Siste oppdatering

Mot vannstandsrekord i nord

Det ble nesten rekord i Hammerfest 29. januar og høyvann som i gjennomsnitt bare inntreffer hvert 50. år. I kyst- og fjordstrøkene i Troms og Finnmark var det meldt svært og ekstrem høy vannstand. Hvor høyt ble det?

Uværet bidro til det høyeste værbidraget siden Kartverket begynte å måle vannstanden i Hammerfest i 1957.

– I tillegg var det springflo. Heldigvis var den ikke veldig høy i går. Om to uker er springfloen rundt 30 centimeter høyere i Hammerfest, sier Oda Roaldsdotter Ravndal i oseanografiseksjonen i Kartverket.

På det høyeste steg vannstanden til 209 cm over middelvann – ikke langt unna rekorden på 212 cm som ble målt under stormen Berit 26. november i 2011.

– Dette tilsvarer 50 års gjentaksintervall i Hammerfest. Det vil si et ekstremt høyvann som i gjennomsnitt inntreffer én gang hvert 50. år, forteller Oda.

Oda Roaldsdotter Ravndal smiler. Grønne trær i bakgrunnen.
Oda R. Ravndal i oseanografiseksjonen i Kartverket. Foto: Sissel Kanstad

Vardø på andreplass

De andre permanente vannstandsmålerne i Troms og Finnmark viser at vannstanden ikke var så unormal.

Målestasjonen i Vardø havnet på omtrent 10 års gjentaksintervall, Honningsvåg mellom 5 og 10 års gjentaksintervall og Tromsø mellom 1 og 5 års gjentaksintervall på det høyeste.

Tallene i tabellen refererer til nullnivået/referansenivået middelvann:

Vannstands-
måler
Høyeste vann-
stand 29.1.24
Rekord 1 års
gjentaks-
intervall
5 års gjentaks-
intervall
10 års gjentaks-
intervall
20 års gjentaks-
intervall
50 års gjentaks-
intervall
Hammerfest 209 cm 212 cm 172 cm 188 cm 195 cm 201 cm 208 cm
Tromsø 182 cm 223 cm 174 cm 190 cm 197 cm 203 cm 211 cm
Honningsvåg 192 cm 216 cm 170 cm 187 cm 195 cm 201 cm 210 cm
Vardø 205 cm 241 cm 181 cm 190 cm 206 cm 213 cm 219 cm

 
Effekten av bølgene er ikke en del av vannstandsmålingene og kommer i tillegg.

Høye bølger i kombinasjon med svært høy og ekstrem høy vannstand kan gi skade på infrastruktur og bygninger i strandsonen.

 En vannstandsmåler, radarmåler, er montert på ei kai. Det er litt snø og is på kaia.
HAMMERFEST: Den permanente vannstandsmåleren i Hammerfest er av typen radarmåler. Den er utstyrt med to ulike radarsensorer for å kvalitetssikre vannstandsdataene. Foto: Torbjørn Taskjelle

Stormflo

Vannstanden påvirkes av tidevann og været, og da spesielt endringer i lufttrykk og vind. I tillegg kan variasjoner i vanntemperatur og saltinnhold spille inn.

Når det blåser kraftig mot land kan vi få en oppstuing av vann langs kysten og innover i fjordene. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest.

Kraftig vind i Nordsjøen kan også skape lange bølger som vandrer langs kysten, slik at det blir ekstra høyt vann der det lokalt er omtrent vindstille.

Værbidraget kan gi over én meter høyere eller lavere vannstand enn det som står oppgitt i tidevannstabellen. Når påvirkningen fra vær og vind er ekstra stor, kalles det stormflo.

Hva er da springflo? Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles springperioder.

Sjekk vannstanden der du er

Lurer du på hvor høy vannstanden er der du bor? Søk på ditt sted eller posisjon på Se havnivå. Da får du informasjon om observert og varslet vannstand, tidspunkt for flo og fjære, landheving og framtidig havnivå.

Smart å vite hvis du må forberede deg på styggevær, skal på fisketur, planlegger å bygge ei brygge og andre tiltak i strandsonen.

Vannstands- og tidevannsdata

Usikkerheten i varslet vannstand er 10–15 cm. Oversikt over alle gjeldende farevarsel for vannstand finner du på varsom.no.

Vannstandsdataene på Se havnivå er basert på observert vannstand fra Kartverkets målenett med permanente vannstandsmålere. For resten av kysten er vannstanden estimert. Hvor god den estimerte vannstanden er, avhenger av hvor langt unna stedet er en permanent måler og om det er trange sund eller andre fysiske forhold som påvirker vannstanden. Noen steder har vi ikke nok kunnskap til å gi estimert vannstand.

Fakta

Kartverket har nasjonalt ansvar for å måle havnivået. Dette omfatter vannstandsmåling og geodetiske målinger.

Det nasjonale målenettet for vannstand består i dag av et tjuetalls permanente vannstandsmålere langs norskekysten og én vannstandsmåler på Svalbard.

Kartverket jobber med å fortette det nasjonale målenettet for vannstand for å rigge Norge for framtiden. Vi ønsker å forsyne Norge med bedre vannstandsdata som vil kunne styrke beredskap og kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning for bl.a. kommuner.

Se havnivå finner du observert og varslet vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå.

Hvorfor måler vi vannstanden i havet og hva brukes disse dataene til?

Kontakt

Les mer

Slik måler vi vannstanden

Kartverket bruker per i dag tre typer vannstandsmålere: flottørmålere, radarmålere og trykkmålere.

Hva er stormflo?

Stormflo oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Særlig lufttrykksendring og vind påvirker vannstanden.

Del