Matrikkel-mandag

13. april: Jordskifte og matrikkel

Mandagen etter påske var jordskifte og matrikkel tema. Jordskiftedommer Axel Bjørklid ga et innblikk i jordskifterettens kompetanse, og presenterte en jordskiftesak der det ble behandlet en tvist om deling av fellesarealer i et eierseksjonssameie (JVVI-2020-119619-1). Deler av saken endte i Høyesterett, hvor det ble avklart jordskifterettens kompetanse til å gi pålegg til eierseksjonssameier om felles tiltak (HR-2026-398-A).

Jordskiftesaker har ofte en tett kobling til matrikkelen, og Wenche Mork gikk gjennom nyttige tips og triks for føring av slike saker.

2. mars: Administrative grenser og kretsar i matrikkelen

Denne matrikkel-måndagen såg vi nærmare på forskjellen mellom eigedomsgrensene og dei administrative grensene, og korleis ein går fram for å matrikkelføre kommune- og fylkesgrenser som har blitt endra gjennom oppmålingsforretning eller jordskiftesak.

Vidare såg vi på dei ulike kretsgrensene vi har i matrikkelen, og kva som er rutinene ved endring av dei. I tillegg hadde vi også eit føredrag om riksgrensa mot Sverige og Finland og fekk høyre meir om status i sakene knytt til riksgrenseoppgangen mot desse to landa.

12. januar: Datakvalitet 2026

Vi startet det nye året med datakvalitet. Hva ble gjort i 2025, hva prioriteres i 2026 og datakvalitetsstrategien.

1. desember: Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning

Denne mandagen tok vi for oss sakstypen matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (MUF). En sakstype som har sin hjemmel i matrikkelloven § 6 andre ledd.

3. november: Egenregistrering

Denne mandagen var det egenregistrering av opplysninger i Eiendomsregisteret som er tema. For å styrke datakvaliteten i registeret vil eiere og festere av bolig og fritidsbolig få mulighet til å registrere enkelte opplysninger selv, via den nye selvbetjeningsløsning fra Kartverket. Registreringen er frivillig, og målet er å øke kvalitet og utfyllingsgrad.

6. oktober: Kvalitetslister i fokus – SSB og Kartverket i samtale om samarbeid, historikk og utfordringer

Hvordan brukes kvalitetslistene, og hvorfor er de så viktige? Denne gangen møtte du både SSB og Kartverket, som gav en kort innføring i lister, historikk og aktuelle problemstillinger. Vi såg også nærmere på hvordan samarbeid bidrar til bedre datakvalitet i matrikkelen.

1.september: Endringer i matrikkelforskriften

Sommeren 2025 ble det vedtatt en rekke endringer i matrikkelforskriften. Flere av endringene er grunnlaget for å kunne åpne for egenregistrering av enkelte opplysninger i matrikkelen. Denne mandagen gikk Janne og Leikny igjennom endringene som trådte i kraft 1. august.

2. juni: Siste nytt om autorisasjonsordningen og arbeidet med datakvalitet i matrikkelen

Dette var siste matrikkel-mandag før sommeren og vi brukte anledningen til å se litt på hva som har skjedd i vår og hva som skjer fremover.

Vi tok også opp siste nytt om autorisasjonsordningen og om arbeidet med datakvalitet i matrikkelen.

5. Mai: Kvalitetsheving av matrikkelenheter uten eiendomsgrenser

Eiendomsgrenser har vært en viktig del av matrikkelen, og i 2025 er det fokus på matrikkelenheter med fritids- og boligbygninger. I kvalitetsprosjektet utarbeides lister til kommunene over eiendommer med fritids- og boligbygninger som ikke hadde teig i kartet, og lister der slike eiendommer kun hadde fiktiv avgrensning.

Denne mandagen gikk vi gjennom regelverk for å kunne rette slike mangler. Vi kom innom sakstypene oppmålingsforretning, retting, referanse til stedfestingsavtale og føring ut fra eldre dokumentasjon. Vi viste også noen eksempler på dokumentasjon, saksbehandling og føring.

7. april: Adressering og adkomstpunkt

Denne mandagen informerte Kartverket om utviklingen av nye analyser for å avdekke feil eller mistenkeligheter innenfor adresseområdet. Resultatet av analysene vil bli tilgjengeliggjort på Geonorge i etterkant av matrikkel-mandag.

I dag er 98,5 % av alle offisielle adresser i Norge vegadresser, men hvordan står det til med kvaliteten på disse?

