Siste oppdatering

Romteknologi redder liv

Satellitter er en usynlig, men livsviktig del av infrastrukturen i et moderne og trygt samfunn. De har en nøkkelrolle i norsk søk- og redningstjeneste.

Redningsskøyte på vei for å redde to personer i flytedrakt som ligger i vannet.
DEMO: Et søk- og redningsscenario viste samspillet mellom nødvarsling, Politiets dronetjeneste, Hovedredningssentralen og Redningsselskapet. Alt koordinert mellom operative systemer og romteknologi. Foto: Ole Magnus Grønli

Hver eneste dag bidrar satellitter til å redde liv, gjennom presis posisjonsbestemmelse, navigasjon og kommunikasjon.

Den 3. september inviterte Kartverket, Direktoratet for romvirksomhet og Hovedredningssentralen til Posisjonskonferansen 2025 om bord på MS «Brisen» i Oslofjorden.

– Når en krise oppstår – enten det er naturkatastrofer, strømbrudd eller sikkerhetshendelser – må nødetatene vite nøyaktig hvor de skal, og når de skal være der. Galileo, som er Europas svar på GPS, og andre satellittsystemer er avhengige av kontinuerlige oppdateringer fra geodetiske observatorier som det vi har i Ny-Ålesund. Disse oppdateringene er ikke bare tekniske detaljer, de er livsviktige, sa statsråd Kjersti Stenseng i sitt innlegg på konferansen.

Dramatisk forlis utenfor Sørøya

Konferansen åpnet med en sterk, personlig historie fra fisker Jon-Atle Bjørnø, som overlevde et dramatisk forlis utenfor Sørøya i Finnmark i februar i år.

Han var sikker på at han skulle drukne, da garnnota satte seg fast i havbunnen og båten begynte å krenge. Havet var iskaldt, og det var ekstremvær. Båten var i ferd med å synke, da han instinktivt kastet nødpeilesenderen som hang på veggen, i havet. Det reddet livet til Bjørnø og kompisen hans.

– Jeg var innstilt på å drukne. Alt skjer fort og jeg sklir ut i det iskalde vannet, mens kompisen min klarte å holde seg fast på det av båten som stakk opp. Jeg tenkte først å svømme bort til båten, så at det var for mye garn og fiskeredskaper jeg kunne vikle meg inn og som kunne dra meg under, om båten skulle synke helt. Jeg svømte bort fra båten, og det reddet meg, sa han.

Fisker Jon-Atle Bjørøy og Tore Wangsfjord fra Hovedredningssentralen sitter foran publikum på Posisjonskonferansen. Bjørøy snakker i en mikrofon.
BLE REDDET: Fisker Jon-Atle Bjørnø (til venstre) og Tore Wangsfjord fra Hovedredningssentralen fortalte om Bjørnøs dramatiske forlis utenfor Sørøya i Finnmark og redningsaksjonen. Foto: Ole Magnus Grønli

Signalene fra Bjørnøs nødpeilesender ble fanget opp av EUs globale satellittbaserte navigasjonssystem, Galileo. Han er usikker på hvor lenge han lå i vannet, da et av helikoptrene fra Hovedredningssentralen plukket han opp.

Den dramatiske historien gjorde inntrykk på alle i salen, og ikke minst da film fra redningsoppdraget av Bjørnø og kompisen han ble vist på storskjerm.

– Teknologien reddet meg! Jeg prøver å bevisstgjøre alle i min bransje om dette er livsviktig utstyr, som redder liv, sa Bjørnø.

Et avgjørende samspill

Galileos nødsignaltjeneste oppdager nødsignaler raskere og mer presist enn andre systemer som brukes i dag. I tillegg gir Galileo en kvittering tilbake til nødpeilesenderen om at signalet er mottatt.

Gjennom toveis kommunikasjon, og ved at signalene fra Galileo ble sendt videre via det internasjonale redningssystemet Cospas-Sarsat, ble fisker Bjørnø reddet. Historien demonstrerer det avgjørende samspillet mellom mennesker, teknologi og redningstjeneste, når krisen inntreffer.

– Robuste løsninger for sikkerhet og beredskap krever samarbeid på tvers av sektorer, og sluttbrukerens behov må alltid stå i sentrum, sier Per Erik Opseth, direktør for geodesidivisjonen i Kartverket.

