Fylkesgeodataplan Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud 2025-2028

Verdien av samarbeid Små data skaper store resultater

Norge digitalt er et unikt, norsk samarbeid om felles innsamling, forvaltning og bruk av geodata. Når alle bidrar, er vi bedre rustet med gode kartdata. Det er nyttig i alt fra beredskap og evakuering via veibygging og eiendomsutvikling til at søppelbiler og budbiler finner fram.

Men Kartverkets statusrapport for kartdata viser at alt ikke er rosenrødt: Mange av Kartverkets systemer rammes av innsparinger, noe som gjør våre felles kartdata mindre oppdaterte og anvendelige for brukerne. Hvis matrikkelen ikke er oppdatert, kan lokale myndigheter vedta planer som er ulovlige. Hvis Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL) ikke har oppdatert informasjon, kan utfallet bli tragisk for redningshelikopter og beredskap.

Særlig viktig er dette i Sørøst-Norge, der kvikkleire, ekstremvær og flom vil sette våre kartdata på prøve i framtida. Her har Fylkesgeodataplanen en viktig plass i det nasjonale bildet. Alt starter med små data som skaper store resultater.

Norge digitalt og Kartverkets innsats gir store besparelser for det offentlige og privat næringsliv. Vi vil ha orden i sakene – og vi har en plan. Vi må bare ha hjelp med rammene og innsatsen lokalt.

Gjeldende plan ble vedtatt av Fylkesgeodatautvalget 15. oktober og regulerer Norge digitalt-samarbeidet i fylkene. Planen består av to deler:

• Fellesdokumentet (likt i alle fylker) inneholder generell informasjon og overordnede føringer for lokalt geodatasamarbeid. Det gir en innføring i hvordan samarbeidet lokalt er organisert og de viktigste rammebetingelsene.
• Fylkesgeodataplanen beskriver aktivitetene det samarbeides om i regionen.

I tillegg utarbeider fylkesgeodatautvalget handlingsplanen (Excel-format) som viser alle tiltakene for hvert enkelt prosjekt.

Planer som skal gjennomføres

Partene har prioritert målene under for å gjennomføre Nasjonal geodatastrategi (NGS – regjeringen.no) på regionalt nivå. På Geonorge.no finner du oversikt over tiltakene.

1. Forbedre kvaliteten på vannveier og tur- og friluftsruter basert på tilgjengelige kilder (Tiltak 3 og 9 i NGS).
2. Forberede de som eier høye stolper, kraner o.l til å legge inn opplysninger i sentrale fagsystemer som Nasjonalt register for luftfartshinder (NRL) og Nasjonal vegdatabank (NVDB) (Tiltak 9 og 12 i NGS).
3. Forbedre kunnskapsgrunnlaget og lage bedre rutiner for samhandling og bruk av geodata i beredskapssituasjoner (Tiltak 15 i NGS).
4. Legge inn lokale data i nasjonale baser der det finnes en standard og mottaksordning (Tiltak 12 i NGS).

Et viktig arbeid i planperioden er å beskrive hvordan partene skal nå målene.

Kontinuerlig arbeid

I tillegg jobbes det kontinuerlig med tiltak knyttet til Nasjonal geodatastrategi:

1. Videreutvikle de interkommunale samarbeidene for å utnytte potensialet for effektiv saksbehandling (Tiltak 4 og 5)
2. Forbedre kvaliteten i matrikkelen (Tiltak 4)
3. Være pådriver for å ta i bruk ny teknologi, samt legge til rette for kompetanseheving (Tiltak 25 og 31)
4. Tilgjengeliggjøre temadata (Tiltak 3 og 12)
5. Tilgjengeliggjøre plandata gjennom geosynkronisering (Tiltak 5)
6. Samordne oppdatering og videreutvikling av felles kartdatabase (Tiltak 9)

Organisering av arbeidet

Norge digitalt-samarbeidet i regionen er organisert med Fylkesgeodatautvalget (FGU), Arbeidsutvalg for basisdata (BU) og Arbeidsutvalg for plan- og temadata (PTU). Underutvalgene kan opprette arbeidsgrupper og forum etter behov.

Klikk på boksene under for mer informasjon om de ulike utvalgene.