• Er boligene adressert til vegen de faktisk har atkomst fra?
• Er det fortsatt adressert etter gamle prinsipper, slik at det er eiendommene – og ikke inngangene – som er adressert?
• Har det skjedd store ombygginger som har endret både antall innganger og plasseringen av disse?
• Stemmer adressekoordinaten med virkeligheten?

Avslutningsvis ble det gitt en statusoppdatering på registrering av atkomstpunkt, samt vist praktiske eksempler.

3. mars: Bygningsdelen i matrikkelen

Kristoffer Staff og Nancy Niemann ga et innblikk i status og planen videre for den nye bygningsdelen i matrikkelen. De delte konkrete utfordringer og løsninger knyttet til utviklingen av den moderniserte bygningsdelen. Dette inkluderte hvordan systemet tilrettelegger for at eiere lettere kan oppdatere utvalgte opplysninger om egne bygninger (egenregistrering). De snakket også om hva som skjer etter egenregistrering, og hva som inngår i den videre moderniseringen.

3. februar: Grensejustering og arealoverføring

Denne mandagen tok vi for oss regelverket for grensejustering og arealoverføring – to sakstyper som kan benyttes for å endre matrikkelenheter. Grensejustering blir ofte sett på som en enklere sakstype for mindre endringer, og krever ikke tinglysing. Likevel er det mye kommunen må huske på i slike saker.

Arealoverføring gjelder de større endringene, og har også vært tema i 2022. Derfor ble dette en oppfriskning og en kortere versjon denne gangen. Hele foredraget fra mandagen i 2022 vil bli delt i etterkant.

13. januar: Datakvalitet i 2025

Denne mandagen satte vi fokus på arbeidet med datakvalitet i matrikkelen 2025. Vi gjennomgikk indikatorene for datakvalitet og hvordan vi distribuerer arbeidslister og veiledning.

8. januar: NS 3940:2023 og arealer i bygninger
I desember 2023 presenterte Norsk Standard den nye NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger. I matrikkelen skal noen av disse arealene føres - BYA, BRA og BTA. Denne mandagen så vi på hva som står i standarden og hva som skal føres i matrikkelen.

6. februar: Fritidsboligprosjekt og datakvalitet
Denne mandagen tok vi for oss fritidsboligprosjektet og datakvalitet i matrikkelen. Fokuset var rollene som kommunene og Kartverket har i dette arbeidet, og hvordan øke datakvaliteten i matrikkelen.

4. mars: Matrikkeltilsyn
Ivar Lindseth gikk gjennom punkter som inngår i kontrollen av dokumentasjon fra oppmålingsforretninger og andre kontrollpunkter på tilsyn.

8. april: Føring av fritidsbolig og fritidseiendommmer
Denne mandagen sendte vi direkte fra Sundvolden. Arnulf og Leikny tok for seg problemstillinger knyttet til føring av fritidsboliger og fritidseiendommer, kobling mot riktig matrikkelenhet og spørsmål som er kommet inn. Andreas forklarte forholdet FKB har mot matrikkelen og muligheter for kvalitetsheving med fokus på fritidsboliger.

6. mai: Føring av fritidsboliger og andre bygninger i matrikkelen
Denne mandagen gikk vi gjennom føring av fritidsboliger og andre bygninger i matrikkelen.

3. juni: Utskiftningsloven av 1821
Utskiftningsloven av 1821 gjaldt fram til 1859. Perioden er i liten grad omtalt i faglitteraturen, og utskiftninger fra denne perioden blir lagt fram i saker om eiendomsgrenser og rettigheter. I dette innlegget gav Per Kåre Sky, Lars August Hafting Kvestad og Børge Aadland en oversikt over omfanget, innholdet og kvaliteten på utskiftningene, med fokus på det matrikkelfaglige perspektivet.
Bakgrunnsmaterialet er hentet fra boka «Utskiftningsloven 1821: Ulike perspektiver» som blir publisert i mai måned på Karnov forlag.

2. september: Jordsameie
Jordsameier er en historisk konstruksjon, og Kartverket mottar en rekke spørsmål om føring av disse og bygninger på dem. Denne mandagen gikk vi nærmere inn på hva jordsameier er og hvordan de skal føres i matrikkelen. Det ble også presentert hvordan bygninger på disse arealene skal knyttes sammen med matrikkelnummer.