Per Erik Opseth, Jon Halvorsen og Christian Hauglie-Hanssen sitter foran publikum på Posisjonskonferansen. Per Erik snakker i en mikrofon.
ROMTEKNOLOGI: Per Erik Opseth fra Kartverket, Jon Halvorsen fra Hovedredningssentralen og Christian Hauglie- Hanssen fra Direktoratet for romvirksomhet snakket om satellitter i sikkerhet og beredskap. Foto: Ole Magnus Grønli

Drone som første respons i Oslo-politiet

Satellitter kan også brukes til å overvåke katastrofeområder og koordinere redningsinnsatsen ved å bruke satellittbilder og sanntidsdata. De er effektive til søk og redning, og gir et oppdatert situasjonsbilde.

Deltakerne på konferansen fikk også en demo på hvordan politiets dronetjeneste fungerer og opererer. Oslopolitiet har et prøveprosjekt der tre droner er stasjonert ut i bokser på Sjursøya (Oslo), Sætre og Sandvika. Dronene flyr delvis selvstendig og brukes til søk og redning og for å få et situasjonsbilde i sanntid.

Politiet ønsker å se på en utbygging i hele Norge og har skissert planer for 72 bokser over hele Norge. Dronene bruker blant annet posisjonsteknologi.

– Vi har drone som første respons, som en del av politiets nasjonale dronetjeneste. Vi flyr på satellitter i lavere baner, og har samarbeidet med Direktoratet for romvirksomhet i mange år, sier leder Eyvind Grytting for Politiets nasjonale dronetjeneste.

Han legger til at de er helt avhengig av posisjon for å løse oppdraget, når de bruker droner som første respons.

– Dronene fly delvis selvstendig, og teknologien kommer seg alltid hjem. Men vi klarer ikke å løse oppdraget vårt uten nøyaktig posisjon. Det må til for å løse det og for at vi skal kunne handle operativt på stedet, sier Grytting.

To markører i flyedrakt ligger i vannet mens en vannscooter fra Redningsselskapet er på vei bort for å redde dem.
REDNINGSAKSJON: Under demonstrasjon av et søk- og redningsscenario kastet to markører, deltakere på konferansen, seg i havet – og ble plukket opp av Redningsselskapet, som var første til unnsetning i området. Foto: Jørgen Hauge Skogmo

Søk og redning på direkten

Arrangørene av Posisjonskonferansen laget et scenario, som utspilte seg i Bunnefjorden. Været var dårlig og båten som alle deltakerne satt i, hadde problemer. Det ble derfor utløst ulike nødpeilesendere. Dronene til politiet søkte over MS «Brisen», og meldingene via satellitt gikk til Hovedredningssentralen som liksom sendte noen ut på oppdrag.

To markører, deltakere på konferansen, kastet seg i havet – og ble plukket opp av Redningsselskapet, som var første til unnsetning i området.

Demonstrasjon av søk- og redningsscenarioet, viste samspillet mellom nødvarsling, Politiets dronetjeneste, Hovedredningssentralen og Redningsselskapet. Alt koordinert mellom operative systemer og romteknologi.

Fakta Posisjonskonferansen

Posisjonskonferansen er en møteplass for offentlige og private aktører som bruker GNSS (Global Navigation Satellite Systems).

Målet er å styrke Norges posisjon innen sikker og innovativ bruk av posisjonsteknologi.

Tema på årets konferanse var romteknologiens betydning for norsk beredskap og redningstjeneste.

Arrangører i år var Kartverket, Direktoratet for romvirksomhet og Hovedredningssentralen.

Fakta Dette er Galileo

Det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo gir signaler for nøyaktig posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). 

Mer enn fire milliarder mennesker over hele verden har tilgang til Galileo, blant annet gjennom smarttelefonen. Alle smarttelefoner som selges i Europa i dag kan motta signalene fra det europeiske satellittnavigasjonssystemet.

Galileo brukes innen alle former for transport, på land, til havs og i luften. Og også for konstruksjon, jordbruk, søk og redning, og styring av kritisk viktig infrastruktur som vann- og strømnettet, banktjenester, store datasystemer og internett.

Galileo har en høynøyaktighetstjeneste som også er gratis. Siden januar 2023 er denne tjenesten demonstrert nøyaktig ned til 20 centimeter horisontalt og 40 centimeter vertikalt. 

Galileo er det første satellittnavigasjonssystemet i verden som er så nøyaktig, gratis å bruke og tilgjengelig over alt på kloden der det er fri sikt til satellittene. 

Galileo er Europas globale satellittbaserte navigasjonssystem. Andre systemer er GPS (USA), BeiDou (Kina) og GLONASS (Russland).

Kontakt

Del
XPPT