Hopp til innhold

Rundskriv for Tinglysingen

6.1 Privat skifte

Problemstilling nr. 1

Hva menes med begrepene arving, legalarving, testamentsarving og legatar?

Begrepene defineres i skifteloven § 124.

  • Arving
    Med begrepet arving forståes enhver som etter lovens arvegangsregler (arveloven) eller siste viljeserklæring (testament) inntrer i avdødes etterlatenskaper helt ut eller etter et fastsatt forhold.
  • Legalarving
    Begrepet legalarving benyttes når det følger av loven at man er arving.
  • Testamentsarving
    Begrepet testamentsarving benyttes når man etter testament inntrer som arving.
  • Legatar
    Med legatar forståes enhver annen som ved siste viljeserklæring er tilsagt en fordel ved arvelaterens død. Det kan sondres mellom sumlegatar og gjenstandslegatar. Legatar skal ikke fremkomme på skifteattesten, men av skifteattesten skal det fremkomme at testament foreligger og dette skal innsendes ved tinglysing.


Problemstilling nr. 2

Hvem kan skrive under på hjemmelserklæringen?

Hjemmelen overføres fra avdøde til arvingene ved tinglysing av "Hjemmelserklæring i forbindelse med arv, skifte, uskifte". Skifteattest og et eventuelt testament skal legges ved.

Følgende personer kan skrive under på hjemmelserklæringen:

  • De arvinger som har påtatt seg gjeldsansvaret på vegne av de selvskiftende arvinger iht. skifteloven § 78. Hvem disse personene er vil fremkomme av skifteattesten.

eller

  • Dersom eiendommen skal overføres til en testamentsarving i henhold til testament, kan testamentsarvingen skrive under på hjemmelserklæringen alene, under den forutsetningen at han/hun har påtatt seg gjeldsansvaret iht. skifteloven § 78. Merk sondringen mellom testamentsarving og legatar (se problemstilling nr. 1). En legatar som er tilgodesett med den faste eiendom i et testament kan ikke underskrive på hjemmelserklæringen, fordi han ikke er arving og heller ikke kan påta seg ansvar for avdødes gjeld iht. skifteloven § 78.

eller

  • Alle arvinger som fremkommer av skifteattesten.

eller

  • Fullmektig for arvingene. De gjeldsovertagende arvingene kan gi fullmakt til en av arvingene eller til en utenforstående. Fullmakter i original, eller kopi med inneståelseserklæring, må legges ved. Les mer om krav til fullmakter i kapittel 4.

eller

  • Testamentsfullbyrder. En testamentfullbyrder er en som arvelater i testament oppnevner til å disponere over boet. Denne ansees som fullmektig i boet ved privat skifte. Dersom det er oppnevnt en testamentsfullbyrder vil det fremkomme av skifteattesten.

eller

  • Eiendomsmegler, megler, eiendomsmeglerfullmektig, advokat eller advokatfullmektig.


Problemstilling nr. 3

Skal tinglysingsmyndigheten aktivt kontrollere at innholdet i testamentet samsvarer med skifteattest, eventuelt hjemmelserklæringen?

En hjemmelserklæring skal som hovedregel være fylt ut med alle arvingene som fremkommer på skifteattesten. Disse personene er arvinger etter avdøde og representerer boet, jf. tinglysingsloven § 14. Se også tinglysingsavgjørelse A84-13. Dersom arvingene gjennom bobehandlingen kommer frem til at en av arvingene skal bli sittende med hele eiendommen/borettslagsandelen, eller at den skal selges til noen andre, sendes det inn et skjøte sammen med eller etter tinglysing av hjemmelserklæringen. Skjøtet signeres av de gjeldsovertagende arvingene.

Dersom en av arvingene er tilgodesett med eiendommen i et testament, kan eiendommen overføres direkte til denne personen i hjemmelserklæringen. I enkelte tilfeller kan bosituasjonen imidlertid tilsi at testamentet ikke skal følges, og da må man falle tilbake på hovedregelen om at eiendommen overføres til alle arvingene på skifteattesten som representanter for boet. Hvis dette skjer skal det foreligge skriftlig samtykke fra den som er tilgodesett i testamentet, med mindre vedkommende selv eller en advokat har underskrevet hjemmelserklæringen.

