Kartleggingen av Varangerfjorden godt i gang

Marine grunnkart i kystsonen skal styrke kunnskapen om kystnære havområder gjennom samordnet kartlegging av havbunn, naturtyper, geologi og miljøforhold.

Kartleggingen i Varangerfjorden er den første store satsingen i programmet og gjennomføres i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU), Kartverket og Havforskningsinstituttet.

Store områder kartlagt

Kartverket avsluttet årets dybdekartlegging i mai etter seks uker i felt med MS «Hydrograf».

– Vi har vært svært heldige med forholdene under årets tokt. Været har vært betydelig bedre enn gjennomsnittet, vi møtte ingen navigasjonsproblemer og vi har hatt svært lite nedetid. Det har gjort det mulig å kartlegge store områder av fjorden, sier prosjektleder Hanne Hodnesdal i Kartverket.

Kartleggingen har i 2026 prioritert områder dypere enn 30 meter, og områdene er også prioritert etter innspill fra brukerne.

– Samtidig er værutsatte områder blitt prioritert når forholdene har vært gode, sier Hodnesdal.

Kartverkets data er allerede levert videre til NGU og Havforskningsinstituttet.

– Dybdedataene danner grunnlaget for resten av kartleggingen. Presis kunnskap om havbunnens form og dybde er avgjørende når andre fagmiljøer skal samle inn og analysere geologiske, biologiske og miljørelaterte data, sier Hodnesdal.

Spennende funn på bunn

NGU og Havforskningsinstituttet gjennomførte sine første tokt i april og mai, og er nå i gang med nye undersøkelser. Arbeidet fortsetter også i august.

Ved hjelp av ROV, sedimentekkolodd og prøvetaking av sedimenter undersøker forskerne havbunnens geologi, naturtyper og kjemiske og biologiske miljøforhold.

De første observasjonene viser et variert undervannslandskap med mudderbunn, sand, grus, stein, blokk og bratte fjellskrenter, sier prosjektleder Reidulv Bøe i NGU.

– Varangerfjorden er et svært spennende område geologisk sett. Vi ser spor etter siste istid på havbunnen, samtidig som geologien på nord- og sørsiden av fjorden forteller en historie som strekker seg flere hundre millioner år tilbake i tid, sier Bøe.

Havforskningsinstituttet har allerede registrert et rikt dyreliv på havbunnen.

– Vi har observert blant annet svamper, bløtkoraller, sjøfjær og andre arter som bidrar til viktige marine leveområder. Kartleggingen gir oss bedre kunnskap om naturtypene i fjorden og hvordan disse er fordelt, sier forskerne Mona Maria Fuhrmann og Barbro Taraldset Haugland på Havforskningsinstituttet.

Kart for fremtidig bruk

Målet med kartleggingen er å lage et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning og bruk av kystområdene. Resultatene brukes blant annet innen fiskeri, havbruk, naturforvaltning, beredskap, arealplanlegging og næringsutvikling.

Kartverket arbeider nå med etterprosessering av dybdedataene. Fra dataene lages terrengmodeller av havbunnen, som er Kartverkets viktigste produkt i Marine grunnkart.

– Det er nettopp kombinasjonen av dybdedata, geologi, naturtyper og miljøinformasjon som gjør Marine grunnkart så verdifullt. Sammen gir dataene et kunnskapsgrunnlag som ingen av oss kunne skapt alene, sier Hodnesdal.