Siste oppdatering 03.10.25

Merking og måling av grenser – grenser som følger kurve

Kartverket har gjeninnført mulighet for føring av sirkelbue i matrikkelen, og dermed lagt til rette for at både grensepunkt med rett linje imellom, kurve og sirkelbue kan benyttes ved registrering av grenser som følger kurver.

Det ble innført nye regler for merking og måling av grenser som trådte i kraft fra 1. januar 2021. Endringene førte til at nye grenser ikke lenger skulle kunne registreres med bue- eller kurvegeometri. Fra mange kommuner ble det argumentert mot denne endringen, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra kommunene og kartverket som skulle utrede dette nærmere.

Departementet fastholder hovedregelen – men åpner for unntak

8. april 2025 la departementet ut en artikkel på regjeringens hjemmeside der de holder fast ved at grenser som hovedregel skal registreres som rette linjer, men slutter seg til anbefalingen fra arbeidsgruppen om at dette ikke bør være en absolutt regel. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å registrere deler av et grenseforløp som en kurve. Det kan for eksempel være en grense som er ment å følge ytterveggen på en buet bygning, eller som er ment å følge et buet fortau.

Landmåleren har det endelige ansvaret for å avgjøre hvilke grensepunkt det er nødvendig å merke med grensemerker og i hvilke tilfeller kurve kan benyttes. En grense som er prosjektert som kurve eller bue, men som i terrenget fremstår som tilnærmet rett linje, bør ikke registreres som kurve i matrikkelen.

Kartverket har som følge av dette gjenåpnet for føring av geometritypen sirkelbue for nye grenser i matrikkelen.

Hovedregel og unntak

Som det framgår av departementets artikkel er hovedregelen at nye eiendomsgrenser må fastsettes og registreres som grensepunkt med rett linje mellom. Grenser som følger kurve, kan likevel føres som sirkelbue med radius (eksempel 2) eller som grense med mellomliggende kurvepunkter (eksempel 3 og 4) dersom landmåler finner det tjenlig. Begrunnelsen for dette valget bør komme frem av protokollen.

Etter en konkret vurdering skal landmåleren beslutte hvilke punkter det er hensiktsmessig å merke med grensemerker. Vurderingen gjøres i samråd med partene på oppmålingsforretningen. Matrikkelforskriften § 41 andre ledd forutsetter at grensepunktene koordinatfestes.
I arbeidet med å fornye matrikkelenhetsdelen av matrikkelen vil det bli gjort en ny vurdering av hvorvidt slik bue-funksjonalitet bør videreføres eller ikke. Kartverket ser fordeler ved en enklest mulig geometri slik det blant annet kommer frem i FKB.

Bakgrunn

Grensepunkt og grenser fastsettes konkret på oppmålingsforretningen med utgangspunkt i plan/ tillatelse der det er påkrevd, partenes medvirkning og mulighetsrommet kommunen gir for mindre tilpasninger.

Hovedregelen i matrikkelloven § 34 og matrikkelforskriften § 41 er at alle grensepunkter skal merkes med grensemerke. Matrikkelforskriften § 41 første ledd er endret ved at andre setning er flyttet til første setning i andre ledd. Ordlyden er endret fra "Grensemerker plasseres i alle knekkpunkter" til den nye formuleringen "Det skal plasseres grensemerke i alle grensepunkter".

KMDs vurderinger og grunnlaget for ny ordlyd finnes gjengitt i:

veileder til matrikkelforskriften (siste utgave er fra 11. februar 2021, side 91)

Til slutt i denne informasjonen er det aktuelle rettskilder. De relevante bestemmelsene er markert med kursiv.

Nærmere om grenser som følger kurver

Eiendomsgrenser som følger kurver kan være registrert på ulike måter. Illustrasjonene er utklipp fra matrikkelen og viser fire varianter.

Grensepunkter med rett linje mellom, der det er kort avstand mellom grensepunktene
Grenselinje som følger sirkelbue med en bestemt radius, mellom to grensepunkt
Grenselinje som følger terrengdetalj og har mellomliggende kurvepunkter
Eksempel på bue som er registrert som grense med kurvepunkter (kurve følger buer)

Eksempel 1 viser hovedregelen, rettlinjer mellom grensepunkt.

