Nye sjøbunnskart i Ålesund og Giske

Skrevet av NGU

Kartleggingen er gjort i pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen», et samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undesøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet.

- Prosjektet skal bidra til å utvikle små og store norske kystsamfunn. For å unngå å utvikle kysten i blinde er vi avhengig av grunnleggende kunnskap og marine data, fastslår NGUs prosjektleder Reidulv Bøe.

I løpet av det siste året har forskere kartlagt et område på 380 kvadratkilometer i kommunene Ålesund og Giske. Kartverket har gjort en detaljert kartlegging av dybdeforholdene, mens NGU og HI har gjort geologisk og biologisk datainnsamling og kartlegging.

Kartene som nå er utgitt inkluderer kornstørrelsen av bunnsedimenter, sedimentasjonsmiljø, landformer, bunnfellingsområder og gravbarhet. I tillegg er det utgitt kart over tungmetaller og organiske miljøgifter.

Svært detaljert

- Kartet over bunnsedimentene viser kornstørrelsen og utbredelsen til alle sedimentene på sjøbunnen. Kartet er svært detaljert og samtidig utgangspunkt for avledede temakart over gravbarhet og bunnfellingsområder, forteller forsker Frank Jakobsen ved NGU.

Sjøbunnen i Ålesund og Giske er stort sett grunnere enn 200 meter. Bunntypene på yttersida er dominert av grus, stein og blokk, i tillegg til eksponert fjell i de grunneste områdene. De dypere områdene kjennetegnes av sand. På innsida av øyene er det hovedsakelig sand som dominerer, med noen unntak i de aller grunneste områdene, hvor det er kartlagt en blanding mellom sand, grus, stein og blokk.

I de aller dypeste områdene viser kartet noen slamdominerte bassenger.

Erosjon og avsetning

Kartet over sedimentasjonsmiljø er framstilt med utgangspunkt i kartet over bunnsedimentenes kornstørrelse. Det viser hvor det er erosjon og avsetning av sedimenter, og hvordan vi kan lese strømforholdene på havbunnen.

- Områder med avsetning av finkornete sedimenter, som slam og sandholdig slam, finnes først og fremst i de dype områdene. I grunnere områder kan det være lokal erosjon av finkornete sedimenter på høydedrag, mens sand avsettes i le av høydedrag og i områder der strømstyrken avtar, forklarer Reidulv Bøe.

Strøm- og bølgeerosjon dominerer i de grunneste områdene, men også her er det avsatt mer finkornete sedimenter i forsenkninger. Der bunnstrømmene er, eller har vært, sterke ligger det ofte igjen et utvaskingslag av sandholdig grus, stein og blokk på havbunnen.

- Kornstørrelsen til sedimentene indikerer styrken på bunnstrømmene; slam viser svake strømmer, mens mer grovkornete sedimenter eller erosjon tyder på sterkere strømmer, sier Bøe.

Spor etter istiden

Kartet over landformer viser hvilke geologiske prosesser som har dannet de forskjellige strukturene og formene på bunnen. NGU-forsker Nicole Baeten forteller at det kan være morenerygger dannet av isbreene som lå i området for 12-13 000 år siden, eller sandbølger dannet av havstrømmer, som frakter sand langs sjøbunnen akkurat som vinden danner snøskavler på land.

- Vi har også kartlagt undersjøiske ras, der skredkantene og rasmassene vises tydelig på sjøbunnen, sier Baeten.

Lett å grave

Kartet over gravbarhet beskriver bunntypens stabilitet og motstandsstyrke ved graving.

- Det er lettest å grave i ensartet bløt bunn, grovere sedimenter er mindre gravbare, mens fast fjell ikke kan graves i. Slike kart har betydning ved blant annet legging av rør og kabler som skal graves ned på sjøbunnen, sier Frank Jakobsen.

Han forteller også at kartet over bunnfellingsområder domineres av slam, hovedsakelig med partikler av silt og leir.

- Dette er områder der strømstyrken ved bunnen er så lav at små partikler ikke vil transporteres vekk, men uforstyrret bli samlet opp. Det kan for eksempel ha betydning ved plassering av havbruksanlegg. Områdene danner geologiske arkiv som også kan brukes til å kartlegge forurensning over tid eller endringer i klima, sier Jakobsen.

Lite forurensing

Resultatene fra kartleggingen av tungmetaller viser gode miljøforhold på sjøbunnen, ofte med naturlige bakgrunnsverdier av tungmetaller.

- Verdiene ligger stort sett i den beste tilstandsklassen i Miljødirektoratets klassifikasjon av forurensede sedimenter, forteller forsker Jochen Knies ved NGU.

Forsker Stephan Boitsov ved Havforskningsinstituttet forklarer at tungmetaller og organiske miljøgifter oftest binder seg til finkornete sedimenter, og avsettes sammen med disse.

- Naturlig forekommende hydrokarboner (PAH) ligger enten på bakgrunnsnivå, eller lett forhøyet i lave nivåer, klassifisert som «god tilstand». Menneskeskapte organiske miljøgifter, som PFAS og PCB, er kun funnet i lave nivåer, mens klorerte pesticider - DDT og andre - knapt er funnet i det hele tatt. Det er funnet noe forhøyet nivå av én av bromerte flammehemmere av type PBDE som ble analysert, BDE-209, ved noen lokaliteter i nærheten av Ålesund. Dette er i tråd med det som er kjent fra før om moderat lokal forurensning med denne miljøgiften akkurat her, sier Boitsov.

Resultatene av de nye miljøundersøkelsene er publisert som kart på prosjektets nettsider og i en nylig utgitt NGU-rapport:

NGU arbeider videre med kart over ankringsforhold og dannelsen av bunnsedimenter, som blir publisert til høsten. Havforskningsinstituttet vil publisere kart over oseanografi, biologi og naturtyper. Planen er at alle kart fra Ålesund og Giske skal være klare i løpet av 2021.

Kontaktpersoner:    

• Frank Jakobsen, frank.jakobsen@ngu.no
• Jochen Knies, jochen.knies@ngu.no
• Stepan Boitsov, stepan.boitsov@hi.no
• Nicole Baeten, nicole.baete@ngu.no
• Sigrid Elvenes, sigrid.elvenes@ngu.no
• Reidulv Bøe, reidulv.boe@ngu.no
• Aave Lepland, aave.lepland@ngu.no