Skal du ferdes i båt på Svalbard?

Elektroniske sjøkart (ENC) i polare strøk

Norske ENC-er er delt inn i ulike målestokksklasser alt etter formålet med navigasjonen (Usage Band), etter anbefalinger fra den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). I ENC-ene som dekker Svalbard er det flere ulikheter sammenlignet med ENC-ene på norskekysten.

Den vanligste målestokken i ENC-er på Svalbard er NO3 (Coastal).  Det vil si at navigatøren kan zoome mellom målestokkene M1:90 000 – 1:349 999 på kartskjermen. Detaljgraden i ENC-ene langs kysten av Svalbard er betydelig mindre enn for norskekysten.

Noen områder dekkes kun av NO2 (General). Disse ENC-ene inneholder enda mindre informasjon. Navigatøren kan zoome mellom målestokkene M1:350 000-1:1 499 999 på kartskjermen.

Noen få områder dekkes av NO4 (Approach), som gjør det mulig å zoome mellom målestokkene M1:22 000 – 1:89 999 på kartskjermen.

Noen få områder dekkes av NO5 (Harbour), som gjør det mulig å zoome mellom målestokkene M1:4000 – 1:21999 på kartskjermen.

NO6 (Berthing) finnes det foreløpig kun for kaien i Ny-Ålesund. Der kan du zoome helt inn til M1:3999 og bedre på kartskjermen.

Vi anbefaler at du følger med i Primar sin produktkatalog. Primar er distributør av alle de norske offisielle ENC-ene, så der finner du alltid oppdatert informasjon om hvilke ENC-er som er tilgjengelige på Svalbard. De samme ENC-en gjøres samtidig tilgjengelig for produsenter og distributører til kartplottere.

PRIMAR Portal - Map (ecc.no)

Vi advarer mot overdreven zoom

Vi advarer på det sterkeste mot overdreven innzooming på kartskjermen!

Ved all sjøkartproduksjon, både for papir- og elektroniske sjøkart (ENC), er generalisering av innhold i kartet helt nødvendig. Det øker lesbarheten, men innebærer også at detaljrikdommen i kartet er avhengig av tilgjengelig informasjon og målestokken kartet er generalisert til. I et sjøkart vil informasjon som er viktig for navigasjon bli fremhevet.

Elektroniske sjøkart gjør det mulig å zoome inn og ut i kartet for å få bedre oversikt. Zoomer du for langt inn, strekkes informasjonen i kartet ut over den bruken den er beregnet for. Dette kalles overskalering. Du må ta hensyn til både målestokk og datakvalitet i kartet og være oppmerksom på dette når du zoomer. 

I de profesjonelle kartsystemene (godkjente ECDIS-system) blir overskalering varslet automatisk, men i andre kartplottere må ofte den sjøfarende selv være oppmerksom på når kartbildet er overskalert.

Papirkartene i polare strøk

Sjøkartene på Svalbard har ikke den samme målestokken som på fastlands-Norge.

Målestokken er 1:100 000, dvs. at de dekker større områder og er mye mindre detaljert enn de som er på fastlands-Norge. Store deler av Nordaustlandet dekkes fremdeles kun av overseilingskart (505 og 507) i målestokk 1: 700 000.

Selv om det finnes noen spesial- og havnekart i større målestokker, er detaljeringsgraden langs Svalbards kyst betydelig mindre enn langs norskekysten. 

Her finner du kartbladinndeling for papirkartene på Svalbard- Norgeskart.no.

I den samme tjenesten Norgeskart kan du velge mellom sjøkart og elektroniske sjøkart som bakgrunnskart. Det kan være nyttig hvis du vil gjøre deg kjent med navigasjonsproduktene på Svalbard.

Hvilken datakvalitet er det er på dybdeinformasjonen i det området du skal ferdes i?

I de offisielle elektroniske sjøkartene (ENC) er det et eget datalag som forteller hvilken kvalitet det er på dybdedataene i området. Kartverket følger internasjonale standarder og har, basert på det vi vet om målemetode, posisjoneringsinstrument, dybdenøyaktighet og datadekning, klassifisert datakvaliteten til dybdedataene i norske sjøkart.

I papirkartene finner du denne informasjonen i kartets ZOC-diagram.

 

Vær ekstra oppmerksom på hva dette betyr for din seilas på Svalbard!

Studer kildediagram og datakvalitet nøye når du planlegger å ferdes i områdene rundt Svalbard. Dybdekartleggingen er fullført, og store områder gjenstår å sjømåle.

Kvalitetskategorier (CATZOC) i norske sjøkart på Svalbard:

• A1: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
• A2: Moderne dybdemålinger med multistråle-ekkolodd.
• B: Moderne dybdemålinger (målt 1950-2000). Også brukt på noe multistråle fram til 2013.
• C: Brukt på eldre dybdedata (målt før ca. 1950).
• D: Dybdedata dårligere enn ZOC C. Brukt på data fra digitaliserte kart hvor dybdedata er sporadisk og av ukjent opprinnelse.
• U: Dette er områder hvor man ikke har tatt stilling til datakvaliteten på dybdedataene. Det er ingen slike områder i norske ENC-er.

I tillegg til datakvaliteten må man være ekstra oppmerksom på områder som ikke er sjømålt i det hele tatt.
Disse er kodet som Unsurveyed Area (UNSARE) i ENC.

 Les mer om kartkvalitet (CATZOC). 

Kartverket har hentet ut informasjonen om CATZOC fra de offisielle ENC-ene og distribuerer datasett og WMS-tjeneste via Geonorge.no. Datalaget kan brukes til å få oversikt over datakvaliteten på dybdedata i navigasjonsproduktene langs norskekysten og på Svalbard. Så i tillegg til informasjonene som er i selve kartene kan du her velge sjøkart som bakgrunnskart og studere datakvaliteten på dybdedata i navigasjonsproduktene på Svalbard.

Tjenesten er gratis og åpen for alle.

Andre spesielle forhold å ta hensyn til ved ferdsel på Svalbard:

Grunne områder langs land

• For å ivareta sikkerheten til mannskap og fartøy ved sjømåling på Svalbard vil områder som er grunnere enn 3 meter ofte være umålt.
• Det kan være betydelige feil i kystkonturen i sjøkartene avhengig hvor informasjonen er hentet fra.
• Kystlinjen kan være skiftende – særlig ved store elveutløp og brefronter.
• Langs land kan det være soner hvor det ikke er sjømålt, eller så kan det være brukt data med dårlig kvalitet. På grunn av kartmålestokk er slike områder ikke alltid lesbare i papirkartene.

Isbrefronter

• Brefronter i sjøen forandres ofte. Foran isbrefronter i sjøen skjer det store endringer i dybdeforholdene, og dybdeangivelsene er derfor usikre.
• Områdene foran isbrefrontene må anses som ikke sjømålt. Dette må tas i betraktning når navigering utføres i disse områdene.
• Stadig endringer i brefrontene mot sjøen kan medføre at det er et betydelig avvik mellom faktisk brefront og den som er vist i kartet. I områder hvor brefrontene har trukket seg tilbake sammenlignet med den som er angitt i sjøkartet, finnes det ikke dybdeinformasjon.
• Gamle siktelinjer basert på referansepunkt i isbreer bør ikke brukes.

 

Skip skal opereres i sikker avstand til brefronter. Avstanden skal være minimum fem ganger brefrontens høyde, men ikke mindre enn 200 meter.

Kilde: Forskrift om bygging, utrustning og drift av passasjerskip i territorialfarvannet ved Svalbard - Lovdata