Hva betyr havnivåstigning for Norge?

Tallene i denne artikkelen er basert på kunnskapsgrunnlaget fra havnivårapporten fra 2015.

En konsekvens av klimaendringene er at havnivået langs Norskekysten vil stige. Dette vil føre til at bygninger, områder og veier som i dag befinner seg trygt på land, i framtiden kan bli oversvømt, enten permanent eller når en stormflo inntreffer.

Totale tall for Norge

Alt i alt er 517 km² med land, 118 000 bygninger og 563 km med vei utsatt for stormflo som statistisk sett vil kunne inntreffe en gang i løpet av en 200-års periode. Disse tallene vil øke til 767 km², 151 000 bygninger og 1454 km med vei dersom vi legger til grunn forventet havstigning fram mot 2100.

Utsatte landområder

De kommunene med størst potensielt berørte landarealer finner vi i Nordland, Nord-Vestlandet, Troms og ytterst i Oslofjorden. Nærøysund, Steigen og Smøla er de tre kommunene med størst berørte arealer ved en 200-års stormflo både i dag og i 2100.

I hovedsak er det ubebygde områder som er utsatte. Her vil stormflo og høyere havnivå kunne medføre økt erosjon fra havet og utfordringer for økosystemene. Imidlertid er det verdt å merke seg at størrelsen til potensielt berørte bebygde områder vil nesten tredobles fram mot 2100 på grunn av klimatisk havstigning.

Utsatte bygninger

Kommunene med flest utsatte bygninger befinner seg først og fremst på Vestlandet, Sørlandet, og Nord-Vestlandet.

Øygarden er med 3850 bygninger den kommunen i landet med flest bygninger potensielt berørt ved en 200-års stormflo. Uten klimatilpasning vil dette tallet øke med ca. 330 bygninger fram mot 2100.

I den samme regionene finner vi Bergen og Alver som også er blant kommunene med flest utsatte bygninger.

Eksempler på utsatte byer er:

• Ålesund
• Tromsø
• Kristiansand
• Stavanger
• Mandal
• Karmøy
• Arendal

I tillegg finnes det mange tettsteder som framstår som utsatte, for eksempel:

• Lærdalsøyri
• Lyngdal
• Flåm
• Fjærland
• Gaupne
• Stryn
• Åndalsnes
• Førde
• Sunndalsøra
• Rognan
• Alta, for å nevne noen.

Det høye antallet utsatte bygninger på Vestlandet og Sørlandet er forårsaket av at det i denne delen av landet finnes mye bebyggelse nær sjøen. I hovedsak er det snakk om private hjem og fritidsboliger, men antall berørte offentlige bygninger vil nesten dobles fram mot 2100 på grunn av høyere havnivå.

I tillegg er landhevingen i disse landsdelene liten slik at den relative havstigningen blir stor. Oslo klarer seg derimot ganske bra siden landhevingen utgjør omtrent fem millimeter per år innerst i Oslofjorden.

Utsatte veier

Når det gjelder veier, er det ytterst i Oslofjorden, på Sørlandet, i Trøndelag og Nordland flest kilometer vei er utsatt. Per i dag er det mest privat vei som er utsatt, men dette vil forandre seg.

Etter 2100 er det mest offentlig vei som potensielt vil være berørt. Fram mot 2100 vil klimatisk havstigning medføre at antall kilometer berørt vei øker med ca. 250 prosent.

Skadeomfang i kroner

Den totale potensielle skadekostnaden fra stormflo og høyere havnivå er per i dag ikke kartlagt. Imidlertid viser en kostnad- og nytteanalyse for Stavanger og Tromsø kommuner at skadekostnadene fra stormflo og økt havnivå vil kunne utgjøre 10,9 og 1,8 milliarder kroner for disse to kommunene i dette århundret uten klimatilpasning.

Fra tidligere, viser tall fra Finans Norge at naturskadeerstatningene som følge av stormflo utgjorde 1544 millioner kroner over perioden 1980–2020. I denne perioden skiller årene 1987 og 2011 seg ut, med utbetalinger på henholdsvis 282 og 489 millioner kroner (KPI-justert).

Konsekvenser ved massiv avsmelting fra Antarktis

Siden havet vil fortsette å stige etter 2100, er det også interessant å trekke fram tall som gjelder for et havnivå fem meter over dagens nivå. For et slikt scenario vil 2141 km² av Norges landareal, 292 000 bygninger og 7600 km med vei kunne bli permanent oversvømt.

Disse tallene illustrerer også mulige konsekvensene av en massiv avsmelting fra Antarktis, som kan gi 4–5 meter havstigning langs Norskekysten fram mot år 2150. De høye tallene viser at konsekvensene av havnivåstigning over tid vil kunne bli alvorlige også for Norge og vil kunne føre til store forandringer i både byer, tettsteder og naturområder.

Klimatilpasning vil redusere konsekvensene

Tallene presentert ovenfor forutsetter at det ikke gjøres noen former for klimatilpasning eller sikringstiltak. I praksis vil skadeomfanget fra stormflo og økt havnivå kunne reduseres ved å etablere permanente eller midlertidige barrierer mot havet, flytte infrastruktur opp i terrenget og unngå nybygg tett på havet.

For å redusere konsekvensene av et høyere havnivå, er det også viktig å begrense framtidige utslippene av klimagasser. Framskrivninger for Norskekysten viser at havnivået vil stige vesentlig mindre ved lave utslipp enn ved høye.

Kilder:

Tall og figurer er basert på datasett lastet ned fra Geonorge 25. januar 2022.

Breili, K, Simpson, M.J.R., Klokkervold, E., and Ravndal, O.R. (2020). High-accuracy coastal flood mapping for Norway using lidar data. Natural Hazards and Earth System Sciences, 20, pp 673-694, 

Simpson, M.J.R., Nilsen, J.E.Ø., Ravndal, O.R., Breili, K., Sande, H., Kierulf, H.P., Steffen, H., Jansen, E., Carson, M., and Vestøl, O. (2015). Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100, report 1/2015. Norwegian Centre for Climate Services, Oslo, Norway, ISSN 2387-3027.

Finans Norge (2022)

Klimatilpasning: Konsekvenser av økt nedbør, havnivåstigning, stormflo, bølge og strømforhold. Kost/nytte-analyse for Stavanger og Tromsø kommuner (2017)