Overføre fast eiendom

Det er ikke mulig å reservere seg mot offentliggjøring av en eiendomsoverdragelse, for eksempel i en avis. Grunnboken er et offentlig register som alle har rett til innsyn i, og avisene kan fritt publisere opplysninger om endring av eierforhold og registrert kjøpesum.

Det eneste unntaket gjelder personer som har behov for beskyttelse og hemmelig adresse. Disse må ta kontakt med politiet som iverksetter tiltak som sikrer at navn og adresse behandles som fortrolig informasjon hos Kartverket. Navnet til personer som er beskyttet vil ikke være synlig i grunnboken, og vil heller ikke kunne publiseres i avisa.

Når skjøtet er tinglyst vil det hete at den nye eieren har fått grunnbokshjemmel til eiendommen. Når skjøtet er tinglyst har den nye eieren fått rettsvern for sin eiendomsrett. Det innebærer at eiendomsretten er beskyttet mot konkurrerende rettserverv, for eksempel hvis en annen person også mener at han er eier av eiendommen. 

En person kan få eiendomsrett til en eiendom uten å tinglyse det, men vil da ikke få rettsvern. Den ikke tinglyste eieren kan i verste fall miste eiendomsretten hvis hjemmelshaveren går konkurs.

Nei, kjøperen skal normalt ikke signere på skjøtet. Skjøte skal kun signeres dersom overdragelsen gjelder en eller flere boligseksjoner i et eierseksjonssameie. Kjøperen skal da signere på erklæringen i skjøtets punkt 7. Vi godtar bruk av fullmakt ved utfylling av punkt 7.

Dersom de innsendte dokumentene som skal tinglyses er riktig fylt ut, vil saksbehandlingstiden være 2 virkedager. Du må også regne med postgangen til og fra Kartverket. 

Hvis dokumentene du sender for tinglysing er spesielt kompliserte må du regne med lengre behandlingstid, men du vil få et brev fra oss når saken er ferdig behandlet.

Ja, hovedregelen er at eiendommer er konsesjonsbelagt. I mange tilfeller kan man fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet, og ikke søke om konsesjon. Dette må du avklare med kommunen før du sender dokumentene for tinglysing hos Kartverket.