Sjøkart er ferskvare

Sjøkart går ut på dato. Du kan selv sjekke om ditt kart er gyldig. I hjørnet på papirkartet, nede til venstre, er måned og år for når sjøkartet ble utgitt angitt, i tillegg til hvilken utgivelse av Etterretninger for sjøfarende (Efs) kartet er oppdatert til. Enhver sjøfarende skal være oppmerksom på den risiko det medfører å ikke seile på oppdaterte sjøkart, og det ansvar de derved pådrar seg.

Norske sjøkart trykkes ikke, men oppdateres kontinuerlig og kan kjøpes som POD-kart. Er det større en­dringer i kartet, gis det ut som "nytt kart" eller "ny utgave".  Her kan du se oversikt over utgivelsesdato (kartdato) for norske sjøkart.

Nytt sjøkart

Et sjøkart blir utgitt i kategorien "nytt kart" når det har store endringer i utforming, begrensning eller innhold.

Et "nytt kart" er en første utgivelse av et sjøkart som enten:

  • dekker et område som ikke tidligere er kartlagt i angjeldende målestokk.
  • omfatter nytt dekningsområde for et allerede eksisterende kart.
  • omfatter en modernisert versjon av eksisterende kart med hensyn til symboler og generell presentasjon.
  • omfatter adoptering av et internasjonalt kart (INT-kart), eller et nasjonalt kart først utgitt av en annen nasjon.

Når det utgis et nytt kart vil alle tidligere utgaver av sjøkartet gjøres ugyldige. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet.

Ny utgave av sjøkart

Hvis Kartverket har fått ny informasjon om svært viktige endringer av navigasjonsmessig betydning vil sjøkartet bli utgitt i kategorien "ny utgave". Sjøkartet vil, i tillegg til disse vesentlige endringene, inneholde rettelser som tidligere har vært publisert i Etterretninger for sjøfarende (Efs).

Når et sjøkart blir utgitt som som ny utgave vil eksisterende utgave av kartet gjøres ugyldig. Melding om kartrettelser i Etterretninger for sjøfarende (Efs) vil fra dette tidspunkt kun forholde seg til det nye kartet.

Hvilke sjøkart som kommer ut som nye utgaver eller nye sjøkart publiseres i Nyheter om sjøkart.

Rettelser meldes i Etterretninger for sjøfarende (Efs)

Alle sikkerhetskritiske oppdateringer og rettelser til Kartverkets sjøkart blir publisert hver fjortende dag i Etterretninger for sjøfarende (Efs) på kartverket.no/efs.

Les mer om rettelser og oppdatering av sjøkart i artikkelen "Hvordan oppdatere sjøkart".

QR-kode

Sjøkartene er påført en QR-kode som gjør det mulig, ved hjelp av smarttelefon eller nettbrett, å få tilgang til alle rettelser tilknyttet sjøkartet etter trykningsdato. Dessuten får man tilgang til all informasjon om sjøkartet og dets gyldighet.

Målestokk

Ved navigering i trange farvann bør en bruke sjøkart i størst målestokk, da disse gir de beste og mest detaljerte opplysningene. Kart i mindre målestokk er sterkt forenklet i farvann innenskjærs.

Den offisielle norske sjøkartporteføljen som utgis av Kartverket inneholder 231 kart. Disse har målestokk som er tilpasset ulike brukerbehov.

Les mer om sjøkart på papir.

Kildediagram

Datakvaliteten i et kart avhenger av når områdene sjøkartet dekker ble kartlagt, er ulik. Når det er stor variasjon i datakvaliteten i et kart brukes det derfor et kildediagram. Kildediagrammet viser ved hjelp av farger hvordan de forskjellige områdene i kartet ble sjømålt. Dette sier indirekte noe om kvaliteten.

Den aller viktigste funksjon til kildediagrammet er å synliggjøre områder hvor datagrunnlaget er av betydelig dårligere kvalitet, altså der det er forbundet med en større risiko å navigere.

