Ble vist Kartverkets samfunnsverdi

Det omhandla blant anna hvordan kartgrunnlag kan utnyttes i praksis. Det ble tydelig vist av geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim, som forklarte for statsråd Erling Sande hvordan Ringerike kommune brukte Kartverkets datasett til flomprognoser og evakuering under ekstremværet «Hans»:

Ringerike kommune ble hardt ramma da ekstremværet «Hans» traff Norge 7. august 2023. I løpet av noen dager ble ca. 2.500 innbyggere i kommunen evakuert ved hjelp av SMS-varslinger og dør-til-dør-aksjon.

Kritisk nytte av Kartverkets data

I krisesituasjonen ble geodata og kart avgjørende verktøy for at Ringerike kommune kunne evakuere, kjøre flom- og skredanalyser og analysere det operative situasjonsbildet. Mange av datasettene henta kommunen fra nasjonale fellesløsninger som Kartverket forvalter:

• høyde-, dybde- og vannstandsdata
• bilder fra luftbårne sensorer
• stedsnavn, grenser og administrative inndelinger
• landsdekkende sjø- og landkart
• detaljerte kart (sentral felles kartbase) med ledningsdata o.l.
• innsynsløsninger som geonorge.no, norgeskart.no og seeiendom.no.

Ringerike kommunes erfaringer etter «Hans»

Geodataingeniør Tom-Erik Bakkely Aasheim i Ringerike kommune hadde en sentral rolle som kommunens ressurs innen geodata. Han brukte tilgjengelige datasett fra Kartverket kombinert med kommunens egen befolkningsstatistikk og matrikkeldata for å lage evakueringsplaner.

– Ringerike kommune har etter ekstremværet Hans sett hvor viktig kompetanse innen geodata og kartdata er i ulike deler av kommunen. Uten tilgjengelige datasett som finnes i de nasjonale fellesløsningene, ville krisehåndteringen vært svekket. Geodata og kartdata kan redde liv og helse, fastslår Bakkely Aasheim, og understreker at geodataingeniør-kompetanse ikke må være ei forutsetning for å bruke geografisk informasjon i en krisesituasjon.

Fellesløsninger forvitrer

En analyse fra Menon Economics verdsetter offentlig forvaltnings produksjon og forvaltning av geodata til 17 milliarder kroner årlig, mens bidraget til privat sektors verdiskaping er verdsatt til 13 milliarder. Men de nasjonale fellesløsningene er underfinansiert på grunn av økt datamengde og økt pris på drift og videreutvikling.

Kartverkssjef Johnny Welle påpeker at Kartverket er en viktig beredskapsaktør som forsyner Norge med viktig geografisk informasjon i en krisesituasjon. Norge må satse mer for at datagrunnlaget ikke skal forringes.

– Underfinansieringen gjør at Norge seiler akterut i konkurranse med internasjonale aktører som vil selge kartløsninger til norske beredskapssystemer. Samtidig foreligger en rekke uløste brukerbehov, blant annet for Forsvaret. For å gjøre geodata og kartdata mer tilgjengelig for kommuner og andre brukere i offentlig og privat sektor, trengs et nasjonalt løft, sier Welle.

Lærerikt besøk

Og statråden merker seg innspillene:

– Besøket har vist på en god måte hvilken juvel vi har i Kartverket. Det handler ikke bare om den kompetansen som er utvikla her gjennom 250 år. Det handler også om alt Kartverket besitter av data som mange land misunner oss – nettopp fordi det har vært brukt ressurser på det. Så har Kartverket også fått vist hva man kan oppnå hvis man får mer ressurser. Det er muligheter og mer verdier å hente framover hvis man satser enda tyngre. Men det er igjen et budsjettspørsmål, påpeker Sande.

Statsråden understreker samtidig at han personlig synes det hadde vært et kjempelærerikt besøk:

– Det er jo et veldig interessant fagfelt, og det er lett å bli engasjert! smiler Sande, etter å ha fått ei innføring i posisjonstjenester og referanserammer ved Kartverkets kontrollsenter for geodesi, samt et innblikk i framtidas eiendomsregister.