7. oktober: Innsyn i matrikkeldata
Å lage en løsning for innsyn i og egenregistrering av data i matrikkelen er et tiltak for å øke datakvaliteten i matrikkelen. Denne mandagen fortalte teamet som jobbet med dette om utviklingen av løsningen ved bruk av brukerhistorier og hypoteser. De viste hvordan det kunne se ut for en bruker som fikk innsyn i data som var registrert eller manglet i matrikkelen, og fremhevet viktigheten av å ha et ensartet register når data vises og deles.

4. november: Kontroll og tilsyn i eiendomssaker
Denne mandagen tok vi for oss kontroll og tilsyn i eiendomssaker. Det ble gitt en kort introduksjon til temaet med matrikkelfokus fra Kartverket før Kamilla fra Kristiansand kommune snakket om kommunens kontroll i eiendomssaker – hvilke feil og mangler er mest vanlig? Deretter fulgte vi opp med Kartverkets tilsynsvirksomhet – hva kontrolleres ved et dokumenttilsyn? Til slutt fortalte Robert, også fra Kristiansand kommune, om kommunens kontroll med seg selv – hvordan sikre det gode arbeidet?

2. desember: Veggrunn - hvor går vegen, og hvem eier den?
Denne mandagen tok Torunn Roligheten Alme for seg Kartverkets rolle når det gjaldt veggrunn og matrikkel. Birgitte Akerhaugen gikk igjennom relevant regelverk for veggrunn, hvem som kunne godtgjøre å være eier, hvordan det kunne dokumenteres, og hva kommunen kunne forvente. Det ble også gitt et historisk tilbakeblikk, noe som var viktig for å forstå situasjonen den gang.

9. januar: Jordskifte og matrikkel
Denne mandagen hadde vi med oss professor Per Kåre Sky til å fortelle om ulike typer jordskifte og hva jordskifteretten tar stilling til i sakene. Fra Kartverket gikk vi inn på den matrikkelfaglige siden av sakene.

6. februar: Utlevering fra matrikkelen
Matrikkelen inneholder opplysninger som mange kan ha behov for, men hva har vi egentlig lov til å gi ut til hvem? Denne mandagen snakket Hanna Jetlund Løvaas fra Kartverkets juridiske tjeneste om regelverket for utlevering av opplysninger fra matrikkelen. Grensen mot offentlighetsloven, og hvilke regelverk som skal anvendes i hvilke tilfeller var også en del av temaet denne mandagen.

6. mars: Kartverket er 250 år
Kartverket fyller 250 år i 2023. Fagarkivar Sidsel Kvarteig demonstrerte en ny portal for historiske kart og forklarte hvordan denne også kan være til nytte for kommunene. Karsten Lien som er saksbehandler for stedsnavn, viste hvordan historiske kart kan være nyttige i stedsnavnarbeidet, samt sa litt om den historiske bakgrunnen for at vi fikk en lov om stadnamn i 1991.

17. april: Anleggseiendom
Hva skjedde høsten 2022? Ble det en endring i regelverket eller en presisering av gjeldende? Arnulf Haugland og Leikny Gammelmo gikk gjennom relevant matrikkelregelverk, statistikk og eksempler på anleggseiendommer.

8. mai: Avtaletolkning og tolkning av gamle avtaler om eiendom
Avtaler og tolkning av avtaler er viktig i arbeidet med eiendom. Både for å forstå hva partene mente en gang for lenge siden, men også for å utforme nye avtaler som skal tolkes i fremtiden. Denne mandagen holdt førsteamanuensis Lisa Mattea Elvevold og professor Gunnar Kjetil Eriksen et foredrag om avtaletolkning generelt og tolkning av avtaler om eiendom spesielt.

5. juni: Ny bygningsmodell / klassifikasjonsregime for bruksenheter
En tverretatlig arbeidsgruppe ledet av Kartverket og KS, med representanter fra SSB, DiBK, Finans Norge, en kommune og Skatteetaten, har utviklet et forslag til nytt klassifikasjonsregime for bruksenheter. Denne dagen ble det presentert en smidig tilnærming.

4. september: Stedsnavn
Kartverket orienterte om de oppgavene kommunene og Kartverket har når saker om adressenavn og andre stedsnavn skal behandles etter lov om stadnamn. Det ble også gitt informasjon om de saksbehandlingsreglene som spesielt gjelder for samiske og kvenske navn.