Kildediagram i et hovedseriekart (målestokk 1:50 000) er et lite og generalisert kartbilde i målestokk 1:500 000, som plasseres på et egnet sted i papirkartet.

I et kildediagram brukes følgende farger:

  • Gult for landareal (samme farge som landtone i kartet)
  • Rødt angir eldre data, vanligvis målt med loddesnor. Området er da kartlagt før cirka 1960.
  • Grønt angir mer moderne data. Disse er kartlagt med enkeltstråle-ekkolodd (sjømålt cirka i perioden 1960 til 1995).
  • Blått angir moderne data. Disse er kartlagt ved hjelp av multistråle-ekkolodd eller laser.
  • Hvit farge betyr at området ikke er klartlagt.

Hvis dataene som sjøkartet er basert på er samlet inn over få år, og dermed er av en mer homogen kvalitet, vil ikke kartet inneholde et kildediagram. Da vil perioden for når områdene ble kartlagt være angitt med årstall i tittelrubrikken på kartet.

Spesialer og vignetter

I hovedkart og havnekart vil en kunne finne små kart i egne rammer. Mens en vignetter har samme målestokk som kartet, har spesialer i større målestokk.

Hva er en vignett?

  • Vignetten viser en fortsettelse av kartet der kartbildet går ut over begrensningen i kartet, for eksempel en lang fjord som det ikke er mulig å utvide kartrammen for.
  • Har samme målestokk som selve kartet.
  • "Se vignett" står med rød skrift langs kartrammen der seilasen fortsetter over i en vignett.

Hva er en spesial?

  • En spesial er et utsnitt av kartet som vises i egen kartramme.
  • Viser et viktig parti av sjøkartet i en større og bedre målestokk, for eksempel viktige havner og trange passasjer.
  • Områder hvor det finnes spesialer er merket med en rød ramme og "Se spesial" i rød tekst i selve kartet.

Kartrammen rundt vignetter og spesialer er like.

Datum

Alle gjeldende norske sjøkart har (pr. nov 2015) datum WGS84.

Datum angir hvilket gradnett kartet er basert på. Hvilket datum sjøkartet har står med stor rød skrift øverst i høyre hjørne i papirkartet. Posisjoner fra GPS-baserte systemer kan brukes direkte i sjøkart med WGS84 gradnett.

For å finne en posisjon (oppgitt i grader, minutter og sekunder) i kartet må en vite hvilket datum koordinatene er oppgitt i. I tillegg må en sjekke hvilket datum kartet har. Hvis datum ikke er den samme vil posisjonen bli feil. Om kartet har et datum ulikt det posisjonen er oppgitt i, må en regne om koordinatene (grader, minutter og sekunder) før en kan sette posisjonen i kartet.

Frem til 1957 ble norsk datum (NGO1948) brukt, mens sjøkart produsert mellom 1957-1992 er basert på europeisk datum (ED50). Sjøkart produsert etter 1992 refererer til det globale datumet World Geodetic System (WGS84). I dag refererer alle de norske sjøkartene til WGS84.

WGS84 erstattet ED50 som offisielt horisontalt referansesystem på sjøen. Det er et internasjonalt geodetisk referansesystem uten de store uregelmessigheter forbundet med de tidligere systemene.

Losskisse (Harbour sketch)

En losskisse er et kart som er produsert spesielt til farvannsbeskrivelsen Den norske los.

Hvis et område i sjøkartet er merket med en rød ramme og teksten "Harbour sketch" betyr det at det finnes en losskisse for dette området i Den norske los. Nederst i kartrammen vil en finne informasjon om hvilket bind av Den norske los en kan finne losskissen i.

Losskissene er i målestokker på 1:5 000 og 1:10 000, men det finnes noen unntak i målestokk 1:20 000.

Det er viktig å merke seg at losskissene ikke oppdateres like ofte som sjøkartene. Dette betyr at en losskisse er et navigasjonshjelpemiddel, ikke et offisielt sjøkart.