GEBCO: 120 år med havbunnskartlegging

– Kunnskap om havbunnens dybde og form utgjør kjernen i vår kunnskap om havets økosystem. Den gir nødvendig innsikt for å forbedre klimamodeller, utvikle og verne havområder, samt oppdage og overvåke nye arter. Den er viktig for å forutsi effekten av tsunamibølger og iverksette forebyggende tiltak, sier leder Evert Flier i GEBCOs styrekomité og internasjonal koordinator i Kartverkets sjødivisjon.

Global dugnad siden 1903

I 1899 ble konseptet om å lage en ny global kartserie initiert. Mens havbunnskartlegging tidligere hadde som formål å skaffe dybdeinformasjon for sjøfartens sikkerhet, begynte en gruppe dedikerte havforskere, oseanografer og hydrografer å utforske hvordan havbunnen globalt ser ut. I april 1903, under ledelse av Prins Albert I av Monaco, ble det første møte holdt i Wiesbaden i Tyskland. Det markerte etableringen av en internasjonal kommisjon med mål om å skape «General Bathymetic Chart of the Ocean» (GEBCO).

Kommisjonen sendte brev til sjøkartverk, universiteter og havforskningsinstitusjoner der de oppfordret til å bidra med informasjon til den globale dugnaden. Etter to år hadde kommisjonen samlet over 30 000 dybdepunkter og satt disse sammen til 24 kartblad. Dermed ble den første utgaven av GEBCO en realitet.

Fra papirutgaver til 3D

Frem til 90-tallet ble fire nye analoge papirutgaver av GEBCO utgitt, for deretter å bli transformert til et digitalt datasett. GEBCOs rolle vokste betydelig på femtitallet da den amerikanske geologen Marie Tharp i samarbeid med Bruce Hezeen, produserte et langt mer detaljert kart over Atlanterhavets bunn. De kunne etter hvert bevise den kontroversielle teorien på den tiden, om at jordskorpen bestod av tektoniske plater ved å kartlegge og visualisere midt-Atlanterhavsryggen.

I stedet for todimensjonale dybdekart, presenterte GEBCO nå terrengmodeller i 3D. Plutselig var ikke havets dyp mørkt og ukjent, men mer tilgjengelig for både akademia og allmenheten. Siden 2017 er GEBCO årlig oppdatert med både nye og eksisterende dybdedata som tidligere var skjult for allmenheten.

Kartverkets bidrag

Kartverkets sjødivisjon har over lang tid bidratt til GEBCO ved å tilgjengeliggjøre norske dybdedata som en del av den globale tredimensjonale terrengmodellen for verdenshavene. Som nasjonal dybdedataforvalter har Kartverket levert batymetri for norske havområder i 50 meter oppløsning.

Havområdene rundt Arktis og Sørpolen har GEBCO regionale datasett:

• IBCAO – International Bathymetric Chart of the Arctic Ocean
• IBCSO – International Bathymetric Chart of the Southern Ocean

– En stor del av de Norske havområdene ligger i Arktis. Derfor er Kartverket fast representert I IBCAO. Videre har Kartverket ansvar for flere offisielle sjøkart i Antarktis, og vi samarbeider med havforskningsinstitusjoner med forskingsfartøy i områdene for å samle inn dybdedata, forteller Flier.

Datasett over hele verdens havbunn innen 2030

Behovet for omfattende kunnskap om havbunnen og erkjennelsen av vår begrensede forståelse førte til et nytt initiativ: Under en havkonferanse i 2016 lanserte formannen i veldedighetsorganisasjonen The Nippon Foundation en ambisiøs visjon – å ferdigstille et omfattende havbunnsdatasett i løpet av 2030.

Dermed ble Seabed 2030-prosjektet etablert, med samme visjon og mål om å akselerere GEBCOs oppdrag. Kriteriene for å anse et område som fullstendig kartlagt ble satt til ett dybdepunkt per 400x400 meter for de fleste havområder. I grunnere områder er et dybdepunkt aldri under 100x100 meter.

I starten av Seabed 2030-prosjektet var seks prosent av verdens havbunn kartlagt etter kriteriene. Gjennom datadeling, mobilisering og nye kartleggingsaktiviteter er det nå nådd en kartleggingsgrad på 24,9 prosent. Likevel er tre fjerdedeler av verdens havareal ennå ikke kartlagt.

Muligheter for fremtidig forskning

Til tross for over et århundre med aktiviteter og innsats, er prosjektet fortsatt i startfasen.

– De siste årene har det vært en kraftig økning i havforskningsaktiviteter som har avdekket nye naturressurser, medisiner, genomer og matkilder. FNs nye havmiljøtraktat har som mål å verne 30 prosent av verdens havareal gjennom et nettverk av vernede havområder. Men hvordan kan vi beskytte noe vi ikke har kunnskap om? spør Flier retorisk.

Internasjonale initiativer som Paris-avtalen, Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging 2015–2030, FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling og FNs nylige havmiljøtraktat understreker at omfattende informasjon om havbunnen er avgjørende for å kunne oppnå deres mål.

– Tilgang til kunnskap om havets dybde og terreng er avgjørende for å forstå havstrømmenes sirkulasjon og deres effekter på klimaendringer, værsystemer, tidevann og tsunamibølger, sier Flier og fortsetter:

– For å redusere effektene av klimaendringene og beskytte livet i havet er vi også avhengig av mer og bedre kunnskap om havbunnen. Den samme kunnskapen er også avgjørende for å identifisere, observere og overvåke naturmangfoldet. Så langt er det oppdaget 240 000 ulike dyrearter i havet, mens det antas å være 2,2 millioner.

Flere metoder av datainnsamling

Konseptet Crowdsourced Bathymetry (CSB) er innsamling av dybdedata fra standard navigasjonsinstrumenter gjennom bidrag fra for eksempel organisasjoner eller enkeltpersoner. Denne metoden kan øke dagens aktivitetsnivå av havbunnskartlegging kraftig. Aktuelle bidragsytere er for eksempel forskningsfartøy, cruiseskip, fiskefartøy og produsenter av navigasjonsutstyr til fritidsbåter.

Havbunnkartleggingssensorer har funnet veien om bord i ubemannede fartøy som kan operere lengre perioder med et svært lite karbon-fotavtrykk. Videre har laserteknologi om bord på fly og droner utviklet seg til å levere bedre og mer pålitelige dybdedata i grunne områder enn for få år siden. Potensialet for å kartlegge de grunne havområdene ved hjelp av satellitter har blitt større, spesielt der vannet er klart. 

Skaper muligheter

Ifølge UNESCOs globale havforskningsrapport fra 2020 er under to prosent av det globale forskningsbudsjettet rettet mot havforskning. Å mobilisere samarbeid mellom regjeringer, akademia og privat næringsliv for å forbedre kunnskapen er GEBCOs viktigste oppgave.

– GEBCO er en av byggesteinene vi trenger for å forstå hvordan havet påvirker livet på jorda og omvendt, sier Flier.

Organisasjonen investerer også i fremtiden gjennom flere utdanningsprogram. Programmene har gjennom 19 år utdannet over 100 studenter fra 40 land, hvor 90 prosent fremdeles jobber med havbunnskartlegging.

– Som det eneste offentlig tilgjengelige og globale batymetriske datasettet er GEBCO stadig mer aktuelt for en mer voksende og variert brukergruppe. Viktigst av alt representerer GEBCO et nettverk av frivillige og lidenskapelig engasjerte fagfolk. Fra havforskere og hydrografer til representanter fra næringslivet - som jobber sammen mot ett felles mål: Å fullføre kartleggingen av jorden vår, avslutter Flier.