Grensa mot Finland er gått opp for en generasjon
Etter tre år med feltarbeid langs den 736 km lange riksgrensa mellom Finland og Norge, ble den siste inspeksjonen av arbeidet i terrenget fullført i juni. Nå er grensa definert for de neste 25 årene.
– Felles kart og en felles forståelse av hvor landegrensa går, er viktig. Geografiske data for riksgrensa og maritime grenser er viktige for å håndtere rikets sikkerhet, integritet og politiske interesser, sier kartverkssjef og grenseoverkommisær Johnny Welle.
Oppdraget med å gå opp riksgrensa mellom Norge og Finland, samt Norge og Sverige, er gitt til Kartverket av Utenriksdepartementet. Dette ansvaret har Kartverket hatt siden rundt 1890.
Ei mer presis riksgrense
Data fra grenseoppgangen samles inn digitalt og kan om nødvendig oppdateres før neste oppgang. Nye målemetoder gir ei mer presis riksgrense i kartet og mer presis informasjon til myndighetene som forvalter grensa.
– Takket være den felles informasjonsmodellen er dokumentasjonen ensartet. Dermed kan nabolandene utveksle geografiske data, sier Jyrki Lämsä som leder topografisk kartlegging i Lantmäteriverket.
For den nye digitale modellen er det tatt utgangspunkt i en datamodell som ble utviklet i forbindelse med oppgangen av riksgrensa mellom Sverige og Norge.
– Det viser at utveksling av beste praksis mellom de nordiske landene fungerer godt. Lantmäteriverket og Kartverket sørger for at fremtidige generasjoner av landmålere får tilgang til dataene og kan fortsette arbeidet på 2050-tallet, sier Lämsä.
Vi tar godt vare på vår riksgrense
Riksgrensa mellom Finland og Norge er 736 kilometer lang. Da oppgangen ble avsluttet, var alle de 209 grensemerkene kontrollert, vedlikeholdt og dokumentert. De er godt synlige i terrenget, og ved behov vil Kartverket og den finske grensevakten vedlikeholde grenseområdet fram til neste grenseoppgang.
– Gjennom samarbeid med myndigheter i naboland opprettholder vi stabilitet og situasjonsforståelse i grenseområdet. I dagens geopolitiske situasjon bidrar det til å styrke relasjonene mellom land som deler grense. Det øker befolkningens forståelse for hvorfor det er så viktig at grensa er entydig oppmålt og dokumentert, sier brigadegeneral Mika Rytkönen fra den finske grensevakten Gränsbevakningsväsendet.
Sluttinspeksjon i grenseområdet
Medlemmene i de finske og norske grensekommisjonene møttes i Ivalo. Derfra dro de videre til grenseområdet fra Polmak til Krokfjellet for å fullføre sluttinspeksjonen av arbeidet i terrenget.
Sluttinspeksjonen er det siste leddet i den nye grenseoppgangen. Tidlig i høst overleveres dokumentasjonen til utenriksdepartementene i begge land for godkjenning, før riksgrensa for de neste tiårene skal godkjennes av norske og finske myndigheter. Til slutt blir dataene overført til kartprodukter og tjenester levert av Kartverket og Lantmäteriverket.
Den felles oppgangen av riksgrensa har blitt gjennomført på en systematisk måte som begge landene er blitt enige om. Den inkluderer kontroll og vedlikehold av grensemerker, oppmåling og rydding av ei fem meter bred grensegate. Det er viktig at riksgrensa dokumenteres, markeres og vedlikeholdes i terrenget på en entydig måte.
– Riksgrensa på land flyttes ikke under oppgangen. I Tanaelva (Teno på finsk, Deatnu på nordsamisk) bestemmes grensa av naturen, fordi den går i djupålen, den dypeste delen av elva. Naturkreftene kan flytte djupålen litt over tid, og vi kartlegger hvor den går, sier generaldirektør Pasi Patrikainen fra Lantmäteriverket.
Små endringer i grensa som følger elvekanalen påvirker ikke hverdagen til båtfolk eller næringsdrivende som bruker elva.
Fakta Riksgrenseoppgangen mellom Norge og Finland
Riksgrensa mellom Norge og Finland er ca. 736 kilometer lang og går fra Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Sverige til Krokfjellet, der Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland står.
Det vestre avsnittet er 291 kilometer langt, og strekker seg fra Treriksrøysa til Tanavassdragets begynnelse øverst i Anárjohka nasjonalpark.
Det østre avsnittet går fra punktet ved Polmak der riksgrensa forlater Tanaelva, og til Krokfjellet. Avstanden er rundt 151 kilometer.
Mellom det vestre og østre avsnittet følger riksgrensa djupålen i Tana.
Ved denne riksgrenseoppgangen har Norge ansvaret for feltarbeidet i vestre avsnitt, og Finland i det østre avsnitt. Ved forrige grenseoppgang var det motsatt, og ansvarsområdene blir byttet på mellom hver grenseoppgang.
På norsk side utføres arbeidet av Kartverket, mens det på finsk side er det finske Lantmäteriverket og den finske grensevakten som er ansvarlige for vedlikeholdsarbeidet, som å opprettholde grensekorridoren og reparere riksrøysene.
Grenseoppgang blir gjennomført hvert 25. år og er et bidrag til å bevare det gode forholdet mellom Norge og Finland.
Arbeidet utføres på oppdrag fra utenriksdepartementene i respektive land, og resultatene dokumenteres for felles bruk av begge land i etterkant.
E-posten er sendt