Hvor langt ut i vannet eier du?

– I sommer er det mange som nyter badelivet på hytta. Kanskje finner du ut at egen brygge hadde vært tingen. Eller at brygga naboen har bygd siden sist sommer umulig kan være på naboens eiendom. Eller det kan være fortøying av båt, fiske eller annen aktivitet knyttet til vann som gjør at du lurer på hvor langt eiendommen din går ut i vannet. Det naturlige stedet å begynne å sjekke hvor eiendomsgrensene for egen eiendom går bør være det nasjonale eiendomsregisteret matrikkelen, sier avdelingsdirektør Lars Elsrud i eiendomsdivisjonen i Kartverket.

Eiendomsregisteret

For det er i matrikkelen informasjon om eiendomsgrenser registreres og dermed tilgjengeliggjøres. Gjennom løsningen Se eiendom og norgeskart.no gis alle innsyn i informasjonen som er registrert om eiendomsgrenser i matrikkelen.

– Informasjonen kan også fås i form av et matrikkelbrev som bestilles hos den aktuelle kommunen, sier Elsrud.

Eiendomsgrenser og hjelpelinjer i eiendomsregisteret

Gjennom Se eiendom oppdager du kanskje at eiendommen din vises med en stiplet linje i vannkanten og har et varsel om arealmerknad «hjelpelinje vannkant». Eller at naboens eiendom inneholder et varsel om arealmerknad «uavklarte grenser». Mens en tredje eiendom i området vises med klare eiendomsgrenser både på land og til vanns, og heller ikke har noen varsel om arealmerknad.

– Dette kommer av at ca. 23 prosent av landets eiendommer mangler registrert informasjon om ei eller flere grenselinjer. En god del eiendommer mangler registrert informasjon om grensen mot eller i vann. Disse vises med en slik «hjelpelinje vannkant», sier Elsrud.

Feil eller mangler i den registrerte grenseinformasjonen kan gi feil eiendomsskatt

– Hvis din eiendom er blant de som mangler registrert informasjon om eiendomsgrenser i sjø, eller på land, så anbefaler vi å ta initiativ til å få rettet opp i det, sier Elsrud.

Selv om du er sikker på hvor grensen din går, så er det også viktig at den registrerte informasjonen er riktig. For det er denne offentlige myndigheter benytter i sin saksbehandling.

Feil eller mangler i grenseinformasjonen i matrikkelen kan medføre uriktig resultat i f.eks. utskriving av eiendomsskatt og saker om konsesjon.

– Ikke bare offentlige myndigheter, men også forskjellige typer private tjenesteytere legger til grunn den registrerte informasjonen om eiendomsgrenser, sier Elsrud.

Det kan også være at andre eiere i området legger til grunn den registrerte informasjonen.  Det kan dermed over tid vokse frem en konflikt om eierskapet til et areal, som du må bruke tid og ressurser på å håndtere.

Øke bevisstheten om egen eiendom

Kartverket anbefaler derfor alle å ha et bevisst forhold til informasjonen i matrikkelen om egen eiendom. Og det anbefales at du tar initiativ til å få rettet opp i det du mener er feil eller mangler knyttet til din eiendom.

– Kommunene og Kartverket kan i kraft av sine roller som matrikkelmyndigheter gi deg veiledning om hvordan du bør gå frem for å få rettet eller komplettert informasjonen om din eiendom, avdelingsdirektør Lars Elsrud i Kartverket.