Behov for bedre data til marint naturregnskap

Forprosjektet er gjennomført av Kartverket i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU), Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Resultat og anbefalinger er oppsummert i rapporten «Data- og kunnskapsevaluering for økosystemkart til bruk i marint naturregnskap».

Det er ikke tilstrekkelig datadekning og tidsserier som er nødvendig for analyser. Rapporten viser at det er behov for å utvide datagrunnlaget i areal, over tid og å lette tilgangen på data. I tillegg må det eksisterende datagrunnlaget tilrettelegges bedre.

Kunnskapsgrunnlag til kommende pilotprosjekt

– Målet har vært å få fram materiale og data som skal være et bidrag inn i det kommende pilotarbeidet med et marint naturregnskap for kystsonen i Lofoten. Miljødirektoratet ønsket derfor en bedre oversikt over eksisterende kartdata og kunnskapsgrunnlag for å gi best mulig forutsetninger for pilotprosjektet, sier prosjektleder Carl William Lund fra Kartverkets FoU-avdeling.

Norge har behov for å få bedre oversikt over økosystemenes utbredelse i marine områder og skal avlevere arealregnskap til EU i 2026. Hensikten med pilotarbeidet med naturregnskap for kystsonen i Lofoten er å øke kompetansen i forvaltningen på havregnskap, prøve ut rammeverkene i praksis og kunne gi innspill til det internasjonale utviklingsarbeidet, står det i Meld. St. 21. Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene.

Hva prosjektet har undersøkt

Forprosjektet har dokumentert og systematisert hvilke marine kartdata som muligens kan brukes til å etablere et heldekkende kart over økosystemene i havområder.

Gjeldende typologi fra EU er evaluert og tolket for å avgjøre hvilke kriterier eller kartlag som er nødvendig for å avgrense de ulike marine økosystemene. Ulike former for menneskeskapte påvirkninger er vurdert, og hvordan disse kan endre tilstand i et økosystem.

Prosjektet har sett på hvordan kartdata kan brukes til å vurdere tilstanden for ulike marine økosystemer, og om det er mulig å identifisere enkelte data som kan knyttes mot bestemte økosystemtjenester.

Til sammen er det identifisert 134 aktuelle datasett eller dataportaler.

Funn fra rapporten

Evalueringen av relevante datasett viser at det er stor variasjon i dekningen for marine områder. Grove data har generelt bedre dekning enn data med høyere og mer detaljert oppløsning.

– Ujevn dekning av data kan skape kunnskapshull. Samtidig kan modellering av data bidra til å dekke hull. Mange områder er kartlagt én gang, og marine data blir i liten grad oppdatert. Dette gjør det vanskelig å se på utviklingen over tid, sier Hanne Hodnesdal, ansvarlig for Mareano i Kartverket.

Datagrunnlag fra havbunnkartleggingsprogrammet Mareano har vært sentrale i forprosjektets arbeid. Mareano-dataene er evaluert etter FAIR-prinsippene noe som har bidratt til økt gjenfinnbarhet, tilgjengelighet, samhandlingsevne og gjenbrukbarhet.

Rapporten påpeker at flere datasett er vanskelig å finne da de ikke er tilgjengelig i den nasjonale kartkatalogen Geonorge, men eksempelvis kun er tilgjengelige på fagsider hos ulike etater eller beskrevet i rapporter og utredninger.

FNs standard for naturregnskap

FNs standard for hvordan et naturregnskap skal lages ble vedtatt i 2021. Ifølge FNs standard er regnskapet satt sammen av ulike lag som bygger på hverandre:

• kart over økosystemene
• arealregnskap
• tilstandsregnskap
• naturgoder – fysiske størrelser
• naturgoder – pengeverdi