Georeferering i den digitale tidsalder – veien videre etter workshopene i Tromsø og Gardermoen

Et felles løft for bedre geodata

Den første ble arrangert i Tromsø i oktober 2024, og oppfølgeren fant sted på Gardermoen i mai 2025. Begge arrangementene samlet deltakere fra hele Europa – fra nasjonale kartverk og industri til akademia og programvareutviklere – for å diskutere hvordan vi kan gjøre geodata enklere å bruke, dele og forstå.

Hvorfor georeferering er viktigere enn noen gang

I en tid der stadig mer informasjon er stedfestet, og data flyter fritt over landegrenser og mellom systemer, er det avgjørende at koordinater og referanserammer er entydige og forståelige – ikke bare for ekspertene, men også for sluttbrukerne. Mange brukere opplever usikkerhet rundt valg av koordinatsystem, tolkning av metadata og hvordan de kan sikre at dataene deres er presise og kompatible.

Dette er ikke bare et teknisk problem – det er et hinder for effektiv datadeling, innovasjon og tillit til geodata. Derfor må fagmiljøet ta ansvar for å gjøre dette enklere og mer tilgjengelig.

GARDERMOEN: Deltakere fra hele Europa samlet på Gardermoen for å diskutere fremtidens georeferering – med fokus på brukervennlighet, standardisering og internasjonalt samarbeid. Foto: Kristin Skjerven, Kartverket

Behov for en felles europeisk strategi

Statiske referanserammer har tjent Europa godt, men er i ferd med å bli utilstrekkelige i møte med økende krav til nøyaktighet og global interoperabilitet. Forskjellen mellom statiske og dynamiske rammer vokser, og dette skaper utfordringer for datadeling, navigasjon og presis posisjonering.

Flere regioner har allerede tatt i bruk dynamiske eller hybride løsninger. Erfaringene viser at overgangen ikke nødvendigvis er teknisk krevende – utfordringen ligger i å etablere felles standarder, god kommunikasjon og brukerstøtte.

En koordinert europeisk innsats vil styrke geodatakompetansen, redusere avhengighet av proprietære løsninger og sikre at vi er rustet for fremtidens behov.

Tromsø: Kartlegging av utfordringer

Workshopen i Tromsø avdekket flere sentrale utfordringer i dagens praksis. Metadata om koordinatsystem og tid går ofte tapt i dataflyten. Dette kan svekke datakvaliteten og bruksområdet til kartinformasjonene. Det finnes et stort antall EPSG-koder og referanserammer, noe som skaper forvirring blant brukerne. Mange har ikke nødvendig kunnskap og verktøy for å gjøre riktige valg, og programvare støtter i liten grad dynamiske referanserammer og tid som dimensjon. Det ble også påpekt et tydelig behov for bedre standarder, mer dokumentasjon og økt samarbeid på tvers av fagmiljøer og landegrenser.

Et viktig poeng fra Tromsø er at ulike brukere har ulike behov – en entreprenør trenger høy nøyaktighet i et lokalt koordinatsystem mens en global aktør trenger et koordinatsystem som kan brukes i hele verden. Felles er at alle må kunne stole på at dataene brukes korrekte og at data kan flyte enkelt mellom ulike systemer fra datafangst til sluttbruker.

Gardermoen: Brukerperspektivet i fokus

Workshopen på Gardermoen videreførte innsiktene fra Tromsø, med særlig vekt på brukerperspektivet. Diskusjonene dreide seg om hvordan vi kan forenkle valg av koordinatsystem, sikre at tid og referanseramme følger dataene gjennom hele livsløpet, og etablere bedre samspill mellom geodeter, utviklere og brukere. Det ble også løftet frem behovet for brukervennlige veiledere og opplæring, samt styrket internasjonalt samarbeid for harmonisering av referanserammer.

Et gjennomgående tema var behovet for å «skjule kompleksiteten» – ikke ved å forenkle faglig innhold, men ved å bygge systemer som håndterer det automatisk. Som en deltaker uttrykte det: «Design systemer som håndterer kompleksiteten, slik at brukeren slipper.»

Veien videre – samarbeid og handling

Det er bred enighet om at utfordringene ikke løses over natten. Veien videre krever utvikling av veiledere og opplæringsressurser, pilotering av maskinlesbar metadata og etablering av prosjektgrupper for samordning. Det må også standardiseres krav til koordinatsystem og tid i API-er og datasett, og praksis må harmoniseres på europeisk nivå. På lengre sikt bør vi migrere til harmoniserte referanserammer, implementere støtte for 4D-koordinater og etablere felles strategier for geodesi i Europa.

Workshopene i Tromsø og Gardermoen har vært viktige steg mot brukervennlige kartdata. Kartverket vil fortsette å være en aktiv pådriver i dette arbeidet, i tett samarbeid med europeiske partnere.

Målet er klart: Å sikre at koordinater og tidsinformasjon bevares entydig og korrekt – fra datafangst til sluttbruk – slik at geodata kan brukes trygt og effektivt på tvers av sektorer og landegrenser.