Siste oppdatering

Nytt toppunkt for grensa

Grensemerkinga mellom Norge og Sverige ble påbegynt i 1752. 271 år seinere har det høyeste punktet på grensa blitt markert – nettopp 1752 meter over havet. Men det er ikke i Sylan, der den høyeste grenserøys er.

Nye målinger med mobilbasert satellitteknologi (RTK) fastslår at det høyeste punktet på grensa mellom Norge og Sverige ligger mellom de to toppene av fjellet Nord-Saulo i Saltdal (Nordland).

– Det er riktig at den høyeste riksrøysa ligger i Sylan. Men nye målinger stadfester at det høyeste punktet langs grensa mellom Norge og Sverige befinner seg i det majestetiske fjellmassivet Nord-Saulo, sier senioringeniør Tor Erik Bakke i Kartverket til NRK.no

Riksrøys-Nord-Saulo-Saltdal-grenseoppgang-2023-foto-Karl-Tirén-Lantmäteriet-IMG_6224.jpg
HØYDEPUNKT: Senioringeniør Tor Erik Bakke i Kartverket (t.v) og Dan Norin fra det svenske Lantmäteriet maler den nybygde utliggeren 236Au1 som markerer det høyeste punktet (1752 m.o.h) på riksgrensa mellom Norge og Sverige. Nordre Saulo har to topper: Den søndre i Sverige er høyest med sine 1768 meter, den nordre i Norge er lavest med 1756 meter. Riksgrensa passerer mellom disse toppene. (Foto: Karl Tirén/ Lantmäteriet)

9 meter høyere enn høyeste riksrøys

Som medlem i den norsk-svenske grensekommisjonen forklarer han den smule forvirring som har oppstått hos forsmådde Sylanentusiaster:

– Vi har konstatert at det nymålte punktet i Nord-Saulo er ni meter høyere enn riksrøys 155B (1743 m.o.h) på grensa i Sylan. I 1960 under grenseoppgangen i Saltdal ble det etablert et grensepunkt (Rr236Aa). Det ligger i østskråninga av Nord-Saulo, som er skjæringspunktet til rettlinjene mellom de to nærmeste grenserøysene. Det er ikke synlig på grunn av snø og is mesteparten av året, så vi har etablert en såkalt utligger (236Au1) på det høyeste punktet 1752 m.o.h.

Dermed kan Sylan fortsatt skilte med den høyeste riksrøysa, rett nord for den helnorske fjelltoppen Storsylen (1763,6 m.o.h).

Turmål for toppsankere

Nord-Saulos primærfaktor på 1 053 meter er blant de 100 høyeste i Skandinavia. Fjellet går nesten 1000 meter rett opp fra fjellfoten, og er omtalt som «ubestigelig» i grensekommisjonens bekrivelse fra 1762. Det tok nemlig 10 år før de kom hit etter at arbeidet ble påbegynt i Halden: 

Nord-Saulo-foto-Lars-Røed-Hansen.jpg
IMPONERENDE, MEN IKKE «UBESTIGELIG»: Nord-Saulos (1 768 moh) primærfaktor på over 1 000 meter er blant de 100 høyeste i Skandinavia. Ca. 350 m nord for den svenske toppen ligger en lavere topp på norsk side (1 756 moh). I skaret mellom de to toppene, litt øst for sadelpunktet, ligger riksrøys 236Aa (1 670 moh.), men riksgrensas høyeste punkt ligger høyere inn mot hovedtoppen og er nå markert med en utligger. (Foto: Lars Røed Hansen/ Wikipedia.)

 

«Det er aldeles ubestigelig deels for snee og iis hvormed det paa adskillige steder, men mest paa den østre side er bedækt, deels og for dets brathed og steilhed, saa at intet røse derpaa kunde sættes.»
(Grensekommisjonens skildring i 1762)

Derfor ble ikke grensa avmerka her ved første grenseoppgang. Faktisk tok det tok nær tohundre år før grensa ble markert, noe som skjedde i 1960.

– Det har kanskje ikke så mye å si hvor det høyeste punktet ligger, men mange er opptatt av rekorder. Nord-Saulo kan derfor bli et turmål for folk som samler på grenserøyser og de høyeste toppene i hver kommune, sier Bakke.

Nord-Saulo har lenge figurert på Kartverkets liste over de høyeste toppene i hver kommune, men da faktisk med hovedtoppen som egentlig ligger på svensk side. Dette er nå korrigert. Nysgjerrig på hvordan det er å komme seg til hit? Se turbeskrivelse hos Peakbook.org.

Viktige målinger

Grensa mellom Norge og Sverige blir gått opp hvert 25. år av en felles grensekommisjon. Norge har ansvaret for grenseoppgangen fra Halden til Lierne i Trøndelag, mens svenskene oppdaterer grensa fra Lierne til Treriksrøysa mot Finland. Da ryddes det skog i ei fem meter åpen gate og grenserøysene blir renovert.

Riksrøys-Nord-Saulo-Saltdal-grenseoppgang-2023-foto-Karl-Tirén-Lantmäteriet-montasje-IMG_6216.jpg
NY UTLIGGER: Her er det nye tilskuddet til grensemerkinga mellom Norge og Sverige, en såkalt utligger. På siste bilde ser du den røde siktelinja som Lantmäteriet har brukt for å peile inn eksakt punkt. Nest sist er grensekommisjonens beskrivelse av fjellet Nord-Saulo fra 1762, da riksgrensa ble merket opp for første gang. Her står det: «Rigs Mærket Nordre Saulo et ubestigeligt Field hvor intet Røjs kunde sættes». (Andre foto: Karl Tirén/ Lantmäteriet)

Årets grenseoppgang er spesiell ved at man nå bruker ny satellitteknologi. Det sikrer ei ensarta måling og sørger for at kart og terreng samsvarer. Mange grenserøyser ligger flere titalls meter feil og i et tilfelle var den 300 meter feil, heldigvis i retning langs grensa.

– Det er viktig arbeid. Vi ser i Europa i dag at det kan være viktig at vi går opp grensene med jevne mellomrom. Jeg tror det bidrar til det gode forholdet mellom våre to naboland, sier Dan Norin i Lantmäteriets svenske grensekommisjon.

I sporet fra teodolittens tid

Men akkurat over Nord-Saulo har ikke grensa blitt forkjøvet mye, påpeker Tor Erik Bakke:

– Under arbeidet med å anlegge den nye utliggeren, fant vi steiner som trolig var satt opp for å vise retningen under grenseoppgangen i 1960. Den gang brukte de fortsatt teodolitter til dette arbeidet. Steinene lå ganske nøyaktig en halv meter unna der våre merker var. Da følte vi oss sikre på at på at våre forgjengere hadde gjort en god jobb, sier Bakke til Kartverket.no.

Riksrøys-Nord-Saulo-Saltdal-grenseoppgang-2023-foto-Karl-Tirén-Lantmäteriet-IMG_6247.jpg
LUFTIG INTERVJU: Kartverkets senioringeniør Tor Erik Bakke blir intervjua av NRK på toppen av Nord-Saulo. 

Her er den nye utliggeren på Nord-Saulo avmerka i Norgeskart.no:

...og her er (fortsatt) grensas høyeste riksrøys ved Storsylen:

Del
XPPT