Siste oppdatering

Ny grenseoppgang mellom Norge og Finland

Betydningen av utvetydige landegrenser som premissgiver for fred og demokrati er stor, men ikke minst for godt naboskap. Nå skal Norge og Finland bli enige om riksgrensen mellom landene 25 år etter siste grenseoppgang.

Bilde av møtedeltakere på grensekommisjonsmøte
FINSK-NORSK FORBRØDRING: Den finske og den norske grensekommisjonen møttes offisielt for første gang i Norge i slutten av april. Fra venstre: Jyrki Lämsä, Lantmäteriverket, kartverkssjef Johnny Welle, Arvo Kokkonen, Lantmäteriverket (på Teams), Matti Sarasmaa, finske grensevakten, direktør Anne Guro Nøkleby, Kartverket, Anders Østeraas, Kartverket og Juha Vilhomaa, Lantmäteriverket. FOTO: OLE MAGNUS GRØNLI

Kartverket mottok den finske grensedelegasjonen i det første offisielle grensekommisjonsmøtet mellom landene i slutten av april. Hovedmålet med møtet var å diskutere rammene for hvordan finsk-norske riksgrenseoppgangen skal skje. Kartverkssjef Johnny Welle, fungerende direktør for landdivisjonen, Anne Guro Nøkleby og Anders Østeraas, ble også oppnevnt i statsråd nylig til grenseoverkommissær, grensekommissær og sekretær.

Grenseavtale fra 1847

Begge grensedelegasjonene er enige om å forberede grenseoppgangen i god tid, da sommersesongen langs finskegrensa er kort. En tredjedel av riksgrensa følger djupålen i Tanaelva. Djupålen vil også bli kartlagt, og vil være den kartlagte riksgrensen frem til neste grenseoppgang. Delegasjonene er enige om å bruke nyere flybilder fra den norske omløpsfotograferingen, og kun en mindre del trengs å fotograferes på nytt. For å få kartlagt djupålen bør det være lav vannstand i elva og klart vatn, og det er ikke årsikkert. I tillegg til bruk av flybilder vil det også i enkelte områder bli bruk av ekkolodd for å kartlegge djupålen. Bruk av ekkolodd er spesielt aktuelt der det ut fra flybilder er vanskelig å fastslå hvilken side av holmer djupålen går og land de tilhører.

I tillegg skal grensegatene mellom landene ryddes, og grensemerkene vedlikeholdes. I en deklarasjon fra 1847 mellom Norge og Russland heter det at intervallene mellom oppgangene av riksgrensen skal være 25 år. Dette gjelder også den finske grensen, da Finland var en del av Russland i 1947.

Dette er norsk-finsk riksgrense

Riksgrensen mellom Norge og Finland er cirka 736 kilometer lang, og går fra Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Sverige til Krokfjellet der Treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland står. Det vestre avsnittet, fra Treriksrøysa til djupålsgrensas begynnelse øverst i Tanavassdraget er 291 kilometer. Det østre avsnittet går fra det nordligste djupålspunktet ved Polmak til Krokfjellet. Avstanden er rundt 151 kilometer lang. Mellom det vestre og østre avsnittet følger riksgrensen djupålen i Tana. Ved denne riksgrenseoppgangen har Norge ansvaret for feltarbeidet i vestre avsnitt og Finland i det østre avsnitt. Ved forrige grenseoppgang var det motsatt, og ansvarsområdet blir byttet på mellom hver grenseoppgang.

Arbeidet skal være ferdig i 2025.

Del