Mellomstore kommuner best på bruk av DOK

Høsten 2024 hadde Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø, studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS), praksisplass hos Kartverket Rogaland. I desember 2024 leverte de praksisrapporten «Hvordan jobber kommunene egentlig med DOK-data?».

– Rapporten har gitt oss et unikt innblikk i utfordringene kommunene i Rogaland har med DOK-arbeid. Vi har fått et tydeligere bilde av dagens situasjon og verdifulle innspill. Studentene har også avdekket konkrete tiltak som kan bidra til positive endringer, sier Jon Moe, fylkeskartsjef i Rogaland.

Resultater fra rapporten

Under praksisperioden har Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø intervjuet seks kommuner, private aktører og Geonorge-ansvarlige i Kartverket.

Praksisrapporten viser at Rogaland ligger under landsgjennomsnittet i bruk og valg av DOK-data. Mange kommuner har ikke oppdatert sine DOK-data på flere år, og ingen kommuner i fylket har så langt gjort sine lokale DOK-data tilgjengelig på Geonorge.

Størrelse på kommunene og bruk av DOK

Størrelsen på kommunen ser ut til å spille en stor rolle i hvordan kommunene forholder seg til DOK, viser praksisrapporten.

I mindre kommuner er det ofte kun én eller få ansatte som har ansvar for geodata. Dette begrenser muligheten til å prioritere arbeid med DOK. Her er arbeidet gjerne basert på personlig initiativ fremfor strukturert praksis, og bruken av DOK i plan- og byggesaksarbeid er derfor begrenset.

Mellomstore kommuner har ofte faste, tverrfaglige arbeidsgrupper som årlig reviderer DOK. Ved å involvere både plan- og geodataavdelinger skapes et felles eierskap til prosessen. Dette sikrer at DOK-dataene er relevante og godt integrert i plan- og byggesaksarbeidet.

Store kommuner bruker imidlertid DOK i liten grad. De opplever at oppdateringsfrekvensen er utilstrekkelig, og støtter seg i stedet på egne kart og data. Dette reduserer nytten av DOK i deres arbeid.

Mangel på intern kontroll kan føre til økte kostnader

Alle kommuner i Rogaland benytter seg av eksterne leverandører av kartløsninger som for eksempel Norkart. På tross av dette kan mangel på intern kontroll over kartgrunnlag i kommunene føre til økte kostnader i planarbeidet.

Asplan Viak, som også ble intervjuet, rapporterer om store variasjoner i tilgjengelighet og datakvalitet fra ulike kommuner. De etterlyser mer standardisering for å sikre effektiv bruk av data. Ulik praksis gjør at de må bruke ekstra tid på å finne relevante data i kommuner som ikke har valgt hvilke datasett som inngår i sitt DOK, Det fører til høyere kostnader for kundene.

Lokale DOK-data; En høy terskel

Ingen av kommunene i Rogaland har gjort lokale DOK-data tilgjengelig. Mange av dem mangler kunnskap om hvordan de kan gjøre dataene tilgjengelig og hvorfor dette er viktig. Kommunene uttrykker også usikkerhet om dataene oppfyller kravene til Geonorge. Mange hevder også at det ofte er behov for lokalkunnskap for å forstå dataene, noe som igjen øker terskelen for å publisere de lokale DOK-dataene.

Ønsker bedre oppfølging

Praksisrapporten viser at mange kommuner ønsker faste kontaktpersoner og bedre oppfølging fra Kartverket når det kommer til bruk og valg av DOK-data. Tidligere er det avholdt regionale DOK-kurs som har vært til stor hjelp, men dette er lenge siden og det er behov for en oppfrisking.

Kommuner etterlyser også bedre varslingstjeneste for nye og relevante datasett eller endringer i eksisterende DOK-data. Generelt sett synes kommunene det er vanskelig å navigere seg rundt i Geonorge.

Det er også et poeng at det er lite nytte i å revidere DOK hvert år med mindre man tar aktivt stilling til hvilke data som er relevante. Det kan derfor være nyttig med tett oppfølging første gang kommunen velger DOK. Da blir det enklere for kommunene å ta stilling til om nye datasett i DOK er relevant for sin kommune eller ikke.

Her kan Kartverket ta en aktiv rolle i å informere kommunene om nytteverdien av de nye datasettene som årlig legges til i DOK-listen, poengterer studentene med i sin rapport.

Verdifull kunnskap

– Fylkeskartkontorene tar med seg innspill og funn fra rapporten i det videre arbeidet. I planprosesser er det offentlige kartgrunnlaget (DOK) et viktig hjelpemiddel. Som geodatakoordinator har Kartverket som mål å styrke kommunenes bruk av geodata, sier Jon Moe.

Han takker Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø for deres viktige bidrag, og ser frem til videre samarbeid knyttet til bacheloroppgave om bruk av kart i beredskapssituasjoner.