Hva betyr havnivåstigning for Norge?

En konsekvens av klimaendringene er at havnivået langs Norskekysten vil stige. Dette vil føre til at bygninger, områder og veier som i dag befinner seg trygt på land, i framtiden kan bli oversvømt, enten permanent eller når en stormflo inntreffer.

Utsatte veier, bygninger og areal

«Se havnivå i kart» viser kommunevise og nasjonale tall for antall bygninger, kilometer veier og areal som vil bli påvirket av i havnivåstigning og ekstrem vannstand nå og i framtiden.

Karttjenesten er basert på anbefalingene i veileder fra DSB for hvordan kommunene skal tilpasse seg et stigende havnivå og høye vannstandshendelser. Veilederen bygger på kunnskapsgrunnlaget fra havnivårapporten «Sea-level Rise and Extremes in Norway» fra 2024.

Totale tall for Norge

Alt i alt er 518 km² med land, 139 000 bygninger og 527 km med vei per i dag utsatt for stormflo som statistisk sett vil kunne inntreffe én gang i løpet av en 200-års periode.

Disse tallene vil øke til 859 km², 205 000 bygninger og 2089 km med vei dersom vi legger til grunn forventet havstigning fram mot 2100.

Som en tommelfingerregel innebærer hver centimeter havstigning at 5 km² nytt landareal og 800 nye bygninger blir berørt. For veier vil effekten av hver centimeter havstigning øke fra 4 km til 30 km etter hvert som havet stiger.

Utsatte landområder

De kommunene med størst potensielt berørte landarealer finner vi først og fremst i Trøndelag, Nordland, Nord-Vestlandet, Troms og ytterst i Oslofjorden.

Nærøysund, Hamarøy og Steigen er de tre kommunene med størst berørte arealer ved en 200-års stormflo i dag. I 2100 vil mønsteret være tilnærmet det samme, men de berørte områdene vil bli større.

I hovedsak er det ubebygde områder som er utsatte. Her vil stormflo og høyere havnivå kunne medføre økt erosjon fra havet og utfordringer for økosystemene. Imidlertid er det verdt å merke seg at størrelsen til potensielt berørte bebygde områder vil mer enn tredobles fram mot 2100 på grunn av klimatisk havstigning.

Utsatte bygninger

Kommunene med flest utsatte bygninger befinner seg først og fremst på Vestlandet, Sørlandet, og Nord-Vestlandet.

Øygarden er med 4100 bygninger den kommunen i landet med flest bygninger potensielt berørt ved en 200-års stormflo. Uten klimatilpasning vil dette tallet øke med ca. 870 bygninger fram mot 2100.

I den samme regionen finner vi Bergen og Alver som også er blant kommunene med flest utsatte bygninger.

Eksempler på utsatte bykommuner er:

• Bergen
• Kristiansand
• Mandal/Lindesnes kommune
• Stavanger
• Tromsø
• Ålesund
• Arendal

I tillegg finnes det mange tettsteder som framstår som utsatte, for eksempel:

• Lærdalsøyri
• Lyngdal
• Flåm
• Fjærland
• Gaupne
• Stryn
• Åndalsnes
• Førde
• Sunndalsøra
• Rognan
• Alta, for å nevne noen.

Det høye antallet utsatte bygninger på Vestlandet og Sørlandet er forårsaket av at det i denne delen av landet finnes mye bebyggelse nær sjøen. I hovedsak er det snakk om private hjem og fritidsboliger, men antall berørte offentlige bygninger vil mer enn dobles fram mot 2100 på grunn av høyere havnivå. I tillegg er landhevingen i disse landsdelene liten slik at den relative havstigningen blir stor. Oslo klarer seg derimot ganske bra, siden landhevingen utgjør omtrent fem millimeter per år innerst i Oslofjorden.

Utsatte veier

Når det gjelder veier, er det ytterst i Oslofjorden, på Sørlandet, i Trøndelag og Nordland flest kilometer vei er utsatt. Det er mest privat vei som er utsatt, men lengde potensielt berørt offentlig vei vil nesten seksdobles fram mot 2100.

Totalt vil klimatisk havstigning medføre at antall kilometer berørt vei firedobles fram mot 2100.

Skadeomfang i kroner

Den totale potensielle skadekostnaden fra stormflo og høyere havnivå er per i dag ikke kartlagt. Imidlertid viser en kostnad- og nytteanalyse for Stavanger og Tromsø kommuner at skadekostnadene fra stormflo og økt havnivå vil kunne utgjøre 10,9 og 1,8 milliarder kroner for disse to kommunene i dette århundret uten klimatilpasning.

Fra tidligere, viser tall fra Finans Norge at naturskadeerstatningene som følge av stormflo utgjorde 1544 millioner kroner over perioden 1980–2020. I denne perioden skiller årene 1987 og 2011 seg ut, med utbetalinger på henholdsvis 282 og 489 millioner kroner (KPI-justert).

Konsekvenser over lengre tid

Siden havet vil fortsette å stige etter 2100, er det også interessant å trekke fram tall som gjelder enda lenger fram i tid.

For 2150 vil 427 km² av Norges landareal, 132 000 bygninger og 487 km med vei kunne bli permanent oversvømt. Hvis vi kombinerer dette med et scenario der høyeste mulige tidevann inntreffer samtidig med et værbidrag som statistisk sett kun inntreffer en gang i løpet av en 1000-års periode, vil disse tallene øke til 1492 km² landareal, 293 000 bygninger og 5649 km vei.

Disse siste tallene illustrerer hva som kan bli utsatt over lengre tid.  De høye tallene viser at konsekvensene av havnivåstigning over tid vil kunne bli alvorlige også for Norge, og vil kunne føre til store forandringer i både byer, tettsteder og naturområder.

Klimatilpasning vil redusere konsekvensene

For å redusere konsekvensene av et høyere havnivå, er det viktig å begrense framtidige utslipp av klimagasser. Framskrivninger for Norskekysten viser at havnivået vil stige vesentlig mindre ved lave utslipp enn ved høye.

Tallene presentert ovenfor forutsetter at det ikke gjøres noen former for klimatilpasning eller sikringstiltak. I praksis vil skadeomfanget fra stormflo og økt havnivå kunne reduseres ved å etablere permanente eller midlertidige barrierer mot havet, flytte infrastruktur opp i terrenget og unngå nybygg tett på havet.

Kilder:

Tall og figurer er basert på datasett lastet ned fra Geonorge, 28. november 2025.

Breili, K, Simpson, M.J.R., Klokkervold, E., and Ravndal, O.R. (2020). High-accuracy coastal flood mapping for Norway using lidar data. Natural Hazards and Earth System Sciences, 20, pp 673-694, 

Simpson, M.J.R., Bonaduce, A., Borck, H.S., Breili, K., Breivik, Ø., Ravndal, O.R., Richter, K., 2024. Sea-Level Rise and Extremes in Norway: Observations and Projections Based on IPCC AR6. Norwegian Ce…, ISSN 2704-1018, Oslo, Norway.

Finans Norge (2022)

Klimatilpasning: Konsekvenser av økt nedbør, havnivåstigning, stormflo, bølge og strømforhold. Kost/nytte-analyse for Stavanger og Tromsø kommuner (2017)