Mange ville vite mer om bruk av temadata

Webinaret ble avholdt 4. juni, med 180 påmeldte, og var i regi av Kartverket Nordland og Kartverket Troms og Finnmark.

Barnetråkk

Første punkt på programmet var en innføring i Barnetråkk – hva det er, hva og hvordan kartleggingen foregår og behandling av personopplysninger.

Barnetråkk er en metode og et medvirkningsverktøy for barn utviklet av Design og arkitektur Norge (DOGA) i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB). Verktøyet skal sikre at barn og unges interesser identifiseres ved at de selv gjør registreringene uten påvirkning fra voksne.

Kartlegging gjøres ved at barna får et kart over nærområdet og blir bedt om å fortelle om stedet de bor. De blir bedt om å markere steder de liker, steder de misliker og steder der de gjør forskjellige aktiviteter: «Fin skog - liker», «Mørkt – misliker», «Lekeplass – treffer venner».. De kan også skrive en utfyllende kommentar til hvert sted hvis de vil.

Involverer barn i planlegging

Barnetråkk er et viktig datasett for arbeid med planlegging og tilrettelegging for barn. Samtidig er det et datasett som inneholder sensitive opplysninger og mange av registreringene i barnetråkk kan indirekte identifisere elever eller andre. Det må derfor utvises stor forsiktighet ved innsamling og ikke minst ved distribusjon av datasettet.

Barnetråkk-registreringer som er offentlig tilgjengelig via Geonorge.no er derfor anonymisert. Fullstendige barnetråkkregistreringer er tilgangsbegrenset og tilgjengelig bare for utpekte brukergrupper.

DOK-kandidat

Barnetråkk-registreringer er kandidat til å bli et datasett i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Som fullverdig DOK-datasett vil det bli bedre sikret at datasettet tas hensyn til i plan- og byggesaksprosesser og at det oppdateres hyppigere.

For mer informasjon om Barnetråkk

• Barnetråkk | www.barnetrakk.no
• Barnetråkk - en kartfortelling (storymap)

Temadata i areal- og beredskapsplanlegging

Deretter fikk deltakerne eksempler på hvordan temadata kan brukes i areal- og beredskapsplanlegging. Noe som var nytt for mange var at mange kommuner har en beredskapskoordinator.

Tematiske data utgjør en viktig del av den geografiske infrastrukturen, og er derfor grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning.

Temadata går på tvers av fagområder. Det er derfor viktig med samarbeid på tvers av planlegging i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) og beredskapsplanlegging i samsvar med sivilbeskyttelsesloven.

Alle kommuner skal ha en kommuneplan

Kommunen, som planmyndighet, skal i henhold til pbl Til § 11-1 lage en plan for bruk av kommunenes areal. Planen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Planen revideres årlig.

Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven (2022) | regjeringen.no

Kommunen har også ansvar for at samfunnssikkerhet blir ivaretatt i planer, og er pålagt etter sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt å utarbeide en beredskapsplan som skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.

Samfunnssikkerhet og ROS i planleggingen | regjeringen.no

Beredskapskoordinator i kommunen

Mange kommuner har en beredskapskoordinator. Men alt for ofte er dette bare en deltidsstilling som kommer i tillegg til andre oppgaver den kommunalt ansatte har. Og dessverre er det alt for ofte at beredskapskoordinatoren ikke har kompetanse innenfor kart og geodatadata.

Temadata om naturfareområder, kulturminner, områder med brann og eksplosjonsfare med videre er viktig for å identifisere områder i kommunen som er særlig utsatt i beredskapssammenheng. Det ble vist flere eksempler på hvordan slike områder kan fremstilles på kart. Kartutnittet under er fra Bodø kommune - Ras- og skredfare - Hensynssone 130

Beredskapskoordinatorene må derfor vite hvor de skal finne slike data, hvem i kommunen som kan bistå dem i arbeidet og ikke minst; hva kartene faktisk betyr! Samtidig må beredskapskoordinatorene ha en klar forståelse for forskjellen på offentlig tilgjengelige data og sensitive data og hva dette betyr for hvordan dataene skal behandles.

For mer informasjon om arbeidet med beredskap i kommunen: «Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen»  dsb.no

Kartverket har et nasjonalt ansvar for å samle inn, forvalte og tilgjengeliggjøre kart og kartdata som er avgjørende for effektiv kommunal planlegging, beredskap og krisehåndtering. Les mer i Kartverkets statusrapport for 2025 : «Kartdata for sikkerhet og samfunnsutvikling»

Digital «klappsalve»

Aktiviteten i webinaret og den digital «klappsalven» til slutt tar vi som et tegn på at vi traff godt både med temaet og kvaliteten på foredragene.

Vi planlegger flere webinar til høsten, blant annet om planregistre. Informasjon om dette kommer.