsningene flittig i bruk:

  • Kommunens geodataingeniør brukte kartdata for å beregne hvor flomvannet ville flyte utover etter hvert som elva steg.
  • Eiendomsregisteret (Matrikkelen) ble brukt for å finne ut hvem som eide hus og bygninger som måtte evakueres.
  • Nøyaktige høydedata målt fra fly med grønn laser i 2016 ble sjekka opp mot kommunens egne målinger med drone både underveis i flommen forløp og i etterkant for å se etter endringer i terrenget og raskanter.
  • Det samme gjaldt dybdedata målt med gummibåt og ekkolodd i elva på oppdrag fra NVE.

– På den måten fikk vi avdekt at elva hadde gravd et stort hull i elvebunnen, samt var det tilløp til utglidning i skråninga over. Derfor ble det beslutta å evakuere husene på toppen, forteller Karlsen.

Kreativ masseflytting

Gjennom vinteren har det blitt utreda hvordan elva og skråningen kan sikres. NVE har gitt råd og støtte til arbeidet. Utførelsen har krevd noen kreative løsninger:

– Veiene inn i anleggsområdet er for smale og skrale til at entreprenøren kunne kjøre inn 10.000 kubikk med masse på lastebiler. Løsninga ble å bygge to pirer fra hver sin side av elva, slik at gravemaskiner med lange armer kunne sende massen fra «trygg» til usikker side av elva.

Gravemaskiner med erosjonssikring langs Randselva gjennom Hønefoss sentrum i Ringerike kommune. (Foto: Åsgeir Størdal/ Kartverket)
SIKRER SKRENTEN: Gravemaskinene er nå ferdig med erosjonssikringen langs Randselva gjennom Hønefoss sentrum i Ringerike kommune. (Foto: Åsgeir Størdal/ Kartverket)

Steinmassene ble lagt opp som en anleggsvei langs yttersvingen fram til hullet i elva som er fylt igjen. Etter hvert som gravemaskina nå jobber seg tilbake, brukes restmassene fra anleggsveien til å plastre yttersvingen for å hindre videre utgraving.

Grovmassene dekkes til med løsmasser som skal såes i, og det anlegges tursti på toppen av erosjonssikringen. Nå pågår en siste hektisk innspurt langs elvebredden for å bli klar til vårflommen kommer.

Ønsker mer satsing på fellesløsningene

Geodata fra fellesløsningene har vært avgjørende hele veien. Som geolog kan Karlsen ikke få understreka nok hvor viktig det er å ha tilgang til dette gjennom Kartverket og portalen Geonorge.no.

Geolog Marius Karlseni Ringerike kommune peker på utrast parti av Randselva. (Foto: Åsgeir Størdal/ Kartverket)
UTGRAVING: Randselva grov ut et stort hull på bunnen, noe som gjorde skrenten ustabil opp mot husene på toppen, viser geolog Marius Karlsen i Ringerike kommune. Tidligere flyfoto fra fellesløsninger som Norgeibilder.no og laserdata fra Nasjonalt detajert høydemodell ble brukt for å finne erosjonsskaden. (Foto: Åsgeir Størdal)

– Da flommen kom, hadde vi flyfoto fra Norgeibilder.no tilbake til 40-tallet som vi sjekka mot alle endringer i terrenget. Vi brukte lidar-data målt med grønn laser fra høydemodellen og sjekka mot NVEs elvemålinger underveis.

Dette dokumenterte at elvebunnen var uendra sia 2012 – med unntak av det bekymringsverdige hullet ved Holttangen. Flyfoto avslørte i tillegg sig i elveskråningen. NGI (Norges geotekniske institutt) beregna stabilitet og konstaterte en svekkelse. Da valgte kommunen å evakuere husene.

– Lett tilgjengelige geodata på Geonorge.no er gull verdt, både i planlegging og i akuttsituasjoner. Men vi skulle gjerne hatt enda mer, sier Karlsen og utdyper sitt ønske om mer satsing på fellesløsningene:

– Jeg bruker ofte drone med kumlokk som fastmerker for å sikre at ortofotoene (kartfesta luftbilder) blir plassert riktig. Når vi først samler og kvalitetssikrer data, ønsker vi enkle brukergrensesnitt i fellesløsningene der vi kan tilgjengeliggjøre det for entreprenører, NVE og Statens vegvesen. Nå ender verdifulle data på kommunenes Sharepointløsninger, ditto utilgjengelig og med varierende rutiner for vedlikehold, sier Karlsen.

Del
XPPT