Saker behandlet i Geodatarådet

For departementet er geodatarådet viktig for å få innspill og forankre mulige satsingsforslag på fagområdet. Rådet representerer både offentlig og privat sektor, samt akademia. Temaer det er aktuelt å involvere rådet i, er blant annet:

• Datadeling – bedre modeller for «toveis» datadeling mellom offentlig/privat.
• Skjerming av data av sikkerhetsmessige hensyn
• Geodata sin rolle i totalberedskapen
• Bruk av kunstig intelligens (KI) – utfordringer, nytteverdi og gode eksempler
• Lover og forskrifter – mye nytt kommer fra EU, eks. ODD (Open Data Directive) og HVD (High Value Dataset) data – konsekvenser?
• Rådet vil ha en rolle i forbindelse med utfordringer og implementering av nye regler.
• Muligheter for å videreutvikle samarbeid mellom offentlig, privat og Akademia?

 

Kunstig intelligens – Hvor vil geodata kunne ha betydning?

Mye av det vi omtaler som KI, er fortsatt på maskinlæringsstadiet og gir beslutningsanbefalinger. Geografisk data spiller en stadig større rolle som en plattform for mange anvendelser, og betydningen av kvalitetsdata øker for GeoAI.

Sikkerhet, ansvar, skade, sannhet, eierskap, opphavsrett, ytelse, kostnader, personvern og transparens er stikkord for videre drøfting og utvikling av kjøreregler for bruk av KI.

Nasjonalt geodataråd mener at bruk, kjøreregler og deling av data i lys av KI, må følges opp videre.

 

Grunnkart for arealregnskap

Norske kommuner og fylker jobber målrettet for å få på plass lokale og regionale arealregnskap. Nå er det laget et nytt nasjonalt grunnkart som sammenfatter informasjon om arealdekke, arealbruk og økosystemer. En standardisert metode gjør det enklere å overvåke endringer og sammenligne arealene på tvers av sektorer. Kartet vil gjøre kommunenes arbeid enklere, fordi kommunene ofte mangler nødvendig kompetanse og ressurser.

Erfaringene fra arbeidet med grunnkartet for arealregnskap kan overføres til flere områder ved at det samme grunnlaget kan brukes både lokalt, regionalt og nasjonalt. Også Nasjonalt geodataråd ser muligheter for at tilsvarende tverrsektorielt samarbeid kan videreutvikles og etableres etter tilsvarende modeller på andre områder.

 

Bruk av geodata i krise og beredskap

På oppdrag fra KDD skal Kartverket utarbeide en rapport om hvordan geografiske data har blitt anvendt under krisesituasjoner som har oppstått som følge av naturfare og sikkerhetshendelser. Kartverket skal også utarbeide forslag til tiltak for KDD, som kan bidra til bedre og enklere utnyttelse av geodata under fremtidige hendelser. En slik rapport om tiltak for økt og bedre bruk av geografisk informasjon i forbindelse med hendelser, skal kunne benyttes som grunnlag for interdepartemental dialog om tiltak.

Tilnærmingen gjelder fire punkter:

1. Behov for felles situasjonsbilde ved krisesituasjoner - Dette handler blant annet om å operere basert på samme og autorative geodata og kart
2. Bedre samhandling under krisesituasjoner skjer når aktørene har et godt bilde av situasjonen og kan planlegge og reagere basert på tilgang til gode beslutningsgrunnlag
3. Enklere tilgang til geodata. Data fra statlige aktører kan ofte bli fagtunge og komplekse for å tilfredsstille mange ulike behov.
4. Styrke kompetanse på bruk av geodata. Kart og geodata blir ofte trukket inn i hendelser for sent og med uklare oppfatninger om hvilke behov disse skal løse.

Nasjonalt geodataråd mener at et godt oppdatert tverrsektorielt situasjonsbilde har stor betydning for både forebygging og håndtering av krisesituasjoner. Videre utvikling av fellesløsningene i den geografiske infrastrukturen kan bidra sterkt til å forbedre dagens løsninger.

