Jul i Skomakergata

Hos Kartverket på Hønefoss finnes Sentralt stadnamnregister (SSR), som er databasen over norske adresser og stedsnavn. Basen som Kartverket forvalter med hjemmel i § 14 i lov om stadnamn, inneholder over en million stedsnavn.

Vi ba derfor to av Kartverkets stedsnavn-eksperter ta et dypdykk på jakt etter den mest julete adressa. Her er noe av det som Karsten Lien og Inger Margrethe Kristiansen fant på veien til Stjerneveien (Fredrikstad, Nittedal, Hammerfest m.fl).

Jul fra sør til nord

Det er over 250 stedsnavn og gateadresser som begynner på «jul». Om du synes Jolgrøsvatnet (Volda) høres kulslig ut i vinterkulda, må det vel være koselig i Julebygda (Sandnes) etter at man har varmet seg på en tår i Julkaffebyen (Snåsa). Og skal du lurkikke etter pakkene, hvor er det vel bedre å lete enn i Julekista (Grimstad)?

Om Julekvelden (badeplass i Nordre Follo) kommer brått på kjerringa, er det mye som tyder på at Juldagen kommer like brått på skipperen: Tjue skjær, holmer og nes bærer dette navnet. Avarter som Juleaftegrunnen (Sande), Julholmen (Molde) og Julkaka (Aure) og en utbredelse fra Larvik i sør til Øksnes i nord, tyder på brei folkelig forankring.

Etymologiens avsløringer

Ikke alle julenavn har likevel noen sammenheng med jul, ifølge etymologien som er ordenes historie:

– Ifølge de språkkyndige kan forstavelsen «jul» i eldre navn ha ulik opprinnelse. I Trøndelag finnes navnet flere steder og kan der ha sammenheng med plantenavnet «jol» (kvann). Andre steder kobles navnet mot mannsnavnet Gjurd, forteller Karsten.

Drøyt ti av de 30 000 samiske stedsnavnene i SSR starter også på jul, som Julosjávri i Målselv og Julkajohka i Kárášjohka -Karasjok. Julussa i Elverum kan stamme fra «jullausa» som i den «ljodlause» eller kverner med hjulhus.

Men det er likevel flust av navn å ta av blant gateadressene: Her er både Jultreskogen (Aure), Juleveien (Steinkjer), Julstien (Stjørdal) og Julebauen (Lillesand).

Jordmor Magdalene og Alf Prøysen

Utvider vi julesøket, må det være gode odds for å forvente pipebesøk i Reinsdyrveien (Nannestad, Sandnes og Eigersund), forutsatt at sleden ikke strander i Akevittsvingen (Nord-Torpa). Men det holder ikke med adressa Skomakergata hvis du vil at nissen skal finne fram, for den finner du både i Drammen, Dokka, Tinn og Rognan.

– Det er ingen tvil om at kommunepolitikerne som vedtar nye gatenavn, er glad i hyggelige adresser. Vi har både Bakerstien og Dompapvegen, sier Inger Margrethe.

Men ingen av veiene fører dit ho Jordmor Matja bor, derimot til Jordmor Magdalene (Alta) og Jordmor Helga (Fosnavåg). Alf Prøysen har derimot fått sin egen vei, ikke bare en, men fire steder.

Nisse-angst

Stadnamnsregisteret inneholder hele 75 nisse-navn, så som Nisseberget (Sandnes, Oslo, Marker, Aurskog-Høland, Enebakk, Nes, Eidskog og Sør-Varanger) og Nissehølet (ulike skrivemåter i Nesodden, Flekkefjord og Indre Østfold).

Hva så med Nissedal? Der burde jo juleglade folkevalgte kunne boltre seg i kos, gøy og morsomt. Men nei, med unntak av Nissedalsvegen må vi til fylkesnaboer som Nome, Tinn, Hjartdal og Tokke før det fristes med Skibakken og Skibakkeveien, mens Agder-naboene i Evje og Hornnes har Sledeveien.

Et søk blant ytterligere 230 mer eller mindre vinterlige eller julerelaterte adresser (Akeveien, Kjelkebakken, Ribba, Snøfonna og Svibleveien) byr på en aldri så liten skuffelse: Så langt Kartverket finner ut, er det ingen som kan friste med julestemning både i gatenavn og poststed.

Så da får vi slå kron og mynt om hvem som vinner av Indre Fosen og Horten: De kan begge friste med stedsnavnet Julaftan.