Rettsavgjørelser

Dom, kjennelse og rettsforlik

Normalt blir rettserverv tinglyst med samtykke fra innehaveren av grunnbokshjemmelen,dette følger av lov om tinglysing § 13 første ledd og lov om burettslag § 6-3 første ledd. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der innehaveren av grunnbokshjemmelen ikke vil bidra til at et gyldig avtalt rettserverv blir tinglyst. Den som påberoper seg rettservervet er da henvist til det ordinære rettsapparatet for å få bekreftet sin rett, jf. tinglysingsloven § 13 fjerde ledd.

Dersom rettighetshaveren vinner frem overfor hjemmelshaveren, kan Kartverket registrere rettservervet på bakgrunn av en rettskraftig dom. Vi aksepterer rettsavgjørelser fra alle rettsinstanser, inklusivt avgjørelser i forliksrådet og rettsforlik. Det er tilstrekkelig med en fraværsdom, så lenge denne er rettskraftig.

Ved vurderingen om en rettsavgjørelse kan tinglyses er det viktig at domsslutningen er klart formulert. Saksøker bør følgelig utforme sine påstander på en hensiktsmessig måte, jf. tvisteloven § 9-2 andre ledd, bokstav c.

Fastsettelsesdom

Fastsettelsesdommer slår fast om en rettighet eller rettsforhold foreligger eller ikke. En klart formulert fastsettelsesslutning er mest velegnet for tinglysing av et hjemmelsforhold eller en rettighet. En typisk slutning i en slik dom kan for eksempel være: "Peder Ås er eier av gnr. 1 bnr. 1 i Lilleåker kommune". Vi trenger da ikke noe skjøte, så fremt saksøkte er hjemmelshaver på den tid da tinglysing finner sted. Tilsvarende kan slutningen for eksempel være: "Peder Ås har rett til bilvei over gnr. 1 bnr. 1 i Lilleåker kommune." I slike tilfeller vil dommen gi grunnlag for å tinglyse veiretten uten at hjemmelshaver har undertegnet en særskilt erklæring.

Fullbyrdelsesdom

Motstykket til en fastsettelsesdom er fullbyrdelsesdom. En fullbyrdelsesdom går ut på at saksøkte skal foreta, unnlate eller tåle noe. I tvistesaker om eiendomsrett vil en typisk handleplikt være at saksøkte skal utstede skjøte på eiendommen.

Dersom dommens slutning er klart formulert og det går tydelig frem at saksøker er eier eller at alle materielle vilkår for å bli eier er oppfylt, vil vi kunne tinglyse dommen som hjemmelsdokument selv om saksøkte ikke har oppfylt sin plikt til å utstede skjøte.

I andre tilfeller kan det være bestemt at visse vilkår skal være oppfylt før fullbyrdelsen skjer, for eksempel at en viss sum må betales til saksøkte. Hvis det er avsagt en fullbyrdelsesdom og vilkårene for å bli eier ikke er oppfylt, følger det av langvarig tinglysingspraksis at dommen ikke kan tinglyses som hjemmelsdokument. I disse tilfellene krever Kartverket at det sendes inn et skjøte som er signert av hjemmelshaver, slik fullbyrdelsesdommen bestemmer. Det gjøres imidlertid unntak for de tilfeller der det fremlegges bevis for at betingelsene i dommen er oppfylt. En fullbyrdelsesdom kan være grunnlaget for en hjemmelsovergang dersom det er bevist at saksøker har oppfylt alle sine forpliktelser for å bli eier. Et eksempel på dette er kvittering fra bank på at kjøpesummen er deponert.

Ved tinglysing av rettsavgjørelser som overfører grunnbokshjemmel til fast eiendom, blir det beregnet dokumentavgift etter vanlige regler.

Les mer om dokumentavgift.

Dommen må være rettskraftig

Når en rettsavgjørelse er rettskraftig, kan den sendes til tinglysing som en bekreftet avskrift av rettsboken (rett kopi). Bekreftelsen på at det er tatt rett kopi, og at avgjørelsen er rettskraftig, må gjøres av en advokat eller av retten som traff avgjørelsen.

Les mer i rundskriv for tinglysing kapittel 10.1

Stevning

Mens en rettssak foregår kan det være nødvendig å gjøre omverdenen, og spesielt godtroende tredjemenn, oppmerksomme på at det pågår en rettssak om eiendommen eller rettigheter i eiendommen. En stevning kan da tinglyses for å imøtekomme behovet for publisitet, jf. tinglysingsloven § 19. En stevning er det formelle dokumentet som sendes inn til domstolen for å igangsette en sivil rettssak. Domstolen beslutter om hele stevningen eller et utdrag av den skal tinglyses ved en kjennelse. Send inn kjennelsen sammen med stevningen eller et utdrag av den til tinglysing.

For å slette stevningen fra grunnboken etter at rettssaken er avsluttet kan du sende inn en rett kopi av dommen i saken, uansett hva utfallet ble, for å dokumentere at det ikke lenger pågår noen rettssak. Vi vil da slette stevningen fra grunnboken.

Arrest, beslutning om hefte og midlertidig forføyning

Retten har anledning til å treffe avgjørelser om midlertidig sikring av krav på penger. Retten kan også treffe avgjørelser om midlertidig sikring av krav som går ut på annet enn betaling av penger.

Hvis man har behov for en rask og midlertidig sikring av et pengekrav, kan man gå til domstolen for å få en avgjørelse på om kravet kan sikres ved arrest etter reglene i tvisteloven kapittel 33. For krav som oppstår i forbindelse med en straffesak, kan retten treffe beslutning om hefte etter straffeprosessloven § 217.

Dersom det oppstår et krav som går ut på noe annet enn betaling av penger, kan retten treffe en avgjørelse om midlertidig forføyning etter reglene i tvisteloven kapittel 34.