2. oktober: Erfaringer fra innføring av atkomstpunkt
Dette temaet har vært presentert på matrikkel-mandag også tidligere, i november 2022. Siden den gang har vi utarbeidet nye analysefiler som er utvidet med avstandskriterier. Dette ønsker vi å informere mer om, herunder om viktige egenskaper i analysefilene. Vi erfarer også at det fortsatt er behov for tips i arbeidet med å etablere atkomstpunkt. Derfor vil vi ta en gjennomgang av eksempler på registrering av atkomstpunkt, både riktig og feil plassering.

6. november: Måle- og beregningsdokumentasjon
En viktig del av protokollen fra en oppmålingsforretning er dokumentasjon på målinger og beregninger. Denne mandagen fikk vi besøk av Helge Nysæter som til daglig underviser, blant annet i statistikk og eiendomslandmåling, på Høgskolen på Vestlandet. Han er forfatter av boken «Landmåling – regnemetoder» og presenterte i år en artikkel om lavkostnads metoder for å måle og beregne grensepunkter under FIG Working Week. Sammen med John Thomas Aalstad fra Kartverket ga Helge oss et innblikk i kravene til eiendomsmåling i dag og hvilke muligheter ny teknologi kan gi.

4. desember: Eierseksjonering, matrikulering og tinglysing
Siste matrikkel-mandag før jul satte vi søkelyset på seksjonering. Det vil være matrikkelloven og tinglysing som setter rammene. Vi så på statistikk, praktiske eksempler og gjennomførte en kort demo av føring av en seksjoneringssak. Andre spørsmål vi stilte var om det er store endringer i den nye veilederen for forvaltningen? Og skal det kreves "retting etter § 18" eller reseksjonering? Bidragsytere denne mandagen var Wenche Mork, Bjørn Hellik Høimyr og Leikny Gammelmo.

2. mai: Vi starter opp Matrikkel-mandag
Første gangen er en myk start hvor vi tester den digitale løsningen, ønsker velkommen til Matrikkel-mandag, hva tanken bak er, hvordan bruke Kartverket sine ressurser og hvordan løse et matrikkelfaglig problem.

13. juni: Arealoverføring
Arealoverføring er en sakstype for å overføre arealer mellom eiendommer som grenser til hverandre. Det regnes også som et tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav m, og det må være gitt en tillatelse etter plan- og bygningsloven før det kan gjennomføres oppmålingsforretning og føres i matrikkelen. Sakstypen må som hovedregel tinglyses.
Vi tar for oss regelverket, og det blir mulig å stille spørsmål og dele meninger om styrker og svakheter ved denne sakstypen.

1. august: Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning
I matrikkelregelverket finnes det en mulighet for å kunne opprette en matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) på gitte vilkår. Dette krever både søknad og tillatelse. Gjennomføringen er underlagt lovpålagte frister.
MUF er ett av temaene i datakvalitetsstrategien og har ekstra fokus i 2022. Denne mandagen gikk vi igjennom regelverket og hvordan disse sakene føres i matrikkelen.

5. september: Søknad om autorisasjon
Denne mandagen tar vi for oss søknad om autorisasjon for de som ønsker å bli autoriserte eiendomslandmålere.
Les mer om autorisasjonsordningen i artikkelen Autorisasjon av eiendomslandmålere.

3. oktober: Protokoll fra oppmålingsforretning
En protokoll fra en oppmålingsforretning er et referat fra forretningen, som redegjør for grunnlaget og hva som skjedde. Den er også viktig for det videre arbeidet med for eksempel føring av matrikkelen. Hva skal en protokoll innehold? Hvordan praktiseres involvering av partene i protokollen? Kan vi gjøre protokollen bedre?

7. november: Adresse og atkomstpunkt
Adresser er viktig for å finne fram. Dersom adressepunktet ikke definerer atkomsten til adressen på en klar og entydig måte, skal kommunen i tillegg tildele et atkomstpunkt. Dette kan benyttes i områder uten et klart vegsystem, så vel som i urbane strøk.
Det har vært mulig å registrere atkomstpunkt i matrikkelen siden 2021. Denne mandagen så vi nærmere på de ulike atkomsttypene og konkrete eksempler på bruk og registrering.

5. desember: Bygninger i matrikkelen
Denne mandagen tok vi for oss noen kjennemerker i bygningsdelen som arealer og bruksenheter, samt strømstøtteordningen. Dessuten så vi på innlegging av Kostraformål i matrikkelen og datakvalitet. Til slutt omtalte vi veien videre med ny informasjonsmodell for bygninger.