Siste oppdatering

Matrikkel-mandag

Matrikkel-mandag er en faglig digital møteplass for deg som jobber med matrikkelen. Her får du en oversikt over tilbudet og hvordan du kan delta.

Si din mening

Har du tilbakemeldinger til oss eller innspill til tema du ønsker skal tas opp så send oss en e-post til kartverksskolen@kartverket.no

Matrikkel-mandag er et faglig tilbud fra Kartverket med et ønske om å skape en digital møteplass. Tilbudet er åpent for alle, men vil spisse seg mot arbeidet som utføres av landmålere og saksbehandlere som fører matrikkelen.

Dette er ett av tiltakene for å bidra til økt datakvalitet i matrikkelen. Det er utviklet på bakgrunn av innspill i forbindelse med arbeidet med datakvalitetsstrategien og tilbakemeldinger fra deltagere på kurs i matrikkelføring.

Arrangementet settes opp som et nettmøte hvor lenke til registrering og deltagelse legges ut i denne artikkelen under den aktuelle datoen. Når du registrerer deg, får du automatisk tilsendt en e-post med kalenderavtale og lenke til teams. Vi har opplevd at avtalen havner i søppelposten, så vennligst sjekk denne hvis du ikke mottar noe.

Kalenderavtalen starter kl. 10:00 så du rekker å hente deg en kaffekopp eller strekke litt på beina før nettmøtet kl. 10:05. Møtene arrangeres mellom kl. 10:05 og 11:30.

Det vil ikke gjøres opptak. Alle som deltar er fri til å stille spørsmål underveis og delta under posten «Ordet er fritt».

4. mars: Matrikkeltilsyn

Hva sjekker egentlig Kartverket på matrikkeltilsyn? Denne mandagen vil Ivar Lindseth gå gjennom punkter som inngår i kontrollen av dokumentasjon fra oppmålingsforretninger og andre kontrollpunkter på tilsyn. Dette er fint å få med seg før ny målesesong starter og nye protokoller skal skrives. Vil du lese litt om Kartverkets tilsyn finner du det i nettartiklene:

Lenke til påmelding.

8. april: Fritidsbolig og matrikkelen - del 2

Denne mandagen ser vi på problemstillinger knyttet til føring av fritidsboliger og fritidseiendommer, blant annet bygningspunkt, FKB-bygning og kobling mot riktig matrikkelenhet.

Lenke til påmelding.

6. mai: Føring av fritidsboliger og andre bygninger i matrikkelen

Lenke til påmelding.

3. juni: Utskiftningsloven av 1821

Utskiftningsloven av 1821 gjaldt fram til 1859. Perioden er i liten grad omtalt i faglitteraturen, og utskiftninger fra denne perioden blir lagt fram i saker om eiendomsgrenser og rettigheter. I dette innlegget vil Per Kåre Sky, Lars August Hafting Kvestad og Børge Aadland gi en oversikt over omfanget, innholdet og kvaliteten på utskiftningene, og de fokuserer på det matrikkelfaglige perspektivet.

Bakgrunnsmaterialet er hentet fra boka «Utskiftningsloven 1821: Ulike perspektiver» som blir publisert i mai måned på Karnov forlag.

Lenke til påmelding.

Gjennomførte Matrikkel-mandager i 2024

6. februar: Fritidsboligprosjekt og datakvalitet
Denne mandagen tok vi for oss fritidsboligprosjektet og datakvalitet i matrikkelen. Fokuset var rollene som kommunene og Kartverket har i dette arbeidet, og hvordan øke datakvaliteten i matrikkelen.

8. januar: NS 3940:2023 og arealer i bygninger
I desember 2023 presenterte Norsk Standard den nye NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger. I matrikkelen skal noen av disse arealene føres - BYA, BRA og BTA. Denne mandagen såg vi på hva som står i standarden og hva som skal føres i matrikkelen.

Gjennomførte Matrikkel-mandager i 2023


9. januar: Jordskifte og matrikkel
Denne mandagen hadde vi med oss professor Per Kåre Sky til å fortelle om ulike typer jordskifte og hva jordskifteretten tar stilling til i sakene. Fra Kartverket gikk vi inn på den matrikkelfaglige siden av sakene.

6. februar: Utlevering fra matrikkelen
Matrikkelen inneholder opplysninger som mange kan ha behov for, men hva har vi egentlig lov til å gi ut til hvem? Denne mandagen snakket Hanna Jetlund Løvaas fra Kartverkets juridiske tjeneste om regelverket for utlevering av opplysninger fra matrikkelen. Grensen mot offentlighetsloven, og hvilke regelverk som skal anvendes i hvilke tilfeller var også en del av temaet denne mandagen.

6. mars: Kartverket er 250 år
Kartverket fyller 250 år i 2023. Fagarkivar Sidsel Kvarteig demonstrerte en ny portal for historiske kart og forklarte hvordan denne også kan være til nytte for kommunene. Karsten Lien som er saksbehandler for stedsnavn, viste hvordan historiske kart kan være nyttige i stedsnavnarbeidet, samt sa litt om den historiske bakgrunnen for at vi fikk en lov om stadnamn i 1991.

17. april: Anleggseiendom
Hva skjedde høsten 2022? Ble det en endring i regelverket eller en presisering av gjeldende? Arnulf Haugland og Leikny Gammelmo gikk gjennom relevant matrikkelregelverk, statistikk og eksempler på anleggseiendommer.

