Siste oppdatering

Hva er forskjellen på tidevann og vannstand?

Det er ikke bare månen som påvirker vannstanden ved brygga di. Blant annet har været en betydning for variasjonene.

Tidevann

Tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol- systemet (inkludert jordas egen rotasjon) skaper det vi normalt kaller tidevann. Solas betydning er omtrent en tredel av månens.

Tidevannsforskjellene (forskjell mellom høy- og lavvann/flo og fjære) varierer i en månesyklus. Fra Vestlandet og nordover har vi størst forskjeller én til to dager etter ny- og fullmåne. Dette kalles spring, og kreftene fra solen og månen trekker i samme retning (jord, måne og sol ligger på linje med hverandre). På Sørlandet og i Oslofjorden kommer springperiodene to til fire dager før ny- og fullmåne. Nipp får vi når kreftene fra solen og månen virker i forskjellig retning (linjene jord-måne og jord-sol står omtrent vinkelrett på hverandre). Dette skjer etter at månen er halv og da er tidevannsforskjellene mindre.

Illustrasjon som viser spring.
SPRING: Størst tidevannsforskjeller får vi når jord-måne-sol står på linje. Da virker kreftene fra måne og sol i samme retning. Dette kalles spring.
 
Illustrasjon som viser nipp.
NIPP: Nipp får vi når jord-måne og jord-sol står vinkelrett på hverandre. Da virker kreftene fra måle og sol mot hverandre, og vi får de minste tidevannsforskjellene.
 

Ved å analysere vannstandsmålinger over minst én måned, og helst over mange år, kan vi bestemme størrelsen på det astronomiske tidevannet og beregne tidevannstabeller for et hvilket som helst tidspunkt.

Kartverket utarbeider Norges offisielle tabeller for tidevann, og disse finner du på tjenesten Se havnivå.

Været påvirker også vannstanden

Vannstanden påvirkes ikke bare av tidevann, men også av meteorologiske forhold (været), spesielt variasjoner i lufttrykk og vind. I tillegg kan variasjoner i vanntemperatur og saltinnhold spille inn.

Et høyt lufttrykk fører til lavere vannstand, og lavt lufttrykk fører til høyere vannstand. Synker lufttrykket med 1 hectopascal (hPa), vil vannet som en tommelfingerregel stige med 1 cm, og et kraftig lavtrykk på 960 hPa vil føre til at vannet er omtrent 50 cm høyere enn ved normalt lufttrykk (rundt 1010 hPa).

Dersom det blåser kraftig mot land kan vi få en oppstuing av vann langs kysten og innover i fjordene. Blåser det kraftig fra land og utover, kan det ha motsatt effekt, nemlig at vannstanden blir lavere. 

På Sørlandet er det astronomiske tidevannet så lite at værbidraget kan dominere vannstandsendringene og vi kan få ekstreme vannstander også i nipp-perioder. Fra Stavanger og nordover øker tidevannsforskjellene jevnt og trutt, slik at værets bidrag blir mindre dominerende.

Det meteorologiske bidraget kan gi over én meter høyere eller lavere vannstand, enn det som står oppgitt i tidevannstabellen. Er det meteorologiske bidraget ekstra stort, kalles det stormflo.

Vannstandsvarsel på Se havnivå

Dersom du skal planlegge arbeid i kystsonen de nærmeste dagene anbefaler vi at du bruker vannstandsvarselet på Se havnivå, fremfor tidevannstabellen.

Vannstandsvarselet er summen av beregnet tidevann og varslet værbidrag på vannstanden. Varselet er tilgjengelig for de neste fem døgn.

Se havnivå Tidevann og vannstand

Tabeller med flo og fjære for ditt sted finner du på nettjenesten Se havnivå, i tillegg til observert og varslet vannstand.

Se havnivå

Les mer

Vannstandsnivå

Lurer du på hvilket referansenivå du skal bruke? Det finns flere referansenivå for vannstand, men de to viktigste er middelvann og sjøkartnull. 

Hvor høy bør brygga være?

Bygger du brygga for lav, vil den stå under vann ved høyvann. Er den for høy blir det vanskelig å komme seg opp av båten. Her er metoden som hjelper deg å finne den ideelle høyden på brygga di.

Del