Eksempel 2: Sirkelbue er gjeninnført som lovlig geometritype ved føring av grense som følger kurve.

Kartverket har erfart at metoden med registrering av grenselinjer som sirkelbue er sårbar for deformasjon. Dette gjelder spesielt ved transformasjoner, slik det ble utført ved overgang fra NGO1948 til EUREF89. Konsekvensen ved transformasjon er at geometri for grenselinjen endres i forhold til opprinnelig registrering av grensen. Radius for buen endres i transformasjonen for at grenselinjen skal nå frem til grensepunktene i hver ende. Det kan i tillegg oppstå problemer ved tolking og presentasjon av geometri/grenseforløp, arealberegning, avrunding/antall desimaler, redigering og andre feilsituasjoner som slake buer eller overlappende linjer.

Eksempel 3: Grenser som følger terrengdetaljer, som eksempelvis veger og bekker, har tidligere ofte blitt registrert som kurve. Kurvegeometri er registrert som kurvepunkter med rett linje imellom og grensepunkt i hver ende av kurven. Kurvegeometri har normalt blitt hentet inn fra konstruksjonsdata (Felles KartBase) og ikke landmåling.

Terrengdetaljer kan endres over tid. For nye grenser som følger terrengdetalj anbefaler vi at landmåler benytter seg av hovedregelen for registrering av grenser vist i eksempel 1. Landmåleren har imidlertid det endelige ansvaret for valg av geometritype for registrering av grensen og avgjørelse om hvilke grensepunkt det er nødvendig å merke med grensemerker basert på partenes påstander og framlagt dokumentasjon i oppmålingsforretningen.

Eksempel 4: Buet geometri registrert som kurve. Departementet åpner for at det i enkelte tilfeller kan være hensiktsmessig å registrere deler av et grenseforløp som en kurve. Dersom eksempel 4 benyttes må det etableres nok kurvepunkter slik at fastsetting av grensen vil følge kurven slik den blir fastsatt på oppmålingsforretningen. Kurvepunktene kan genereres og koordinatbestemmes ut fra et grunnlag som eksempelvis kan være reguleringsplan eller vedtak.

Antall kurvepunkter og avstanden mellom disse vil være en skjønnsmessig vurdering fra landmåler, som skal sørge for at registreringen ikke medfører praktiske konsekvenser for grense eller areal i forhold til grunnlaget. Det enkelte kurvepunkt har ingen annen betydning enn å beskrive kurveforløpet.

Eksisterende grenser

Mange eksisterende eiendommer er etablert med geometri definert ved sirkelbue og radius (eksempel 2), eller som følger terrengdetalj med mellomliggende kurvepunkter (eksempel 3). Det har hele tiden vært åpning for å føre sirkelbuer og kurver når rettsgrunnlag fra eldre dokumentasjon (f.eks. målebrev) tilsier slik geometri.

Merking og måling av nye grenser som opprettes av jordskifteretten følger bestemmelsene i jordskifteloven § 6-29.

Se mer om dette temaet i matrikkelens føringsinstruks kapittel 4.7.7

Aktuelle rettskilder

I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, når uteareal til eigarseksjon er eintydig fastlagt med koordinatar, eller når det er løyve til dette etter § 10 fjerde ledd. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag som er godkjent av sentral matrikkelstyresmakt.

Anleggseigedom skal kartfestast på tilsvarande måte. For punktfeste skal festepunktet vere merkt og målt.

For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk.

Reglane om merking og måling gjeld tilsvarande for arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense.

Departementet kan gi forskrift om merking, måling og kartfesting av matrikkeleiningar, under dette om når grensemerking kan utelatast.

Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser, skal det brukes merker godkjent av Statens kartverk.
Det skal plasseres grensemerke i alle grensepunkter. Den som utfører forretningen kan utelate merking av et grensepunkt helt eller delvis når merking kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet. Der grensemerking utelates, skal grenseforløpet koordinatbestemmes og beskrives.
Kommunen skal fjerne grensemerker som er satt ned feil, eller som er satt ned ved oppmålingsforretning som blir nektet matrikkelført. Kommunen kan fjerne grensemerker som etter oppmålingsforretning eller sammenslåing av matrikkelenheter ikke lenger er del av en grense. Merker som fjernes, skal dokumenteres.
Grensepunktene skal koordinatbestemmes i geodetisk grunnlag godkjent av Statens kartverk. Det skal opplyses med hvilken målemetode og kvalitet koordinatbestemmelsen er gjort. Punktene skal måles med nøyaktighet som oppfyller krav i gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.
Måle- og beregningsarbeidene skal dokumenteres i samsvar med gjeldende standarder godkjent av Statens kartverk.