 

Informasjon om satsingsforslag for å styrke geografisk infrastruktur

Det pågår et arbeid om å styrke finansieringen av fellesløsningene i den geografiske infrastrukturen. Både kommuner, fylkeskommuner og statlige og private virksomheter er avhengig av disse digitale løsningene for å løse sine samfunnsoppdrag.

Problemet er at fellesløsningene i den geografiske infrastrukturen er utdaterte. Samtidig har mengden data som flyter gjennom løsningene og antall brukere av løsningene økt eksponentielt de siste årene. Økende mengde data som forvaltes og formidles, gir økte kostnader. Manglende investering over flere år har økt teknisk gjeld og nedetid. Samtidig har mengden uløste brukerbehov økt.

KDD har gitt Kartverket i oppdrag å foreslå en langsiktig bærekraftig styrings- og finansieringsmodell for fellesløsningene og tiltak for å bedre tilgang til geodata og dermed økt samfunnsøkonomisk verdi fra løsningene. Sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra Geodatarådet, Norge digitalt og Geovekst leverte Kartverket et satsingsforslag for 2025-budsjettet med en anbefalt styrings- og finansieringsmodell.

Et av vedleggene til satsingsforslaget er en samfunnsøkonomisk analyse utført av Menon Economics. Den viser dagens og økt fremtidig verdi hvis anbefalte tiltak blir gjennomført. Uten disse tiltakene vil enkelte løsninger enten måtte slås av eller få vesentlig redusert funksjonalitet og oppetid.

Anbefalinger og råd om ny nasjonal geodatastrategi

KDD har bedt Nasjonalt geodataråd om råd i arbeidet om ny geodatastrategi og se den sammen med ny digitaliseringsstrategi.

Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data
Hvordan påvirkes deling av geodata

Viderebruksutvalget foreslår en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Utvalget har tatt utgangspunkt i offentleglova med forskrift, åpne data-direktivet, rettsakten om datasett med høy verdi og dataforvaltningsforordningen. Åpne data-direktivet er en omarbeiding av det tidligere viderebruksdirektivet (PSI-direktivet).

Utvalget anbefaler å opprette et nasjonalt prioriteringsråd som kan gi råd i spørsmål om hvilke nasjonale datasett, utover det som følger av EUs krav, som skal tilgjengeliggjøres for viderebruk. Prioriteringsrådet bør inkludere representanter fra offentlig, privat og frivillig sektor og gi råd til nasjonale myndigheter og regjeringen.

Geovekst-forum har arbeidet med tre spørsmål knyttet til Open Data Directive (ODD) og High Value Datasett (HVD): 

1. Faller de mest detaljerte geodataene inn under HVD? 
2. Hvis nei på spørsmålet over: Faller de mest detaljerte geodataene likevel inn under ODD, og hvordan påvirker det muligheten til å ta betalt for dataene? 
3. Kan enkelte data, som faller under ODD og/eller HVD, allikevel unntas åpenhet med hjemmel i nasjonal sikkerhetslovgivning? 

 

Hav og kyst som tema for geodatarådet
Behov for samarbeid om kartlegging og utvikling av kunnskapsgrunnlag

Det er behov for et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til bærekraftig forvaltning av kyst- og havområder. Det er kamp om arealene for å kunne legge til rette for ressursforvaltning, næringsvirksomhet og sikker transport. Nå er det viktig å legge til rette for at både offentlige og private aktører har tilgang til oppdatert og nøyaktig informasjon. Dette krever et omfattende samarbeid mellom ulike sektorer.

Nasjonalt geodataråd har med dette satt hav og kyst på agendaen og vil sørge for at temaet blir tatt med i det videre arbeidet og i en eventuelt ny geodatastrategi. Behovet for betydelig bedre beslutningsgrunnlag i kystområdene, kan understøtte behovet for investeringer i kartlegging.

