Siste oppdatering

Grensa mellom Norge og Sverige er gått opp for en generasjon

Med sine 1630 kilometer er riksgrensa mellom Norge og Sverige den lengste fastlandsgrensa mellom to nasjoner i Europa. Etter fem år med feltarbeidet er grenseoppgangen i mål og riksgrensa mellom landende definert for en generasjon.

Nå er det 25 år til neste gang grensa skal gås opp igjen. Torsdag 29. august møttes grensekommisjonene i Norge og Sverige i Lierne i Trøndelag til sluttinspeksjon av oppgangen av riksgrensa.

Ikke alle grenser i Europa er like stabile for tiden. Entydige og presise statsgrenser bidrar til stabilitet og lavspenning. Felles kart og felles forståelse av hvordan landene ser ut og hvor landegrensa går, er viktig.

Oppdraget med å gå opp riksgrensa mellom Norge og Sverige, samt Norge og Finland, har Kartverket fått fra Utenriksdepartementet. Dette ansvaret har Kartverket hatt siden rundt 1890.

" width=
VED RIKSRØYS 185 B: Felles grenseinspeksjoner og kommisjonsmøter er et tegn på godt vennskap mellom Norge og Sverige. Under sluttinspeksjonen fikk grensekommisjonene besøk av kommunal- og distriktsministeren. Fra venstre: Grenseoverkommisær og kartverketssjef Johnny Welle, statsråd Erling Sande og Susanne Ås Sivborg, generaldirektør i Lantmäteriet og Sveriges grenseoverkommisær. Foto: Anders Østeraas / Kartverket

En aktiv møteplass

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande var med til riksrøys 185 B, selve byttepunktet for ansvaret for feltarbeidet.

– Grenser er ikke bare et skille. De er en møteplass, som i hvert fall våre to nasjoner har hatt lang tradisjon for å bruke aktivt, og som vi har kunnet nytte i fred i over 200 år. Vi lever i en urolig tid internasjonalt. Norge og Sverige samarbeider på et utall områder og deler mye av det samme verdigrunnlaget. Nå er vi også sikkerhetspolitisk enda tettere allierte enn vi har vært, sa kommunal- og distriktsminister Erling Sande i sin tale ved riksrøysa. Han takket både Kartverket og Lantmäteriet for arbeidet som er gjort.

Et tegn på godt vennskap

– Kartverket ble etablert for 250 år siden da vår konge fryktet at svenskene skulle invadere Norge. Heldigvis har fred og vennskap preget forholdet mellom våre to nasjoner i alle disse årene Kartverket har eksistert. Geografiske data for riksgrense og maritime grenser er viktig for å håndtere rikets sikkerhet, integritet og politiske interesser, sier kartverkssjef og grenseoverkommisær Johnny Welle.

Felles grenseinspeksjoner og kommisjonsmøter er et tegn på godt vennskap mellom Norge og Sverige. Det er viktig at riksgrensa dokumenteres, markeres og vedlikeholdes i terrenget på et entydig vis.

– Klar og innvendingsfri grense er grunnlaget for godt naboskap – ikke bare hjemme rundt egne tomter, men også mellom land. Oppgangen av riksgrensa bidrar til gode relasjoner landende imellom, noe som ikke er selvklart i dagens Europa, sier Susanne Ås Sivborg, generaldirektør i Lantmäteriet og Sveriges grenseoverkommisær.

Ei mer presis riksgrense

Vi går opp grensa for å vedlikeholde grensemerker og grensegater – og ikke minst sjekke at koordinatene for grenselinja er korrekte. Nye målemetoder gir oss ei mer presis riksgrense i kartet og mer presis informasjon til myndighetene som forvalter grensa. Nå er grensemerkenes posisjon målt inn med moderne teknologi (GNSS). Det er første gang riksgrensa er posisjonsbestemt med landmålingsmetoder.

Ei fem meter bred og ryddig grensegate, grensemerker, skilt og røyser viser også folk som ferdes i området tydelig hvor grensa går.

Grenserøys på riksgrensa mellom Norge og Sverige inspiseres av fem stykk fra landenes grensekommisjoner.
GRENSEGATE: Skogen vokser fort opp. Grensekommisjonene fra Norge og Sverige inspiserte et eksempelområde som ble ryddet for tre år siden, som skal ryddes igjen i løpet av september. Foto: Anders Østeraas / Kartverket

Bestemt i traktat i 1751

I tråd med intensjonen i Strømstadstraktaten fra 1751 gjennomføres det grenseoppganger hvert 25 år. Dette er altså et arbeid som krysser generasjoner. Ved denne oppgangen har Norge hatt ansvaret for feltarbeidet fra Iddefjorden i Halden til Rengen i Lierne. Sverige har hatt ansvaret for feltarbeidet videre nordover til Treriksrøysa mot Finland.

Sluttinspeksjonen på riksgrensa i Rengen i Lierne er det siste leddet i den nye grenseoppmålingen som nå avsluttes – og resultatet skal godkjennes av begge lands myndigheter.

Hjertestein i grensegate på riksgrensen mellom Norge og Sverige.
HJERTESTEIN: Den aller første hjertesteinen med monogram av Kong Harald på den ene siden og Kong Carl Gustav på den andre siden, ble satt ut i Sandvika i Verdal i 2021. Totalt 20 hjertesteiner er satt opp under grenseoppgangen mellom Norge og Sverige. Foto: Hanna Hauan / Kartverket

Fakta Riksgrensa mellom Norge og Sverige

  • Riksgrensa mellom Norge og Sverige er 1630 kilometer lang og Europas lengste fastlandsgrense mellom to nasjoner.
  • Totalt 642 riksrøyser definerer riksgrensa. I tillegg følger grensa noen steder vassdrag og vann.
  • Oppdraget for Kartverket er å fastslå og markere grensa i terrenget og dokumentere grensas gang.
  • I terrenget ryddes ei grensegate på fem meters bredde, grensemerker repareres, riksrøyser pusses og males, skilt settes opp eller repareres, og grensemerkenes posisjon måles inn med moderne teknologi (GNSS).
  • Grenseoppgangen er delt i to, søndre avsnitt og nordre avsnitt. Norge har hatt ansvar for feltarbeidet i søndre avsnitt, fra Iddefjorden i Halden til Rengen i Lierne. Sverige har hatt ansvar for feltarbeidet videre nordover, fra Lierne til Treriksrøysa mot Finland.
  • En grenseoppgang ledes av begge lands grensekommisjoner. Etter avtale mellom landene skal grensa gås opp hvert 25. år.
  • Den første oppgangen av riksgrensa mellom Norge og Sverige ble gjort i perioden 1752–1766. Utgangspunktet for oppgangen var Strømstadtraktaten fra 1751.

Kontakt

Del
XPPT