Siste oppdatering

Kartdata kan styrke beredskapen i Agder

Hvordan kan kart og geodata bidra til bedre beredskap i kommunene? Det har en tverrfaglig arbeidsgruppe i Agder sett nærmere på. Nå er resultatene klare.

Høsten 2025 ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle analysere bruk av kart og geodata i krise- og beredskapsarbeid i Agder. Gruppen er opprettet på initiativ fra Statsforvalteren i Agder og skal bidra til en mer systematisk bruk av kartdata i kommunene.

En av de første oppgavene har vært å kartlegge hvordan kommunene bruker kartdata i beredskapssammenheng. Resultatene er samlet i rapporten «Kart og geodata i kommunalt beredskapsarbeid i Agder», som bygger på intervju og spørreundersøkelser blant ansatte innen geodata og beredskap i kommunene.

Brann og brannmann foran en kontrollert nedbrenning av hytte.
PÅKREVD: Kartdata er viktig i beredskapsarbeid, påpeker fylkeskartsjef Lars Fredrik Gyland i Agder. (Foto: Wilhelm Bøe/ Kartverket)

– Kartdata er påkrevd for å skape et godt situasjonsbilde når noe skjer. Kartleggingen gir oss bedre grunnlag for å styrke samarbeidet og videreutvikle bruken av kart i beredskapsarbeidet, sier fylkeskartsjef Lars Fredrik Gyland i Kartverket Agder.

Stort potensial for bedre samhandling

Kartleggingen viser at mange kommuner bruker kart i varierende grad når de arbeider med risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanlegging. Samtidig peker flere på utfordringer knyttet til kompetanse, samarbeid mellom fagmiljø og tilgang til gode løsninger for å dele situasjonsbilder.

Mange kommuner etterlyser blant annet en felles kartløsning som kan brukes under hendelser. Den bør gi oversikt over blant annet flomfare, kritisk infrastruktur og andre beredskapsrelevante data.

Kartleggingen peker også på et tydelig kompetansegap: Beredskapsansatte vet ofte ikke hva geodata kan brukes til, mens geodataansatte ikke vet hvordan kart brukes operativt i en krisesituasjon.

En kvinnelig og en mannlig ansatt i Kartverket. To bilder montert sammen.
UUTNYTTET KOMPETANSE: Anne Marit Bjelland og Pål Tanem i Kartverket Agder mener kommunene ikke utnytter kartverktøy og kompetanse til det fulle. (Foto: Sissel Kanstad/ montasje: Kartverket)

– Vi ser at kommunene i Agder har tilgang til både kartverktøy og kompetanse, men at potensialet ikke utnyttes: Samarbeidet mellom fagmiljøene er svakt og løsningene er fragmenterte. Bedre samarbeid mellom geodata- og beredskapsmiljøene kan bidra til at kart brukes mer som beslutningsstøtte, sier Anne Marit Bjelland og Pål Tanem ved Kartverket Agder.

Sammen med studentgruppen ParatAI i Kartverket, som består av Lene Olsen, Ivar Kaldheim, Ørjan Fidje, Martin Stuestøl Stomnås, Terje Vo Sandvold og Kristian Nielsen, har Bjelland og Tanem kartlagt status i Agders kommuner. Kartleggingen bygger på intervju med 39 ansatte innen beredskap og geodata, i tillegg til en spørreundersøkelse blant 31 respondenter.

Videre arbeid

Arbeidsgruppen er godt i gang med å følge opp resultatene fra kartleggingen. Det er etablert undergrupper som arbeider videre med ulike problemstillinger knyttet til bruk av kart og geodata i beredskapsarbeidet.

Arbeidsgruppene består av representanter fra Statsforvalteren i Agder, kommunene, Agder fylkeskommune, Kartverket, NKOM, Universitetet i Agder, Sivilforsvaret, HV-07 og Glitre Nett.

For studentgruppen ParatAI ga arbeidet mersmak: Våren 2026 arbeider de videre med temaet i bacheloroppgaver på studiet IT- og informasjonssystemer ved Universitetet i Agder. Der ser de nærmere på ulike beredskapsløsninger og integrasjoner mellom disse.

Del
XPPT