Status – satsingsforslag for styrking av geografisk infrastruktur

Satsingsforslaget om økt finansiering til fellesløsningene gikk ikke igjennom, men Kartverket fikk 30 millioner kroner til å opprettholde løsningene. Dette gjør det mulig å drifte fellesløsningene i 2025 og starte en begrenset del av det planlagte arbeidet med å videreutvikle dem.

Det er styret for Norge digitalt fellesløsninger som prioriterer og bestemmer bruk av midlene. For 2025 gjelder prioriteringene nødvendig vedlikehold av dagens løsninger, videre rydding og forenkling av fellesløsningsporteføljen, videre utvikling for ny arkitektur, samt noen utviklingsoppgaver særlig knyttet til forbedring av autorisering og brukertilgang.

Geodatarådet støtter Kartverket i det videre arbeidet med å kommunisere viktigheten av løsningene eksternt, og oppfordrer alle brukere og parter til å fremsnakke betydningen av fellesløsningene i møter med beslutningstakere.

Anbefalinger og råd om ny nasjonal geodatastrategi

Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030 har fått tittelen «Fremtidens digitale Norge». Den store visjonen er at Norge i 2030 skal være verdens mest digitaliserte land. Norge ligger i dag på en fjerde plass blant OECD-landene når det gjelder offentlig digitalisering.

Selv om utviklingen går bra, må styring og samordning forsterkes for å få ut flere gevinster. Det trengs en prioritering blant digitaliseringstiltak for å oppnå mer nytte av datadeling, utvikle kompetanse i offentlig sektor og fremme digital innovasjon som understøtter grønn omstilling.

Nasjonalt geodataråd støtter konklusjonen om at det bør utarbeides en ny nasjonal geodatastrategi, som er godt tilpasset nasjonal digitaliseringsstrategi og nye styringsstrukturer.

 

Kunstig intelligens (KI) og GeoKI

Maskinlæring og kunstig intelligens er teknologier som i stadig større grad kobles og benyttes opp mot geografiske informasjonssystemer. På den måten kan vi blant annet få tilgang til mer avanserte analyser og effektivisere arbeidsprosesser. 

Regjeringen øker forskningsinnsatsen på kunstig intelligens og digitale teknologier med minst én milliard kroner de neste fem årene. Hvordan kan Geodatarådet bidra til å løfte temaet og bidra til at GeoKI blir satt på dagsorden? 

Privat bransje oppfordrer til samarbeidsprosjekter for å utvikle data sammen med de som utvikler KI-teknologien for å treffe behovene. Her er det viktig å

• dele på data og kunnskap der teknologier og muligheter endrer seg raskt
• fremme smidig utvikling og tett samarbeid om kvalitet på KI-modeller
• sikre lett tilgjengelige data for kvalitetssystemer og treningsdata
• fremme standardisering
• benytte plattformer der KI-utviklerne er og utvikle fellestjenester og testbenker
• definere rammene for KI-løsninger og utvikle metoder for kildemerking av data
• utvikle kompetansen i bransjen gjennom eksempelvis dialogmøter og fagseminarer

 

Møte med statsråden, KDD

Nasjonalt geodataråd fikk anledning til å møte statsråd Erling Sand. Møtet dreide seg om bruk av geodata og den økende betydningen innenfor viktige samfunnsområder. Mye av dialogen handlet om behovet for et felles geografisk situasjonsbilde, kunnskapsgrunnlag på tvers de ulike sektorene og forvaltningsnivåene, samt betydningen av fellesløsningene.

 

NOU 2024: 14 - Med lov skal data deles - Oppfølging av høringsuttalelse

Geodatarådet sluttet seg til høringsuttalelsen som Geovekst-forum har utarbeidet til utredningen NOU 2024: 14 fra Viderebruksutvalget.