Merking og måling av grenser – grenser som følger kurve

Bakgrunn

Hovedregelen i matrikkelloven § 34 og matrikkelforskriften § 41 er at alle grensepunkter skal merkes med grensemerke. Matrikkelforskriften § 41 første ledd er endret ved at andre setning er flyttet til første setning i andre ledd. Ordlyden er endret fra "Grensemerker plasseres i alle knekkpunkter" til den nye formuleringen "Det skal plasseres grensemerke i alle grensepunkter".

KMDs vurderinger og grunnlaget for ny ordlyd finnes gjengitt i:

• veileder til matrikkelforskriften (siste utgave er fra 11. februar 2021, side 91)
• rundskriv H-5/20 (av 10. juli 2020, se punkt 4.5)

Til slutt i denne informasjonen er det aktuelle rettskilder. De relevante bestemmelsene er markert med kursiv.

Nærmere om grenser som følger kurver

Eiendomsgrenser som følger kurve kan være registrert på ulike måter. Illustrasjonene er utklipp fra matrikkelen og viser tre varianter.

• Grensepunkter med rett linje mellom, der det er kort avstand mellom grensepunktene
  
  
  
  
• Grenselinje som følger sirkelbue med en bestemt radius, mellom to grensepunkt
  
  
  
  
• Grenselinje som følger terrengdetalj og har mellomliggende kurvepunkter
  
  
  
  

Kartverket har erfart at metoden med registrering av grenselinjer som sirkelbue er sårbar for deformasjon. Dette gjelder spesielt ved transformasjoner, slik det ble utført ved overgang fra NGO1948 til EUREF89. Konsekvensen ved transformasjon er at geometri for grenselinjen endres i forhold til opprinnelig registrering av grensen. Radius for buen endres i transformasjonen, for at grenselinjen skal nå frem til grensepunktene i hver ende.

Det er derfor besluttet at nye grenser ikke lenger skal kunne registreres på denne måten. Nye grenser i kurve må registreres som grensepunkter med rett linje imellom, slik det er vist i den første illustrasjonen. Man må etablere nok grensepunkter slik at fastsetting av grensen vil følge kurven, slik den er gitt i reguleringsplan eller lignende grunnlag. Antall grensepunkter og avstanden mellom disse er en skjønnsmessig vurdering, som skal sørge for at det ikke medfører praktiske konsekvenser for grensen eller areal i forhold til grunnlaget.

Etter en konkret vurdering kan landmåleren beslutte om det er hensiktsmessig å benytte grensemerker eller ikke. Vurderingen gjøres i samråd med partene. Matrikkelforskriften § 41 andre ledd forutsetter at grensepunktene koordinatfestes.

Mange eksisterende eiendommer er etablert med geometri definert ved sirkelbue og radius, eller som følger terrengdetalj med mellomliggende kurvepunkter. Når rettsgrunnlaget (f.eks. målebrev) tilsier slik geometri, så vil det fortsatt kunne registreres eksisterende grenser på denne måten i matrikkelen. Det er etablering av nye grenser som omfattes, slik som ved oppretting av ny matrikkelenhet, arealoverføring, grensejustering og endring av festegrunn.

Merking og måling av nye grenser som opprettes av jordskifteretten følger bestemmelsene i jordskifteloven § 6-29.

Endringer i matrikkelklienten

Matrikkelklienten vil fra versjon 4.1 få ny funksjonalitet for registrering av kurver.

Nye eiendomsgrenser i kurve må fastsettes og registreres som grensepunkt med rett linje mellom.

Det betyr at datagrunnlag fra reguleringsplan basert på sirkelbue og radius må bearbeides før matrikkelføring. Dette må gjøres i programvare utenfor matrikkelen i forbindelse med oppmålingsforretningen.

Aktuelle rettskilder:

Matrikkelloven § 34 Merking og måling av grenser

I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, når uteareal til eigarseksjon er eintydig fastlagt med koordinatar, eller når det er løyve til dette etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag som er godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.

Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte. For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt.

For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk.

Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense.

Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under dette om når grensemerking kan utelatast.

Matrikkelforskriften § 41 Merking og måling av grenser

(1) Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser, skal det brukes merker godkjent av Statens kartverk.

(2) Det skal plasseres grensemerke i alle grensepunkter. Den som utfører forretningen kan utelate merking av et grensepunkt helt eller delvis når merking kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet. Der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives.

