Siste oppdatering

Tidlig mai-flom roa nervene

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har begynt å senke skuldrene foran årets vårflom i de flomutsatte vassdragene østafjells. Men mye avhenger fortsatt av været framover, også i andre deler av landet.

Følg flommen

Vil du følge med på flomvarslene for ulike deler av landet og de enkelte vassdrag? Sjekk Varsom.no!

– Episoden med snøsmelting i dagene etter 1. mai roa nervene betydelig. Vi var litt bekymra med tanke på Drammen og Mjøsa. Snømengdene i år tilsier ikke at det blir noen stor flom, sier senioringeniør Sjur Kolberg ved hydrologisk avdeling i seksjon for varsling av flom og jordskredfare.

Sør- og Østlandet har hatt litt mer snø enn normalt, særlig i nedbørsfeltet for Drammensvassdraget og Numedalslågen. For Vestlandet er ikke alarmklokkene påslått, for her er det omtrent normalt med snø. Trøndelag og nordover har mindre snø enn normalt, bortsett fra Finnmarksvidda.

Campingvogner og spikertelt flyter i vannet etter flom ved Sperillen og Buttingsrud camping under ekstremværet Hans. (Foto: Åsgeir Størdal)
ETTER HANS: Campingvogner og spikertelt fløt i Sperillen ved Buttingsrud camping under ekstremværet Hans. (Foto: Åsgeir Størdal)

– Foreløpig er vi mer usikre på de store viddefeltene i Finnmark, så som Tana og Alta. Her har vi foreløpig ikke fått noen delvis utsmelting. Dette er i tillegg store nedbørsfeltet i veldig lik høyde, slik at alt fort kan komme samtidig. Holder det seg beinkaldt ut til midten av juni, da kommer det mye på en gang. Det kan gi en relativ stor 10- eller til og med 20-årsflom, advarer Kolberg.

Vårflommens dynamikk

Kolberg forklarer vårflommens dynamikk som 97 prosent styrt av temperaturene. Når det lir ut i april, har NVE god oversikt over snømengdene som ligger igjen i fjellet. Disse skal ut i elvene.

– Mengden er gitt ut fra snøforholdene, men tidsforløpet varierer. Enten skjer det fort og brutalt, eller smått over lang tid. Vi får ikke flom i seks uker.

– Det som har skjedd i år østafjells, er at det har vært relativt lite nedbør på etterjulsvinteren. Utover våren har det smelta opp til 300-400 meter over havet. Så kom en flomtopp med finværet helga etter 1. mai, som roa seg igjen påfølgende uke. Hva snøgrensa er nå, tør jeg ikke å si. Men det har blitt sendt ut ganske mye vann, uten at det har forsvart noe gult eller rødt flomvarsel.

Kolberg forklarer at gult nivå er middels flom. Dette er basert på høyeste vannføring hvert år i en 50-årsserie. Det innebærer at vi i snitt har en gjentaksflom annahvert år.

– Når vi snakker om flom, er det alltid i lys av gjentaksintervall, altså hvor uvanlig flommen er. Vanlig flom er udramatisk, der noen jorder eller en fotgjengerundergang blir oversvømt. Men infrastruktur ellers er bygd slik at det ikke betyr noe større. På 5- og 10-årsflom begynner det derimot å skje noe. Dette gjør at vi kan bruke samme begrep på alt fra små bekker til Glomma ved Fredrikstad.

Full fart etter Hans

– Det er primært på Østlandet at vårflommen er et begrep. Vestlandet tåler mye mer vannføring, men akkurat snøsmeltinga er ikke så forskjellig. Det er likevel sjeldnere at snøsmelteflommer på Vestlandet når opp til noe farlig nivå. Der er det mer nedbørsstyrte flommer i den varme halvdelen av året som er utfordringa.

– Under ekstremværet Hans ble det registrert over 700 skred i perioden 7. til 9. august 2023. Skaper skadene etter Hans bekymring?

– Det har ikke så mye å si for vår varsling. Det er kommunene som har ansvar for å sette i stand etter skadene. Jeg veit at det har vært litt bekymring på steder der det fortsatt repareres, slik som ved Randkleiv i Ringebu der BaneNor holder på. Det samme gjelder i Hallingdal og Valdres, der det flere steder drives utbedrings- og sikringsarbeid. Der elvebreddene fortsatt ikke er faste, kan det fort oppstå åpne sår og skred.

Del
XPPT