Hyvvää kväänin kielipäivää – god kvensk språkdag!
Lørdag 26. april feires den kvenske språkdagen, og vi hilser «Hyvvää kväänin kielipäivää»! I Sentralt stedsnavnregister som Kartverket forvalter, er det registrert mellom 4000 og 5000 kvenske stedsnavn som du blant annet finner på Yr.no og i Norgeskart.no.
Markeringen av den kvenske språkdagen ble innført i 2005, da kvensk ble offentlig anerkjent som et minoritetsspråk i Norge. Kvensk regnes som ett av Europas mest truede språk.

Det er usikkert hvor mange kvenske språkbrukere det er i Norge i dag, men anslagene varierer fra 2000 til mer enn 10 000 brukere. Språket er mest utbredt i Troms og Finnmark, spesielt i områder som Porsanger kommune der det har status som administrasjonsspråk.
Knyttet til områdebruk
Det er dokumentert kvenske stedsnavn helt tilbake til 1500-tallet. På 1700-tallet var den kvenske bosettingen i Nord-Troms og Finnmark på sitt høyeste. Som en følge av dette, økte kvenske stedsnavn i disse områdene på denne tiden.
De vanligste kvenske stedsnavn er knyttet til laksefiske, myr- og slåtteområder, gjerne knyttet sammen med navnet på den som eide området. Mange kvenske slåttenavn i Nord-Troms og Finnmark slutter på -kenttä eller -niitty (eng/slått). Kvenene var dyktige skogs- og slåttearbeidere, og var de første til å ta i bruk flere steder til dette.
Språklige kulturminner

– Å legge merke til disse navnene, grunne over dem og kanskje ta seg bryet å finne ut hva de betyr, er en fin måte å bli kjent med våre forfedres språk og hvordan områdene ble brukt, sier Anneli Naukkarinen i Norske kveners forbund.
Stedsnavnene er en mulighet for oss å knytte fortiden med nåtiden. Det gir en mulighet til å forstå våre omgivelser på, slik våre forfedre gjorde det. Nettopp med dette som bakgrunn, så man det nødvendig å gjøre stedsnavn til språklige kulturminner, og stadnamnlova ble til for omtrent 34 år siden.
Lær mer om kvenske navn
– Spesielt for kvenene, som har mistet mye av sin materielle kultur, er vernet av våre kvenske stedsnavn svært viktig som immateriell kulturarv, sier Naukkarinen.
Nylig skrev hun en kronikk om betydningen av å knytte fortiden til nåtiden gjennom stedsnavn. Kronikken kan du lese i den kvenske avisa Ruijan Kaiku.
Du kan lese mer om kvenske stedsnavn i Kvensk stedsnavndatabase, der du kan søke både på navn og kommune.
E-posten er sendt