Første og andre ledd. Kartverket skal godkjenne grensemerker som benyttes i oppmålingsforretninger etter matrikkellova. Det kan bl.a. stilles krav til utforming, materialkvalitet og preging av tekst på grensemerkene. I noen tilfeller vil jordskifteretten utføre oppmålingsforretning på vegne av kommunen. Jordskifteretten bør likevel kunne benytte grensemerker godkjent for bruk av jordskifteretten dersom dette er hensiktsmessig.

Eksisterende gamle grensemerker (ulike typer jern osv.) kan beholdes dersom de på en varig, tydelig og sikker måte viser grensepunktet. Grensemerket må i så fall beskrives i matrikkelen.

I utgangspunktet skal alle knekkpunkt defineres som grensepunkt og merkes. Det omfatter også punkter på rettlinje som er knekkpunkt for tilstøtende matrikkelenhet. Det kan også settes ned merker på lengre rettlinjer dersom partene ønsker dette. Blir grenselinje mellom eksisterende matrikkelenheter avskåret av ny grenselinje ved fradeling, arealoverføring eller grensejustering skal det settes ned nytt grensepunkt som markerer fellespunktet for matrikkelenhetene i den nye grenselinjen. Unntak kan være nødvendig dersom ny grense skjærer en eksisterende grense som er omstridt. I slike tilfeller kan den nye grensa i stedet merkes med grensepunkt som angir retningen inn mot den omstridte grensa.

I de tilfeller knekkpunkter ikke kan merkes (for eksempel i vann og vassdrag) kan det som erstatning merkes med grensemerke som viser retningen på grensen. Supplerende grensemerker kan alltid settes ned der landmåleren finner det hensiktsmessig.

Punktfester skal i utgangspunktet merkes med godkjent grensemerke.

Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates. Så vidt mulig bør grensen i så fall merkes på annen måte, f.eks. kors i fjell eller nedslått bolt i plan med underlaget. Når grensemerking av nye grenser utelates som følge av kommunens vurdering, skal punktet så langt råd er merkes provisorisk med for eksempel maling, plugger eller liknende for at berørte parter skal kunne se grenseforløpet i terrenget.
Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste dersom punktet er bebygd.

Grensen er i utgangspunktet å regne som rette linjer mellom to grensepunkt. En grense som er prosjektert som kurve, må defineres med et tilstrekkelig antall grensepunkt slik at avvik mellom prosjektert kurve og definerte rettlinjer ikke får praktisk betydning. Det vil være opp til landmåleren å avgjøre om og eventuelt hvilke grensepunkt på slike strekninger som det er nødvendig å merke med grensemerker.

Bestemmelsen utfyller også matrikkellova § 10 fjerde ledd bokstav c som åpner for å opprette en matrikkelenhet selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket eller målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnyttingen av matrikkelenheten, og det ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av vedkommende grense.

I utgangspunktet skal alle grensepunkt som er omfattet av en oppmålingsforretning, merkes med grensemerker. Merker kan utelates når landmåleren vurderer det slik at merking kan være til vesentlig ulempe eller fare eller på annen måte er lite hensiktsmessig. Når merking utelates, skal grensepunktet koordinatfestes og dokumenteres, jf. matrikkelforskriften § 41.

Ny grense som skal følge en kurve, må fastsettes med tilstrekkelig antall grensepunkt på kurven slik at avviket fra en rett linje (pilhøyden) ikke har praktisk betydning. Det vil være opp til landmålerens skjønn å avgjøre hvor mange av punktene som det er nødvendig å merke med grensemerker. Ved påvisning av eksisterende grenser som er registrert som sirkelsegment i matrikkelen ved hjelp av tre punkt, må dette faktum legges til grunn. Ved klarlegging ved slik grense i oppmålingsforretning, bør dette skje ved at det fastsettes et tilstrekkelig antall grensepunkter på kurven som for nye grenser.

Del

Lokal matrikkelmyndighet

Eiendom