Innsikt i kartdata gir bedre beslutninger

– Mantraet er at vi skal bli mer datadrevet, jobbe mer effektivt, og ta bedre beslutninger basert på kunnskap. Nettopp oppdaterte og kvalitetssikra kartdata kan hjelpe oss på tvers av ulike sektorer, framhevet Abelvik under Geomatikkdagene 2025 som pågår denne uka på Scandic Flesland.

Han benytta sitt innlegg under det årlige bransjetreffet til å dele innsikt om hvordan geodata kan utnyttes for å møte dagens utfordringer og framtidige behov.

Historisk godt arkiv

Det er anslått at 80 prosent av alle data som produseres globalt, inneholder en stedskomponent. I Norge lider vi ingen nød når det gjelder mengden stedsdata:

Vi har en rik kilde av geografiske data, samla i en årrekke gjennom samarbeid som Norge digitalt og Geovekst. Der sanker både privat og offentlig sektor inn data til løsninger som forvaltes i fellesskap – i stor grad gjennom Kartverkets fellesløsninger når det kommer til kartdata.

– Tenk bare noe så enkelt som at vi har produsert flyfoto siden 1930-tallet. Disse bildene gir en unik mulighet til å se utviklinga av samfunnet over tid. Dette er svært etterspurt for forskning, miljøundersøkelser og planlegging – og bildene er fritt tilgjengelige gjennom fellesløsningen Norgeibilder.no, påpeker Abelvik.

Gode data blir bedre

Datagrunnlaget blir hele tida bedre: Kartverket har utvikla en nasjonal detaljert høydemodell, som ble ferdigstilt i 2020. Med 20 punkter per kvadratmeter er grunnlaget så detaljert at man har funnet Norges høyeste tre – og faktisk kan måle hvor mye det vokser.

Av mindre kuriøs karakter: Tilgangen til oppdaterte geografiske data er avgjørende i en datadrevet verden. Dette gjelder alt fra data for arealplanlegging via vei- og havnedata, til tilgjengelighetsdata for personer med funksjonshemminger.

– Fokuset øker på bærekraftig arealforvaltning. Flom og uvær endrer behovet for innsikt og utvider stadig mulighetene når det gjelder akutt bruk av kartdata. Dette fikk vi demonstrert under uværet Hans. Her er fellesløsningene som Kartverket forvalter den reneste skattekista. Men kista trenger ei overhaling hvis innholdet skal brukes best mulig og være tilgjengelig for alle.

Bruk av kunstig intelligens

Kartverket utforsker også hvordan kunstig intelligens (KI) kan forbedre beslutningsgrunnlaget ved hjelp av kartdata. KI kan automatisere prosesser som kartlegger naturtyper, overvåke etter skogbranner, og identifisere områder med høy risiko for naturskade.

– Utviklinga gjør det mulig med mer effektiv mottakskontroll, slik at vi ikke fyller skattekista med søppel. Det blir også enklere å visualisere komplekse data. Det bedrer dialogen mellom fagfolk, politikere og allmennhet, noe som gir mer transparente beslutningsprosesser, sier Abelvik.

Framtidige muligheter

Særlig trekker han fram KartAI-prosjektet på Sørlandet, der Kartverket, Kristiansand kommune, Norkart og Universitetet i Agder ser på mulighetene som ligger i KI. Pilotprosjektet skal gi kommunene et kraftig verktøy som korter ned saksbehandlingstida, gi utbyggere bedre beslutningsgrunnlag og hjelper innbyggerne til å finne fram i jungelen av byggebestemmelser.

– Jeg tror ikke vi fullt ut utnytter potensialet i dagens geodata. Med stadig utvikling av teknologi og metoder, kan geomatikkbransjen forbedre beslutningsprosesser og gi samfunnsøkonomisk analyse. Men det forutsetter at vi bruker penger på den grunnmuren som vi har gjennom fellesløsningene, sier Abelvik.