Siste oppdatering

Ønsker seg bedre løsninger for å se hvem som eier hva i Norge

Dagens registre og løsninger dekker ikke myndighetenes behov for å vite hvem som eier hva her i landet. Det viser en kartlegging gjennomført av Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket, på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet.

Sammen har de tre etatene sett på offentlige myndigheters bruk og utfordringer med bruk av opplysninger om eierskap til aksjer og fast eiendom. Funnene bekrefter tydelig at myndighetene trenger bedre tilgang til oppdaterte eierskapsopplysninger.

– For offentlige myndigheter er det svært viktig å vite hvem som eier hva i Norge. Kartleggingen viser at behovet er større enn vi var klar over. Flere myndigheter opplever at det er krevende å få tilgang til fullstendige og løpende opplysninger som gjør dem i stand til å utføre sine oppgaver på en god og effektiv måte, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Hun er tilfreds med at departementene gav et felles oppdrag til de tre etatene og at grunnlaget nå er på plass for at departementene nå kan vurdere veien videre.

Behov for videre arbeid 

Rapporten som nå er overlevert departementene underbygger behovet for videre arbeid med å finne felles løsninger både for aksjer og fast eiendom.

– Vi har synliggjort felles utfordringer som vi må løse sammen, sier eiendomsdirektør Hannah Cook i Kartverket, slik at myndighetene får den oversikten de trenger.

Det mangler et register som gir en komplett oversikt over opplysninger over hvem som eier fast eiendom i Norge. En av grunnene til dette er at det er frivillig å tinglyse eiendom her til lands.

Det finnes heller ikke noe komplett tilgjengelig register med oppdaterte opplysninger om hvem som eier aksjer. Skatteetatens aksjonærregister samler opplysninger om eierskap ved årsskifte, mens de løpende oppdateringene gjøres i hvert selskap sin aksjeeierbok eller hos Euronext Securities (VPS).

– Kartleggingen stadfester at det er for vanskelig å finne ut hvem som eier Norge. Vi trenger blant annet bedre opplysninger om eierstrukturer og utenlandske eiere, sier Lars Peder Brekk, direktør for Brønnøysundregistrene.

Eiendomsdirektør Hannah Cook i Kartverket, Lars Peder Brekk, direktør for Brønnøysundregistrene og skattedirektør Nina Schanke Funnemark. Foto: Morten Brun, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten
Dagens registre og løsninger dekker ikke myndighetenes behov for å vite hvem som eier hva her i landet. Det viser en kartlegging gjennomført av Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Kartverket. F.v. eiendomsdirektør Hannah Cook i Kartverket, Lars Peder Brekk, direktør for Brønnøysundregistrene og skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Flere manuelle prosesser enn antatt  

Kartleggingen baserer seg på innspill fra om lag 30 statlige myndigheter, flere kommuner og fylkeskommuner. Hovedfunn er at opplysninger om eierskap er viktige for utførelsen av samfunnsoppdragene til mange myndigheter og anvendes til flere ulike formål. Det er i hovedsak seks ulike formål hvor eierskapsopplysninger er sentrale: 

  • Utføre tilsyn
  • Stats- og samfunnssikkerhet
  • Forvaltning av skatt og avgift
  • Kommunal myndighetsutøvelse
  • Administrative oppgaver
  • Andre formål

Kartleggingen viser at mange myndigheter opplever at det er krevende å få tilgang til viktige opplysninger på en form som gir effektiv oppgaveløsning. Mangelen på felles og helhetlige digitale løsninger, gjør at mange må gjøre den samme manuelle jobben mange ganger med å hente inn og sammenstille eierskapsopplysninger fra flere ulike kilder.

Kompliserte eierstrukturer

Kartleggingen slår fast at dagens eierstrukturer kan være komplekse og at det ofte kan være vanskelig å finne frem til hvem som egentlig eier både aksjeselskaper og fast eiendom.

– Det er ikke uvanlig at en eiendom i næringslivet har et eget eierselskap A, som så eies av selskapene B og C, som igjen er eid av både norske og utenlandske eiere i flere ledd. Derfor er det viktig at vi ser utfordringene med kompliserte eierstrukturer til aksjer og eiendom i sammenheng. Dette fordrer naturligvis et tett samarbeid mellom etatene, understreker Brekk.

Vanskelig å identifisere utenlandske eiere

Det er flere og flere utenlandske personer og selskaper som eier aksjer og eiendom i Norge. Vi ser for eksempel at rundt 41 prosent av markedsverdien på Oslo Børs eies fra utlandet.

Kartleggingen viser flere felles utfordringer med å identifisere utenlandske eiere. Det gjelder blant annet eierskap via utenlandske forvalterkontoer og at vi ikke har en felles standard for registrering av identifiserende opplysninger om utenlandske eiere. Da ender vi opp med mange ulike måter å registrere informasjon om eiere på, i forskjellige systemer.

– Når identifiserende opplysninger om utenlandske eiere blir registrert på forskjellige måter flere steder, blir jobben med utenlandsk eierskap ekstra krevende, sier Schanke Funnemark.

Ønsker seg helhetlige løsninger

De tre etatene er klare for å utrede mulige løsninger sammen.

– Den oversikten vi har nå, både fra denne kartleggingen og tidligere utredninger, vil danne et godt kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Våre tre etater er klare for å ta imot nye oppdrag, for å finne felles løsninger på felles utfordringer, mener Schanke Funnemark, Brekk og Cook.

– Ingen er tjent med raske løsninger som tilfredsstiller smalere behov i ulike sektorer. Her må vi tenke langsiktig og ha det helhetlige perspektivet på eierskap, sier de.

Lenke til kartleggingsrapporten på regjeringen.no.

Fakta

Kartleggingen ble gjennomført på oppdrag fra Finansdepartementet (FIN), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Etatene fikk oppdraget høsten 2023, og kartleggingen ble overlevert til departementene ved årsskifte.

Formålet med oppdraget var å etablere en oversikt som kan danne grunnlag for det videre arbeidet med å vurdere myndighetenes tilgang til informasjon om eierskap til aksjer og fast eiendom og eventuelle løsninger for dette.

Kartleggingen baserer seg på intervjuer med om lag 30 statlige myndigheter samt flere kommuner og fylkeskommuner.

Del