Nytt Norgeskart gir deg hele kongeriket
Norgeskart.no får snart nytt topografisk bakgrunnslag. Forskjellen du først vil merke, er at du får inn kart over Svalbard og Jan Mayen, samt ser resten av Europa. Men det er mange andre ting i bakgrunnen som forbedrer funksjonaliteten.
Hvordan vil du som bruker merke forskjell når det nye bakgrunnslaget lanseres 5. august? Jo, først og fremst ved at Norge ikke lenger ser ut som ei øy. Europa, naboland og havområder vises nå som omriss, samt at kartdata for Svalbard og Jan Mayen endelig kommer på plass i Norgeskart.no.
Videre er de norske havområdene nå gjort tydeligere i kartet. Stedsnavn er bedre plassert og tilpasser seg til riktig målestokk. Særlig på de innerste zoomnivåene vil du se at mer dempa farger gjør det lettere å kombinere med temadata.
I tillegg får du flere detaljer allerede tidligere i zoomingen. Det gjør at du enklere kan utforske mer av terrenget, uten å miste oversikten.
Sikrer dataflyt og trygg forvaltning
Det nye, topografiske bakgrunnskartet utvikles nå for å styrke kontrollen over dataflyt og forvaltning. Det tidligere kartet hadde begrenset dokumentasjon, noe som gjorde det vanskeligere å vedlikeholde og videreutvikle.
– Over tid kunne det utgjort en risiko for kvaliteten. Ny Topo er et svar på dette. Her sikrer vi tydelig eierskap, stabil dataflyt og framtidige utviklingsmuligheter, sier senioringeniør Mortada Abel Kasale i Kartverket.
Nytt bakgrunnskart
- 5. august lanseres nytt topografisk terrengkart i farger i Norgeskart.no.
- I en overgangsfase vil gammel versjon leve side om side med ny versjon.
- I løpet av august blir kartet tilgjengelig som WMS- og WMTS-tjeneste via Geonorge og cache.kartverket.no – foreløpig kun i farger.
- Høsten 2026 kommer gråtone-versjonen.
- Basert på tilbakemeldinger vil vi lage versjoner med mindre detaljer, noe som gir bedre oversikt når det skal kombineres med andre data.
- Kartverket vil gå bort fra navnet Topo, ettersom det er et ukjent begrep for mange.
- Har du forslag til nytt navn? Send ditt forslag på epost til Kartverket!
Hvorfor ble det laget?
Den begrensa dokumentasjon gjorde videreutvikling og vedlikehold krevende. Spesielt i samband med oppdatering av kartdata ga dette problemer med feilsøking. Det var også nødvendig å bygge mer kompetanse internt på dataflyt og produktsammensetning.
– Nå hentes dataene fra Kartverkets nye dataplattform. Her er eierskapet tydelig definert, og dedikerte fagpersoner forvalter dataene. Dette sikrer høy datakvalitet og legger grunnlaget for videre utvikling, sier senioringeniør og produkteier Petter Langenes.
Framover blir det et dedikert team som får ansvaret for drift og videreutvikling. Teamet skal ha tydelig fokus på brukerbehov i sine prioriteringer. Den nye dataplattformen åpner for kontinuerlig forbedring og nye muligheter.
E-posten er sendt