Fra isbre til isbit

En av fordelene med Kartverkets serie N50 Kartdata (Norge 1:50 000) er at den er veldig anvendelig i analysesammenheng: Det er et landsdekkende datasett av god kvalitet og med en overkommelig datamengde.

Og ikke minst har kartserien N50 Kartdata eksistert i snart 25 år. Kartverket begynner derfor å få historiske data i digital form, der historiske versjoner kan lastes ned fra den åpne plattformen Geonorge.no.

Ved hjelp av de anvendelige kartene i 1:50 000-målestokk, har senioringeniør Martin Egger ved Kartprodukter i Kartverkets landdivisjon sett på utviklingen av et karttema over tid. Det han har studert nøye, er isbreer.

– Det er mange klimarelaterte saker i media for tiden, der nedsmelting av isbreer er en av dem. NVE jobber mye med bremålinger på et vitenskapelig nivå og lager rapporter om breareal. Ideen var å se på om man også kan bruke Kartverkets N50 til å se på volumendringer og bekrefte utviklingen, forteller Egger.

Fordampende kjendiser

Egger viser til kart og tall som dokumenterer hvor mye Svartisen i Nordland har krympet i areal.

– Endring i breareal og brekant er interessant og visuelt. Det forklarer likevel ikke nødvendigvis alt om tempoet i nedsmeltingen, sier Egger og forklarer:

– En bretunge er som regel bare en liten del av breen, og ei heller ikke den tykkeste delen. Massetap og volum er noe som ikke er så lett å se eller forestille seg, verken på kart eller i naturen, fordi man da må se på høydeendringer i selve breoverflaten. Jeg har gjort noen beregninger av det – og det gir nokså store tall. Dette er grove tall basert på kvaliteten i N50 Kartdata, men samtidig har vi ikke andre data som gjør slike beregninger mulige.

75 ganger rundt ekvator

Svartisen har i tolvårsperioden mellom 2007 til 2019 mistet 3 milliarder kubikkmeter is. Det tilsvarer over 5 prosent av Mjøsa. Hadde man stablet disse kubikkmeterne oppå hverandre, ville det tilsvare nesten 8 ganger avstanden mellom jorden og månen, eller 75 ganger rundt ekvator.

– Det er ikke så rent lite, sier Egger og poengterer at Svartisens breareal er på 360 kvadratkilometer.

Med arealet som utgangspunkt, har istykkelsen i gjennomsnitt minket med over 8 meter. Egger forteller også om en annen, kjent isbre – Hardangerjøkulen. Der har man et mindre sammenhengende område og kartleggingen har skjedd hyppigere.

Fra 1997 til 2013 har brearealet endret seg fra 79 kvadratkilometer til 70 kvadratkilometer og volumet er redusert med 1 kubikkilometer.

De nyeste dataene fra 2019 viser at Hardangerjøkulen nå krymper enda raskere enn tidligere: I perioden forsvant ytterligere 5 kvadratkilometer fra breen og massetapet var på rundt 0,5 kubikkilometer.

Hardangerjøkulens minkende breareal:

• 1997: 79 km2
• 2013: 70 km2
• 2019: 65 km2

Det betyr at det årlige svinnet har økt fra 0,56 kvadratkilometer i perioden 1997-2013 til 0,83 kvadratkilometer i perioden 2013-2019.

– Med det som grunnlag, vil en sannsynlig fremtidig utvikling være at breen minker med 1 kvadratkilometer i året. Fortsetter dette, vil Hardangerjøkulen være borte om ca. 60 år, sier Egger.

Ved å se på utviklingen av en bestemt «topp» på breen, så har den gått fra 1825 meter over havet (m.o.h.) i 1997, via 1814 (m.o.h.) i 2013 til 1809 (m.o.h.) i 2019. Høyden krymper altså med nesten 1 meter i året.

Trenger lang tidsserie

Forutsetningen for å kunne gjøre disse beregningene, er data som foreligger over en lang tidsserie med noen gitte tidspunkt for oppdatering. N50 Kartdata er et typisk eksempel som gjør dette mulig å beregne. God kjennskap til dataene er en fordel.

I tillegg trengs det et GIS-system som gjør det mulig å beregne 3D-modell og volum. I dette tilfellet ble det brukt ArcGIS.

Å sammenlikne breutstrekning/ -areal er en enkel affære og krever kun data fra forskjellige tidspunkter.