Siste oppdatering

Gamle kart presentert med ny teknikk

De er blitt brukt til alt fra øletiketter og tapetmønster til historisk forskning og juridisk dokumentasjon. Nå kommer Kartverkets historiske kart med ei ny søkevisning som gjør det enklere for folk flest å finne de flotte kartene.

Fakta Dette er georeferering

Georeferering betyr å definere posisjonen til et punkt ved å stedfeste det i et geodetisk koordinatsystem. For Kartverkets historiske kart innebærer det at kartet kobles til dagens kart.

I sin enkleste form innebærer georeferering at kartets fire ytterpunkter plasseres riktig.

I Kartverkets digitale dugnad er flere punkter i de gamle kartene plassert, slik at de gamle kartene strekkes eller krympes der det er feil i de gamle tegningene.

I mange tilfeller kan jobben være en skikkelig «kartnøtt», fordi kartene har annen målestokk, andre symboler eller bruker andre stedsnavn.

De mest vriene kartnøttene i Kartverkets samlinger er 1800-kartene (+-30 år) fra området mellom Glomma og svenskegrensa. Der er det mye omtrentlig kartlegging å spore.

Visste du at det ligger nesten 17.000 gamle kart i en søkbar database hos Kartverket, og at det er fritt fram for å laste dem ned, enten du er historiker eller interiørdesigner?

– De historiske kartene er ei populær nedlastingsløsning på Kartverket.no. Sjøl har vi jo tipsa om at de er fine å skrive ut på skikkelig papir, ramme inn og gi bort som gaver til bursdag og jul. Men vi får stadig høre om nye og fantasifulle bruksområder, forteller Kartverkets fagarkivar Sidsel Kvarteig og blir supplert av fagdirektør Ole Magnus Grønli:

– Historiske kart er ikke bare et nostalgisk påfunn fra Kartverket. De blir også brukt i produksjon og yrkessammenheng, for eksempel av Riksantikvaren. De er en del av datagrunnlaget som vi forvalter, noe som blir aktualisert gjennom Kartverkets 250-årsjubileum i år, understreker han.

Kartet satt på plass

For også i forskning er gamle kart en viktig ressurs: De forteller historien på sin måte, enten det dreier seg om tidligere bruk av naturressurser, militære installasjoner, ras eller gamle grenser.

Utfordringa har vært dels at det tar tid å leite seg gjennom 17.000 kart, og dels at ikke alle kartene er like presise og informative. De siste to åra er derfor 16.480 av kartene blitt georeferert (se faktaboks) – gjennom en digital dugnad!

– Ideen om crowdsourcing dukka opp først i samband med Kartverkets Hack4no i 2015. Det ble mer håndfast da vi ble tildelt nærmere 450 000 kroner fra Arkivverket for å etablere et system for georeferering. Hovedtyngden av den digitale dugnaden skjedde sommeren 2020, forteller Kvarteig.

Den nye løsninga innebærer at du går inn via et vanlig Norgeskart. Der kan du velge mellom de ulike karttypene og få dem vist plassert riktig på kartet, enten du leiter etter et kart over hjemstedet ditt eller hytta.

Skjermdump av den nye kartløsninga for å søke i Kartverkets historiske kart
RETT I KARTET: Slik er den nye innsynsløsninga for Kartverkets historiske kart. Klikk på kartet for å gå rett til kartvisninga, eller les resten av artikkelen og gå via lenke nederst i artikkelen.

Pilot med prosjekt

En av dem som bidro med flest georefereringer, er Oslomannen Jan Bølstad. Som pensjonert flyger i Widerøe som utførte mye flyfotografering for Kartverket, har han en mangeårig lidenskap for å få kartet til å stemme med terrenget.

– Det var min årvåkne eldstedatter Kine som tipsa om Kartverkets dugnad. Jeg tente umiddelbart: Både min kartbakgrunn og historieinteresse møttes i prosjektet. Jeg synes det var virkelig gøy å være med på å gi landets kartleggingsinnsats den fjerde dimensjon – tiden, sier Bølstad og utdyper:

– Hele prosjektet bekrefter det kartfolk veit: At presisjonen og arbeidet med kartlegging har gjennomgått en formidabel utvikling. Tenk på de store ekspedisjonene der tunge instrumenter ble båret til utkikkspunkter for å måle vinkler mellom trekantpunktene. Alle timene om vinteren med beregning, prøve å huske fjellets fasong. Ane kartografens fortvilelse over at «det stemmer jo ikke, hvor er feilen?» I lys av vår tids metoder kan vi se hvor feilen lå, hundrevis av år etter – men det gjør det vanskelig å georeferere kartene! sukker Bølstad henført og oppgitt på samme tid.

Fra Napoleonskrigene til leirskred i Vorma

Blant hans mange prosjekt ble fire hengende helt til sist: Sæterkartene fra Gudbrandsdalen, Nygaardkvartalet i Fredrikstad, fortifikasjonene i Kristiansund og et besynderlig langt, smalt kart i Finnmark.

– De sjøvendte batteriene i Kristiansund fant jeg også i et gammelt dokument på nettet, som omhandlet kampen mot engelskmennene under Napoleonskrigene. Da smatt de små kartene på plass i georefereringen.

Den største nøtta var det lange, smale kartet fra Finnmark. Det var mye leting på Norgeskart.no uten hell, før Bølstad fant noe på nettet som han gjenkjente: Et telegraflinjekart fra Alta og østover, der linja skar seg gjennom landskapet.

– Det mest spennende var likevel et kart over Vormsund. Svært lite av terrenget var gjenkjennbart. Men jeg fikk gjennom prøving og feiling trukket det på plass etter hvert: Det viste seg å være kartlegging av et stort leirskred ned i Vorma, sier Bølstad.

Håper gamle skatter blir brukt på ny

Dette synliggjør også de lange linjene som de historiske kartene og Kartverkets 250-årsjubileum representerer.

– Hva ønsker Kartverket å oppnå med den nye løsninga, både for private og profesjonelle brukere som forskere og historikere?

– Kartverket ønsker å gjøre de historiske kartene lettere tilgjengelige for alle. Det ligger mye uoppdaget data og mange historiske skatter her som kildetilskudd til alt fra elevarbeid til doktorgrader. Samtidig er det et utall bruksområder på den kunstneriske fronten, avslutter Kvarteig.

Klikk her for å ta en kikk på Kartverkets nye løsning for historiske kart.

Del