Stormflo slår inn over torget i Kabelvåg i Lofoten. Foto: Jan Ivar Rødli/Promo Norge
STORMEN BERIT: Slik så det ut inn mot torget i Kabelvåg i Lofoten da stormfloa «Berit» raste i november 2011. Foto: Jan Ivar Rødli/Promo Norge
Siste oppdatering

Hva er stormflo?

Stormflo oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. Dette skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind som presser vannet inn mot kysten. 

Stormflo brukes ofte om ekstrem høy vannstand, selv om stor påvirkning fra været ikke alltid er nok for å få uvanlig høy vannstand.

Hva er vannstand?

På de permanente vannstandsmålerne observerer Kartverket kombinasjonen av tidevann og påvirkningen fra været. Tidevannet skapes av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol- systemet (inkludert jordas egen rotasjon). Imidlertid kan endringer i lufttrykk og i vind endre vannstanden betraktelig. Høytrykk gir lavere vannstand og lavtrykk gir høyere vannstand. Dersom lufttrykket synker med én hektopascal (hPa) eller én millibar (mb), vil vannet som en tommelfingerregel stige med én centimeter.

Vind spiller også en avgjørende rolle for hvor høy vannstanden blir. Vinden kan presse vann inn mot land, slik at man får en oppstuing av vann ved kysten. For norskekysten gjelder dette for det meste vind fra sør og vest.

Kraftig vind i Nordsjøen kan også skape lange bølger som vandrer langs kysten, slik at det blir ekstra høyt vann der det lokalt er omtrent vindstille.

Bølger som slår opp på land blir ikke observert på vannstandsmålerne og regnes heller ikke med når en snakker om stormflo eller vannstand.

Når gir stormflo ekstremt høy vannstand?

Ekstra høy vannstand får vi oftest når en stormflo faller sammen med såkalt høyt astronomisk tidevann. Tidevannsforskjellene varierer i en månesyklus, og fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles springperioder. I tillegg varierer tidevannsforskjellene gjennom året.

På Sørlandet og i Oslofjorden kommer springperiodene to-tre dager før ny- og fullmåne. Her er imidlertid tidevannet så lite i forhold til værpåvirkningen at man kan få ekstremt høy vannstand også utenom springperiodene.

En stormflo som ga rekordhøy vannstand på Vestlandet var  ekstremværet Elsa 10.–11. februar 2020. I Måløy har en aldri før målt så høy vannstand siden målingene startet i 1943, og vannstanden i Bergen og Stavanger var bare noen centimeter under høyeste registrering.

Stormflo i Vågen i Stavanger i 2020. Det er lagt ut lenser og sandsekker. Foto: Jostein Berggraf
STAVANGER: Ekstremværet Elsa førte til stormflo i Stavanger vinteren 2020. Foto: Jostein Berggraf

Ved vannstandsmåleren i Hammerfest ble det i januar 2024 satt rekord i observert værbidrag. Det var springperiode, og vannstanden var bare noen cm under vannstandsrekorden fra 2011. Bare to uker senere, i februar 2024, var tidevannet hele 30 cm høyere og en tilsvarende stormflo ville da fått helt andre konsekvenser for Hammerfest.

Høy vannstand og stormflo kan heldigvis varsles

I samarbeid med Meteorologisk institutt utgir Kartverket et vannstandsvarsel for de neste fem dagene. Vannstandsvarselet inkluderer både beregnet tidevann og Meteorologisk institutts prognoser av værets virkning. Meteorologisk institutt sender også ut farevarsel for stormflo på gult, oransje eller rødt nivå. Varslene blir også tilgjengelige gjennom Varsom.

Hyppigere og høyere stormfloer i framtiden

Hvor mye havnivået langs norskekysten vil endre seg fram mot år 2150 er beregnet i rapporten «Sea level rise and extremes in Norway», publisert i april 2024. Rapporten er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter (Kartverket, Meteorologisk institutt, NORCE) og Nansensenteret, på oppdrag fra Miljødirektoratet, og beskriver hvordan havet kommer til å stige langs norskekysten, og hvordan det vil påvirke vannstanden under en stormflo.

På grunn av havnivåstigning vil vi få både hyppigere og høyere stormfloer i fremtiden. For eksempel er det å forvente at havnivået på Vestlandet vil overgå dagens 200-års returnivå om lag årlig fra rundt år 2070. Animasjonen nedenfor illustrerer konsekvenser av havnivåstigning:

Råd til kommunal planlegging

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobber med å oppdatere veilederen for hvordan kunnskapsgrunnlaget fra den nye rapporten skal tas i bruk i kommunal planlegging. Veilederen kommer i juni 2024, og da vil også DOK-datasettet “Stormflo og havnivå” bli oppdatert. Frem til dette vil tjenesten Se havnivå i kart fortsatt vise kart og statistikk basert på den gjeldende veilederen «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging» og tall fra havnivårapporten fra 2015.

Se havnivå Vannstand og tidevann

Finn observert og varslet vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå i vår tjeneste Se havnivå.

Se havnivå

Se havnivå i kart En karttjeneste for stormflo og havnivåstigning

«Se havnivå i kart» visualiserer områder som kan bli berørt av havnivåstigning og ekstreme vannstandsnivåer. Det er tatt høyde for landheving. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.

Se havnivå i kart

Merk at tjenesten baserer seg på gjeldende veilederen for kommunal planlegging fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som per dags dato fortsatt bygger på kunnskapsgrunnlaget fra havnivårapporten fra 2015. I juni 2024 kommer en oppdatert veileder fra DSB, basert på den nye havnivårapporten som ble lansert i vår. Når ny veileder er på plass vil kartlagene i «Se havnivå i kart» bli oppdatert og kunne lastes ned fra Geonorge som DOK-datasettet «Stormflo og havnivå».

Del
XPPT