Slik skal Norge få mer oversikt over arealbruken
Norge er et land med store naturressurser, men hvordan vi forvalter arealene våre har stor betydning for både miljøet og fremtidige generasjoner. Grunnkartet for arealanalyse gir et viktig kunnskapsgrunnlag for analyser og arealregnskap på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Nå har Kartverket, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) inngått en samarbeidsavtale for å videreutvikle og forvalte dette verktøyet. Målet er å gjøre det enklere å ta gode, kunnskapsbaserte beslutninger om arealbruk i hele landet.
– Denne avtalen markerer et viktig steg mot en kunnskapsbasert forvaltning av Norges areal og naturressurser. Når vi sammenstiller data, får vi bedre oversikt og innsikt – og dermed et bedre grunnlag for å ta smarte beslutninger, sier Knut Bjørgaas, direktør for landdivisjonen i Kartverket.
Samarbeidsavtale signert
Et verktøy for å se helheten
Norske kommuner og fylker jobber allerede med å etablere lokale og regionale arealregnskap. Samtidig har flere kommuner hatt problemer med å få oversikt over konsekvensene av nedbygging, blant annet fordi viktige kart ikke har vært sammenstilt og dermed har vært vanskelige å bruke.
Det nasjonale grunnkartet for arealanalyse har som mål å gi et enhetlig og kvalitetssikret datagrunnlag som kan brukes i ulike typer arealregnskap – enten det er lokale, regionale eller nasjonale analyser.
Grunnkartet er et datasett som sammenstiller grunnleggende data fra ulike nasjonale kilder i et kart. Her får du informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemklassifikasjon i samme visning.
Testversjon to av grunnkartet ble lansert i april i år. Den første offisielle leveransen av grunnkartet kommer i slutten av 2025.
Digitale kartløsninger på vei
Som en del av samarbeidet skal partene også utvikle og vedlikeholde digitale kartløsninger (Web Map Service-tjenester) basert på grunnkartet.
Dette skal sikre at brukerne får tilgang til oppdatert og pålitelig informasjon – avgjørende for å kunne ta informerte beslutninger om arealbruk og ressursforvaltning, både i by og på land.
Samarbeid er nøkkelen
– Her viser vi hvordan offentlige etater kan samarbeide for å nå felles mål. Vi sikrer at grunnkartet produseres effektivt, på en enhetlig og standardisert måte. Det gjøres deretter tilgjengelig for alle kommuner i Norge. Resultatet bidrar til en mer bærekraftig fremtid. Samarbeidet legger også grunnlaget for videre innovasjon innenfor digital kartlegging og arealforvaltning, sier Hildegunn Norheim, divisjonsdirektør for kart og statistikk i NIBIO.

NIBIO har det daglige ansvaret for å følge opp samarbeidsavtalen, og fungerer som sekretariat for styringsgruppen. SSB og NIBIO deler produksjonsansvaret for grunnkartet.
– Dette samarbeidet forener uvurderlig kompetanse og gir beslutningstakere et oppdatert verktøy for å forvalte landets arealer helt ned på kommunenivå, sier Dagfinn Sve, seksjonssjef for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk i SSB.
Kartverket distribuerer grunnkartet gjennom geonorge.no og bidrar med relevante geografiske data.
En grunnplanke i naturregnskapet
Miljødirektoratet har ansvar for å utvikle og dokumentere inndelingen i økosystemer, basert på et system laget av Eurostat.
– Grunnkartet gir oss, for første gang, en heldekkende oversikt over økosystemenes utbredelse. Kartet vil inngå som en grunnplanke i naturregnskapet som blir det verktøyet vi trenger for å kunne følge med på utviklingen i naturen. Videre tror vi at det gode samarbeidet om kartet peker fremover mot en mer koordinert og effektiv kartlegging av norsk natur, sier avdelingsdirektør Torfinn Sørensen i Miljødirektoratet.
Fakta
Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er utviklet i samarbeid mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.
Den første versjonen het grunnkart for arealregnskap.
Datasettet er basert på eksisterende data fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK), som viser arealressurs- og arealbruksdata, og innebærer ingen nykartlegging. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem.
Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealanalyser.
E-posten er sendt