(3) Kommunen skal fjerne grensemerker som er satt ned feil, eller som er satt ned ved oppmålingsforretning som blir nektet matrikkelført. Kommunen kan fjerne grensemerker som etter oppmålingsforretning eller sammenslåing av matrikkelenheter ikke lenger er del av en grense. Merker som fjernes, skal dokumenteres.

(4) Grensepunktene skal koordinatbestemmes i geodetisk grunnlag godkjent av Statens kartverk. Det skal opplyses med hvilken målemetode og kvalitet koordinatbestemmelsen er gjort. Punktene skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.

(5) Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.

Veileder til matrikkelforskriften av 11.02.2021 – utdrag fra side 91

Første og andre ledd. Kartverket skal godkjenne grensemerker som benyttes i oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Det kan bl.a. stilles krav til utforming, materialkvalitet og preging av tekst på grensemerkene. I noen tilfeller vil jordskifteretten utføre oppmålingsforretning på vegne av kommunen. Jordskifteretten bør likevel kunne benytte grensemerker godkjent for bruk av jordskifteretten dersom dette er hensiktsmessig.

Eksisterende gamle grensemerker (ulike typer jern osv.) kan beholdes dersom de på en varig, tydelig og sikker måte viser grensepunktet. Grensemerket må i så fall beskrives i matrikkelen.

I utgangspunktet skal alle knekkpunkt defineres som grensepunkt og merkes. Det omfatter også punkter på rettlinje som er knekkpunkt for tilstøtende matrikkelenhet. Det kan også settes ned merker på lengre rettlinjer dersom partene ønsker dette. Blir grenselinje mellom eksisterende matrikkelenheter avskåret av ny grenselinje ved fradeling, arealoverføring eller grensejustering skal det settes ned nytt grensepunkt som markerer fellespunktet for matrikkelenhetene i den nye grenselinjen. Unntak kan være nødvendig dersom ny grense skjærer en eksisterende grense som er omstridt. I slike tilfeller kan den nye grensa i stedet merkes med grensepunkt som angir retningen inn mot den omstridte grensa.

I de tilfeller knekkpunkter ikke kan merkes (for eksempel i vann og vassdrag) kan det som erstatning merkes med grensemerke som viser retningen på grensen. Supplerende grensemerker kan alltid settes ned der landmåleren finner det hensiktsmessig.

Punktfester skal i utgangspunktet merkes med godkjent grensemerke.

Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates. Så vidt mulig bør grensen i så fall merkes på annen måte, f.eks. kors i fjell eller nedslått bolt i plan med underlaget. Når grensemerking av nye grenser utelates som følge av kommunens vurdering, skal punktet så langt råd er merkes provisorisk med for eksempel maling, plugger eller liknende for at berørte parter skal kunne se grenseforløpet i terrenget.

Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste dersom punktet er bebygd.

Grensen er i utgangspunktet å regne som rette linjer mellom to grensepunkt. En grense som er prosjektert som kurve, må defineres med et tilstrekkelig antall grensepunkt slik at avvik mellom prosjektert kurve og definerte rettlinjer ikke får praktisk betydning. Det vil være opp til landmåleren å avgjøre om og eventuelt hvilke grensepunkt på slike strekninger som det er nødvendig å merke med grensemerker.

Bestemmelsen utfyller også matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav c som åpner for å opprette en matrikkelenhet selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket eller målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnyttingen av matrikkelenheten, og det ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av vedkommende grense.

Rundskriv H-5/20 pkt. 4.5

I utgangspunktet skal alle grensepunkt som er omfattet av en oppmålingsforretning, merkes med grensemerker. Merker kan utelates når landmåleren vurderer det slik at merking kan være til vesentlig ulempe eller fare eller på annen måte er lite hensiktsmessig. Når merking utelates, skal grensepunktet koordinatfestes og dokumenteres, jf. matrikkelforskriften § 41.

Ny grense som skal følge en kurve (buesegmenter m.m.), må fastsettes med tilstrekkelig antall grensepunkt på kurven slik at avviket fra en rett linje (pilhøyden) ikke har praktisk betydning. Det vil være opp til landmålerens skjønn å avgjøre hvor mange av punktene som det er nødvendig å merke med grensemerker. Ved påvisning av eksisterende grenser som er registrert som sirkelsegment i matrikkelen ved hjelp av tre punkt, må dette faktum legges til grunn. Ved klarlegging ved slik grense i oppmålingsforretning, bør dette skje ved at det fastsettes et tilstrekkelig antall grensepunkter på kurven som for nye grenser.