Siste oppdatering

Sjøkart synliggjør klimaendringer på Svalbard

I Kongsfjorden, øst for Ny-Ålesund, er det nå mulig å seile trygt 6 km lengre innover fjorden grunnet ny kartlegging – og ikke minst på grunn av isavsmelting. Kronebreen har trukket seg tre kilometer tilbake, innover Kronebukta.

Nesten hver sommer seiler Kartverkets fartøy til Svalbard for å kartlegge hvite flekker – områder som ikke har vært sjømålt tidligere og hvor det mangler dybdedata. Klimaendringer på Svalbard er tydelig. Isbreene trekker seg tilbake og brearmer som har dekket lange fjorder forsvinner.

– Svalbard har opplevd en oppvarming på fire grader gjennom de siste 50 årene, sier forsker Matthew Simpson i Kartverket.

Dette var et av hovedfunnene i rapporten «Klima på Svalbard 2100» (pdf) hvor Kartverket bidro med data og analyser fra våre geodetiske observasjoner og vannstandsmålerne på Svalbard.

– Klimaendring på Svalbard og i arktiske områder har vært mye større enn det globale gjennomsnittet og breareal forventes å bli betydelig redusert innen 2100, legger Simpson til.

Utsnitt fra sjøkart nr. 522 på Svalbard visualiserer hvor mye Kronebreen har trukket seg tilbake. Kilde: Kartverket
SJØKART: Utsnitt fra sjøkart nr. 522 «Forlandsrevet – Femtebreen» viser tydelig hvordan Kronebreen har smeltet og trukket seg tilbake. Ny kartlegging og isavsmelting gjør at det nå er mulig å seile 6 km innover i Kongsfjorden.

Ny utgave av sjøkart

Sjømålingen foretatt i nordvestlige deler av Spitsbergen er nå ferdig redigert inn i navigasjonsproduktene, både ENC (elektroniske sjøkart) og papirkart nr. 522 «Forlandsrevet – Femtebreen». Ny dybdeinformasjon er redigert inn farvann i fjordene Forlandssundet, Krossfjorden og Kongsfjorden. 

Les mer om ny utgave av kart nr. 522 på Svalbard.

Isavsmelting påvirker landhevingen

Tilbaketrekningen av isbreene på Svalbard er så stor at det påvirker landhevingen i området.

Kartverkets geodetiske observatorium i Ny-Ålesund bidrar til et internasjonalt nettverk for å realisere den globale referanserammen. For fullt ut å kunne utnytte dataene fra det observatoriet må vi kunne beskrive hvordan observatoriet flytter seg som resultat av endringer på isbreene, sier Halfdan Pascal Kierulf i geodesidivisjonen.

Dette er utgangspunkt for en studie av forskere i Kartverket, Uppsala og NASA nylig publisert i Geophysical Journal International.   

– Det er fremdeles store områder rundt Svalbard som ikke er dybdekartlagt med tilstrekkelig kvalitet. Smelting av isbreene er et urovekkende resultat av klimaendringene – og dramatisk for faunaen i Arktis. Det åpner imidlertid for ferdsel til sjøs i nye områder. Dette understreker behovet for fortsatt kartlegging av sjøområdene rundt Svalbard, sier direktør Birte Noer Borrevik i Kartverkets sjødivisjon.

Kontakt

Les mer

Havnivå

Havets gjennomsnittsnivå målt over en lang periode, slik at variasjoner forårsaket av tidevannskrefter og vær ikke påvirker resultatet. Havnivået er den trege komponenten av vannstand.

Referansenivå

For å kunne bestemme høyder og dybder må man ha noe å referere til – et nullnivå. Vi har ulike referansenivåer for sjø og land. 

Del