Tinglysingsmyndigheten skal i utgangspunktet ikke kontrollere om hjemmelserklæringen er fylt ut i henhold til bestemmelser i testamentet, men har anledning til å vurdere de enkelte sakene med et visst skjønn.


Problemstilling nr. 4

Hvordan skal hjemmelserklæringen fylles ut når den faste eiendommen er lengstlevendes særeie?

Det er bare lengstlevendes arvinger som arveberettiget til vedkommendes særeiemidler, dette følger av arvelovens § 26 første ledd, jf. § 28. Dersom det foreligger ektepakt må denne fremlegges sammen med skifteattest.

Hvis førstavdøde hadde særeie på den faste eiendommen og boet ble overtatt i uskifte, så er det kun førstavdødes arvinger som eiendommen skal fordeles mellom.


Problemstilling nr. 5

Hvilken dokumentasjon skal legges ved i skiftesaker for utenlandsk statsborger som er registrert med hjemmel til eiendom eller borettslagsandel i Norge?

Skifteordningen varierer fra land til land, og vi må vurdere dokumentasjonen som er vedlagt fra sak til sak. Som utgangspunkt bør dokumentasjonen vise hvem som er legitimert til å disponere over boets eiendeler, og hvem som er arvinger etter avdøde. Innsendelsen bør også henvise til hvilken instans i landet som kan bekrefte at dokumentasjonen er riktig.

Vi benytter norsk rett i forhold til dokumentavgiftsloven, det vil si at det gis fritak for de samme personene som ville fått fritak etter norsk rett.


Problemstilling nr. 6

Hvordan skal hjemmelserklæringen fylles ut når en gjenlevende samboer er en av arvingene i boet?

En gjenlevende samboer arver på visse vilkår fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter den avdøde samboeren, jf. arveloven § 28 b. Justisdepartementet har slått fast i en tolkningsuttalelse at samboeren er å regne som loddeier i boet i forhold til skiftereglene (JDLOV-2009-1466). Det innebærer at samboeren vil være oppført på skifteattesten sammen med øvrige arvinger/loddeiere.

Samboerens arverett er etter arveloven beløpsfastsatt, mens hjemmelserklæringen må fylles ut med ideelle andeler i brøker. Omgjøringen fra beløp til brøk vil variere etter den totale verdien i boet, og det er de gjeldsovertakende arvingene som er ansvarlige for at boet gjøres opp med riktig fordeling. Tinglysingsmyndigheten vil legge til grunn de brøkene som er gitt i hjemmelserklæringen uten videre kontroll av den totale verdien i boet.

Det kan også tenkes at samboerens arverett blir utlagt i andre verdier i boet, og det kan derfor også godtas at hjemmelserklæringen overfører eiendommen direkte til de øvrige arvingene i boet.


Problemstilling nr. 7

Kan de selvskiftende arvingene disponere over den faste eiendommen uten at grunnbokshjemmelen er overført til dem?

Det følger av tinglysingsloven § 14 at grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død.

Det følger av rettspraksis, juridisk teori og fast tinglysingspraksis at det må tinglyses hjemmelserklæring for arvingene før det skal anses godtgjort at rådigheten over eiendommen er gått over til dem i medhold av tinglysingsloven § 14. Arvingene vil ikke kunne få tinglyst dokumenter hvor de disponerer over eiendommen før hjemmelserklæringen er tinglyst, jf. tinglysingsloven § 13. Vi viser i denne forbindelse til Borgarting lagmannsretts avgjørelse RG 2012-257 og tinglysingsavgjørelsene TGLA -1979-2 og TGLA-1980-1, samt Austenå m.fl., Tinglysingsloven med kommentarer, 9. utg. (1990) s. 133-134 og Høgetveit Berg og BråthenOtterbech s. 188.
 

Til toppen