Jamming hindrer kartlegging av Norge

– Når vi ikke får gjennomført flyfotografering, får vi heller ikke oppdatert kartene våre slik vi skal. Oppdaterte og pålitelige kartdata er viktig infrastruktur for sikkerhet, beredskap og en rekke samfunnskritiske oppgaver, sier Ivar Oveland, sjefingeniør i Kartverket. 

Kartverket er både deltaker på og medarrangør av Jammertest 2026. Her blir satellittsignaler bevisst forstyrret under kontrollerte forhold for å teste hvordan teknologi og tjenester fungerer når tilgangen til satellittbasert posisjon, navigasjon og tid svikter eller manipuleres. 

Et økende problem for kartlegging fra lufta

Norge og flere andre europeiske land opplever GNSS-forstyrrelser som gjør innsamling av kartdata fra fly vanskeligere. Utfordringen er særlig aktuell i nord og for europeiske land som grenser mot Russland eller Svartehavet. 

Moderne flykartlegging er avhengig av svært nøyaktig informasjon om hvor flyet befinner seg og når hver enkelt måling blir gjort. Forstyrrelser eller manipulasjon av satellittsignalene kan gjøre det vanskelig å posisjonere og georeferere flybilder og andre målinger med nødvendig nøyaktighet. 

I Sør-Varanger og på Varangerhalvøya i Finnmark har GNSS-forstyrrelser satt en stopper for deler av innsamlingen av kartdata. 

– I deler av området fikk vi ikke samlet inn data ifjor. Vi må da se på andre løsninger, som  satellittdata, selv om dette ikke gir samme nøyaktighet og datakvalitet, sier Oveland. 

Flyr samme område med og uten jamming

Under årets Jammertest skal Kartverket gjennomføre et forsøk med flyfotografering og laserskanning på Andøya. 

Før jammingen starter skal området etter planen fotograferes under normale GNSS-forhold 12. og 13. september. Disse målingene blir en «fasit». Når jammingen starter 14. og 15. september, skal det samles inn nye data over det samme området. 

Ved å sammenligne resultatene kan fagfolkene undersøke hva som skjer med kartleggingssystemene når satellittsignalene blir forstyrret eller manipulert. Kartverket etablerer også referansepunkter med kjente posisjoner på bakken for å kontrollere hvor presise målingene fra flyet er. 

Det skal testes både jamming og såkalt spoofing – manipulering av posisjon og/eller av tid. Nøyaktig tid er blant annet avgjørende for laserskanning, der hver måling må kobles til riktig posisjon og tidspunkt. 

– Vi kan ikke legge til grunn at GNSS alltid er tilgjengelig og pålitelig. Vi må forstå hva som skjer med systemene våre når signalene blir borte eller manipulert, og hvordan vi fortsatt kan sikre dataene samfunnet er avhengig av, sier Oveland. 

Europeisk interesse

Testingen inngår i et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Kartverket, Geovekst og den europeiske forskningsorganisasjonen EuroSDR. Flere europeiske land opplever de samme utfordringene, og det er stor interesse for hvordan kartlegging fra lufta kan gjennomføres i områder med omfattende GNSS-forstyrrelser. 

Resultatene fra Andøya skal gi bedre kunnskap om hvor robuste dagens kamera- og lasersystemer er, og hvilke tiltak som kan gjøre innsamlingen av kartdata mindre sårbar. 

Flyfotograferingen er væravhengig, og lavt skydekke kan begrense hvor mye av forsøket som kan gjennomføres.