8. mai: Avtaletolkning og tolkning av gamle avtaler om eiendom
Avtaler og tolkning av avtaler er viktig i arbeidet med eiendom. Både for å forstå hva partene mente en gang for lenge siden, men også for å utforme nye avtaler som skal tolkes i fremtiden. Denne mandagen holdt førsteamanuensis Lisa Mattea Elvevold og professor Gunnar Kjetil Eriksen et foredrag om avtaletolkning generelt og tolkning av avtaler om eiendom spesielt.

5. juni: Ny bygningsmodell / klassifikasjonsregime for bruksenheter
En tverretatlig arbeidsgruppe ledet av Kartverket og KS, med representanter fra SSB, DiBK, Finans Norge, en kommune og Skatteetaten, har utviklet et forslag til nytt klassifikasjonsregime for bruksenheter. Denne dagen ble det presentert en smidig tilnærming.

4. september: Stedsnavn
Kartverket orienterte om de oppgavene kommunene og Kartverket har når saker om adressenavn og andre stedsnavn skal behandles etter lov om stadnamn. Det ble også gitt informasjon om de saksbehandlingsreglene som spesielt gjelder for samiske og kvenske navn.

2. oktober: Erfaringer fra innføring av atkomstpunkt
Dette temaet har vært presentert på matrikkel-mandag også tidligere, i november 2022. Siden den gang har vi utarbeidet nye analysefiler som er utvidet med avstandskriterier. Dette ønsker vi å informere mer om, herunder om viktige egenskaper i analysefilene. Vi erfarer også at det fortsatt er behov for tips i arbeidet med å etablere atkomstpunkt. Derfor vil vi ta en gjennomgang av eksempler på registrering av atkomstpunkt, både riktig og feil plassering.

6. november: Måle- og beregningsdokumentasjon
En viktig del av protokollen fra en oppmålingsforretning er dokumentasjon på målinger og beregninger. Denne mandagen fikk vi besøk av Helge Nysæter som til daglig underviser, blant annet i statistikk og eiendomslandmåling, på Høgskolen på Vestlandet. Han er forfatter av boken «Landmåling – regnemetoder» og presenterte i år en artikkel om lavkostnads metoder for å måle og beregne grensepunkter under FIG Working Week. Sammen med John Thomas Aalstad fra Kartverket ga Helge oss et innblikk i kravene til eiendomsmåling i dag og hvilke muligheter ny teknologi kan gi.

Lenke til artikkelen som ble presentert på FIG.
Lenke til boka.

4. desember: Eierseksjonering, matrikulering og tinglysing
Siste matrikkel-mandag før jul satte vi søkelyset på seksjonering. Det vil være matrikkelloven og tinglysing som setter rammene. Vi så på statistikk, praktiske eksempler og gjennomførte en kort demo av føring av en seksjoneringssak. Andre spørsmål vi stilte var om det er store endringer i den nye veilederen for forvaltningen? Og skal det kreves "retting etter § 18" eller reseksjonering? Bidragsytere denne mandagen var Wenche Mork, Bjørn Hellik Høimyr og Leikny Gammelmo.

Gjennomførte Matrikkel-mandager i 2022

2. mai: Vi starter opp Matrikkel-mandag
Første gangen er en myk start hvor vi tester den digitale løsningen, ønsker velkommen til Matrikkel-mandag, hva tanken bak er, hvordan bruke Kartverket sine ressurser og hvordan løse et matrikkelfaglig problem.

13. juni: Arealoverføring
Arealoverføring er en sakstype for å overføre arealer mellom eiendommer som grenser til hverandre. Det regnes også som et tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav m, og det må være gitt en tillatelse etter plan- og bygningsloven før det kan gjennomføres oppmålingsforretning og føres i matrikkelen. Sakstypen må som hovedregel tinglyses.
Vi tar for oss regelverket, og det blir mulig å stille spørsmål og dele meninger om styrker og svakheter ved denne sakstypen.

1. august: Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning
I matrikkelregelverket finnes det en mulighet for å kunne opprette en matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) på gitte vilkår. Dette krever både søknad og tillatelse. Gjennomføringen er underlagt lovpålagte frister.
MUF er ett av temaene i datakvalitetsstrategien og har ekstra fokus i 2022. Denne mandagen gikk vi igjennom regelverket og hvordan disse sakene føres i matrikkelen.

5. september: Søknad om autorisasjon
Denne mandagen tar vi for oss søknad om autorisasjon for de som ønsker å bli autoriserte eiendomslandmålere.
Les mer om autorisasjonsordningen i artikkelen Autorisasjon av eiendomslandmålere.

3. oktober: Protokoll fra oppmålingsforretning
En protokoll fra en oppmålingsforretning er et referat fra forretningen, som redegjør for grunnlaget og hva som skjedde. Den er også viktig for det videre arbeidet med for eksempel føring av matrikkelen. Hva skal en protokoll innehold? Hvordan praktiseres involvering av partene i protokollen? Kan vi gjøre protokollen bedre?

7. november: Adresse og atkomstpunkt
Adresser er viktig for å finne fram. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt. Dette kan benyttes i områder uten et klart vegsystem, så vel som i urbane strøk.
Det har vært mulig å registrere atkomstpunkt i matrikkelen siden 2021. Denne mandagen så vi nærmere på de ulike atkomsttypene og konkrete eksempler på bruk og registrering.

5. desember: Bygninger i matrikkelen
Denne mandagen tok vi for oss noen kjennemerker i bygningsdelen som arealer og bruksenheter, samt strømstøtteordningen. Dessuten så vi på innlegging av Kostraformål i matrikkelen og datakvalitet. Til slutt omtalte vi veien videre med ny informasjonsmodell for bygninger.

Del